
Det er i tider som nå barna trenger politikere.
Revidert nasjonalbudsjett 2025 og kommuneproposisjonen viser ansvarlighet, men bommer på det viktigste: trygghet og støtte for barn og unge i skole og barnehage, mener Skolelederforbundet.
Fremtidens skole må forene demokratiske verdier, teknologiens potensial og et sterkt fokus på fellesskap.Av Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet.
I november 2024 tok den norske regjeringen initiativ til å opprette et offentlig utvalg for å vurdere skolens rolle og betydning i samfunnet. Mandatet til utvalget er å undersøke hvilke forventninger og behov samfunnet har til skolen i møte med nye utviklingstrekk og utfordringer som kan true fellesskolens fundament. Målet er å skape en bred diskusjon og gi en tydelig forståelse av hvordan skolen kan opprettholde sitt samfunnsmandat samtidig som den tilpasser seg fremtiden.
En av skolens viktigste oppgaver er å gi elevene en forståelse av demokratiske verdier, deres rettigheter og plikter som borgere. Gjennom demokratisk utdanning utvikler elever ferdigheter i kritisk tenkning, kildekritikk og respekt for ulike meninger. Dette gir grunnlaget for et inkluderende og rettferdig samfunn der alle deltar aktivt i beslutningsprosesser som påvirker deres liv.
Demokratiske verdier styrkes når skolen skaper arenaer for dialog og samarbeid på tvers av bakgrunn og perspektiver. Dette innebærer også å lære elevene hvordan de kan navigere i et informasjonssamfunn preget av teknologi og algoritmestyrte plattformer. Elevene må forstå hvordan informasjon påvirker deres tanker og handlinger, og skolen må sikre at kritisk refleksjon blir en naturlig del av læringsprosessen.
Teknologi, inkludert kunstig intelligens (KI), har potensial til å revolusjonere måten elever lærer på. Interaktive og tilpassede læringsverktøy gir nye muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn. Ved riktig bruk kan teknologi bidra til å redusere ulikheter, tilby ressurser og informasjon som tidligere var utilgjengelig, og forbedre læringsopplevelsen for den enkelte elev.
Samtidig medfører teknologi også risiko. Elever kan bli passive mottakere av informasjon i stedet for aktive deltakere i læringsprosessen. Hvis algoritmer og KI ikke håndteres med forsiktighet, kan det føre til ensretting, feilinformasjon og manglende kritisk refleksjon. Derfor er det avgjørende at skolen gir elevene verktøy for å forstå, analysere og vurdere informasjonen de møter – og hjelper dem til å bli informerte og engasjerte borgere i et digitalt samfunn.
Dagens skole er av flere hevdet å være for individorientert med et manglende felles fundament. Argumenter for denne påstanden er at skolen igjen må bygges rundt verdier som fellesskap, normer og rutiner som gjelder for alle. Dette fremmer samarbeid og en felles identitet, og skifter fokuset fra «jeg» til «vi». Denne tilnærmingen er særlig viktig for å skape en skole som inkluderer, engasjerer og forbereder elevene på et samfunn basert på demokrati og fellesskap.
For å realisere denne visjonen er tydelig og målrettet ledelse avgjørende. Dialogen mellom partene på ulike nivåer må sikres, slik at forventninger klargjøres og avklares. Avklarte forventninger bidrar til å skape et miljø som styrker ledere, lærere og øvrige ansatte i deres arbeid, samtidig som det gir elever og foresatte mulighet til å ha klare forventninger til skolen. Dette skaper en tosidig og gjensidig relasjon som fremmer samarbeid og forståelse. God og inkluderende ledelse bidrar til at skolens overordnede mål nås, samtidig som det profesjonelle fellesskapet styrkes.
Godt lederskap er avgjørende for å forberede skolen på fremtidens behov. Ledere må gis autonomi til å ta beslutninger som gagner elever og ansatte, samtidig som de styrkes med tilstrekkelige ressurser og støtteapparat. Ifølge Stortingsmelding 34 (2023-2024), «En mer praktisk skole», er godt lederskap en forutsetning for å bygge robuste fagmiljøer, fremme samarbeid og støtte lærerne i deres arbeid.
Kommunene spiller en sentral rolle i å legge til rette for gode ledernettverk og samarbeid på tvers av skoler. Ved å inkludere skoleledere i politiske prosesser som påvirker sektoren, kan kommunene bidra til å forankre nasjonale mål i lokale prioriteringer. Dette styrker fellesskapet og sikrer at skolen utvikler seg i tråd med samfunnets behov.
Fremtidens skole må forene demokratiske verdier, teknologiens potensial og et sterkt fokus på fellesskap. Ved å kombinere dette med tydelig ledelse og en målrettet innsats, kan vi bygge en skole som ikke bare opprettholder sitt samfunnsmandat, men også fornyer det.
Utvalget har fått et viktig oppdrag, men vi kan ikke vente på rapportens anbefalinger alene. Det er gjennom umiddelbar handling og samarbeid at vi kan møte utfordringene nå – for vi vet hvor skoen trykker. Det er vår plikt som samfunn å gi kommende generasjoner det beste utgangspunktet for livslang læring og meningsfull deltakelse i et stadig mer komplekst samfunn.