Noen rektorer bryter loven hver dag

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, heter det i ordtaket. Fullt så ille er det neppe for rektorene her i landet, men det er et snev av sannhet i det gamle ordtaket likevel, skal vi tro forskere og partene i skoleleder-arbeidslivet. For det mangler ikke på gode intensjoner og ønsker hos politikere, skoleeiere og samfunnet om å skape den gode norske skolen. Alle vil ha en fremragende skole! Men rektorene, som har et ansvar for at intensjoner blir til faktisk drift og utvikling av skolen, roper varsko.

Forsker Linda Hye og professor Morten Øgård ved Universitetet i Agder har studert skoleledelse og offentlig forvaltning i en årrekke, og har blant annet gjort flere studier på oppdrag fra Skolelederforbundet. Hye og Øgård forteller at rektorene drukner i oppgaver, krav, utredninger og lover. Forskerne mener situasjonen er blitt så alvorlig at det går utover kvaliteten i skolen.

Skoleledere stiller sarkastisk spørsmål om hva de skal forvente at de må endre neste mandag. Eller, enda verre: «Hvilken lov skal jeg bryte i dag?»

23 meldinger og utredninger

Under et skolelederseminar i fjor gjorde de to forskerne en uformell opptelling der de fant at det i perioden 2020-2024 var kommet hele 23 stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om skole, barnehage og skolefritidsordningen. Uavhengig av departement.

Tiltak som gjelder pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT), barnevern, videregående skoler, universiteter og høyskoler var ikke med i opptellingen. Det var heller ikke utredninger og meldinger som er sektorovergripende, og som berører oppgaver og utvikling i skolen på ulike vis.

– Staten forlanger også at kommunene skal være aktive skoleeiere, så dermed initierer også kommunene ulike reformer og forsøk. Alt dette, både på nasjonalt og regionalt nivå, er gjennomsyret av gode intensjoner, men det tas en masse beslutninger om norsk skole som ikke er gjennomtenkte. Det er ingen skoleleder som klarer å holde seg orientert om alt dette. Det er tusenvis av sider! sier Morten Øgård.

Hye forteller om skoleledere som sarkastisk stiller spørsmål om hva de skal forvente at de må endre neste mandag. Eller, enda verre: «Hvilken lov skal jeg bryte i dag?»

En studie fra 2023 viser at rektorenes sterkeste motivasjonsfaktor er «å forme og hjelpe barn og unge», og deretter å yte faglige bidrag overfor medarbeiderne.¹ For den som drømte om å bli rektor, var det med andre ord neppe paragrafgranskning og rapportskriving som var drømmen.

Mange rektorer kjenner på gapet mellom samfunnets og politikeres ambisjonsnivå for skolen på den ene siden og de rammevilkårene rektorene faktisk har til rådighet i hverdagen på den andre.– Det spriket gjør mange søvnløse.

Rektorhverdag

Robert Flataas er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim; en stor ungdomsskole med rundt 430 elever som også er mottaksskole for nyankomne elever fra andre land. I tillegg til å være rektor sitter Flataas i bystyret i Trondheim for Høyre og i styret til Skolelederforbundet. Den dagen vi snakker sammen på telefon, har klokka rukket å bli ett. Han forteller om et vidt spekter av oppgaver, tenker seg om, og begynner å ramse opp det han har vært borti av lovverk så langt denne dagen:

– Opplæringsloven, arbeidsmiljøloven, jeg har vært innom offentlighetsloven, forvaltningsloven, barnevernkonvensjonen og HMS; det er også arbeidsmiljøloven. Dette er noe av det jeg har holdt på med i dag. I tillegg har vi diskutert arbeidstidsavtalen til lærerne og leirskoleavtalen, et avtaleverk som handler om det å dra på tur, sier Flataas.

Han forteller om et vidt spekter av oppgaver, og at det går mye tid til rapportering om eksempelvis økonomi, ressursbruk, hvilken kompetanse skolen har, hvilken kompetanse de mangler, tilpasset opplæring og mange andre ting. Han mistenker at mye av informasjonen som etterspørres allerede ligger i andre systemer, og at det er mye dobbeltrapportering.

– Vi rapporterer mye uten at vi får tilbakemelding om hva som skjer med informasjonen, sier rektoren.

Kvelden før var han på møte i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Der fortalte han om den økonomiske situasjonen i kommunen, og for Huseby som skole, neste år.

– Jeg sa at det vil bli endringer, men at vi fortsatt skal levere en god skole til ungenes dere, sier han, og forklarer at han er opptatt av å være tydelig i kommunikasjonen. Han erfarer at han da møter større forståelse hos de foresatte.

Robert Flataas kjenner skolene i Trondheim, og opplever at mange rektorer kjenner på gapet mellom samfunnets og politikeres ambisjonsnivå for skolen på den ene siden og de rammevilkårene rektorene faktisk har til rådighet i hverdagen på den andre.

– Det spriket gjør mange søvnløse.

«Landet der ingen ville bli rektor»

Skoleledere på Askøy startet i fjor «Lederbrølet», et opprør og varslingsbrev tuftet på bekymringer rundt lederflukt, økt arbeidsmengde og kvaliteten i skolen. Opprøret spredte seg, og NRK meldte i slutten av mai om rektorprotester fra 20 ulike steder i landet.² Skolelederforbundet har i flere omganger slått alarm om hvor vanskelig det er å få kvalifiserte søkere til rektorstillinger. Utdanningsforbundet får tilbakemeldinger om det samme fra sine skoleledermedlemmer, og KS – kommunesektorens organisasjon på arbeidsgiversiden – bekrefter situasjonen:

– Vi har utfordringer med å rekruttere rektorer og skoleledere, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.

Ifølge KS-direktøren handler det mye om det arbeidspresset rektorene står i. Hun bruker ikke ordet «krise», men det gjør Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet. I 2022 skrev han Aftenposten-kronikken «Landet der ingen vil bli rektor». Johannessen mente det var rektorkrise i 2019, han mente det samme i 2022 og han mener det er krise nå.

– Det er vanskelig å få skoleledere til disse funksjonene, og vi ser at rektorer er kortere tid i stillingene sine før de slutter. Vi hører også historier om rektorer som er sykmeldte i lang tid, sier han.

Inger Grødem Haraldsen, leder for «Sentralt lederråd» i Utdanningsforbundet, deler denne virkelighetsbeskrivelsen.

– Mange av disse rektorene trives egentlig i jobben sin, men de ytre rammene gjør at de ikke klarer å stå i det, sier hun, og viser til at «Lederbrølet» er et opprør fra rektorer som nå mener at nok er nok.

52,4 prosent av de spurte mellomlederne svarer at de ikke kan tenke seg å søke en rektorstilling i fremtiden.

Arbeidsbelastning og ansvar

Det finnes ikke statistikk på hvor mange rektorstillinger som har stått ledige de siste årene, eller hvor mange disse stillingene som må lyses ut flere ganger før de blir besatt. Et kjapt søk viser imidlertid at det i skrivende stund er lyst ut 16 ledige rektorstillinger på Finn.no.

I 2019 ble det imidlertid gjort en undersøkelse på vegne av Skolelederforbundet hvor 49 prosent av de spurte mellomlederne sier at de ikke kan tenke seg å søke en rektorstilling.³ 29 prosent er usikre. I «Mellomlederundersøkelsen 2021» gjentas funnet.⁴ Her svarer 52,4 prosent av de spurte at de ikke kan tenke seg å søke en rektorstilling i fremtiden. 15,9 prosent er usikre. I 2021-undersøkelsen skriver forskerne at når mindre enn en tredjedel av de 697 mellomlederne i utvalget kan tenke seg en karriereutvikling mot rektorposisjonen, så må det det «sies å være et alarmerende funn med tanke på rekrutteringen».

Når mellomledere ikke ønsker å bli rektor, handler det ifølge den samme undersøkelsen særlig om arbeidsbelastning, ansvarsbelastning, en krevende bred ferdighetsprofil for å lykkes som rektor, «overlast» av administrative oppgaver sammenholdt med mangelfulle støttesystemer fra skoleeiers side, krysspress og ekstern kontroll.

7 av 10 melder om høyt arbeidspress

En god del av de mange studiene og undersøkelsene om skoleledelse er gjort på oppdrag for Skolelederforbundet, som samler dokumentasjon for å nå fram til politikerne. Ifølge forbundets leder, Stig Johannessen, har rektorrollen forandret seg de siste årene, mye fordi det er kommet til mange flere forvaltningsoppgaver, lover og forskrifter til. Det er også blitt en økt «rettsliggjøring», der elevene har flere lovfestede rettigheter. Samtidig har rektor gjennom opplæringsloven det faglige og pedagogiske ansvaret for skolen.

I rapporten «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?» fra 2023 svarte nesten 70 prosent at arbeidspresset i stillingen var på grensen til det uforsvarlige eller svært høyt.¹ I samme studie ble imidlertid rektorene spurt om trivsel, og her viser svarene at et stort flertall av dem trives i jobben.

Men hvordan har det seg at 70 prosent forteller om et så stort arbeidspress, mens flertallet likevel trives i jobben? Stig Johannessen har ikke sett norsk forskning på dette, men han tror at strikken til slutt strekkes for langt. Han forteller at forskning fra Finland viser at rektorene trives i jobben, men at mange sliter seg ut, blir sykmeldte og slutter. Johannessen sitter i styret i det europeiske skolelederforbundet, ESHA, og han forteller at de i mange land ser den samme trenden: Økt arbeidsbelastning, mindre ressurser og en stressende jobbhverdag gjør at mange rektorer heller vil jobbe med noe annet.

Skutlaberg sier til VG at hun ble overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp jobben sin fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende.

«9A»-sakene

Hva er så grunnen til at hele 70 prosent svarte at arbeidspresset er svært høyt eller på grensen til uforsvarlig? Ifølge rektorene i undersøkelsen er krevende elevsaker i henhold til kapittel 9A i opplæringsloven belastningsfaktor nummer én. «9A», paragrafen som fra 1. august i fjor ble til paragraf 12 i opplæringsloven, handler om plikten til å sikre at elever har rett til et trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring; og innbefatter blant annet saker om mobbing. Ifølge den samme undersøkelsen ligger «andre lover og forskrifter som er vanskelige å håndtere i praksis» på andreplass på belastningslisten. «Skole-hjem-samarbeid» er nummer tre.¹

Kristin Belt Skutlaberg har i en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo dybdeintervjuet 18 rektorer om rektorers rolle i langvarige skolemiljøsaker; såkalte 9A-saker. Halvparten av dem sluttet i jobben. Flere og langvarige mobbesaker var en hovedårsak, skriver VG.⁵ Ifølge Skutlaberg er det summen av et stort arbeidspress med møter, dokumentasjon, tidspress, institusjonelt press og emosjonelt press som gjør at halvparten av rektorene velger å gå av, eller å skifte jobb. Hun beskriver rektorenes konflikter med foreldre om sakenes innhold og tiltak som svært krevende. Foreldrene det gjelder er få, men ressurssterke, rettighets- og kundeorienterte.

Skutlaberg sier til VG at hun ble overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp jobben sin fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende.

– Individualisering

Sakene rektorene jobber med har ofte både «en menneskelig» og «en administrativ» side. Flere forhold enn før er rettighetsfestet; herunder retten til et trygt og godt skolemiljø. Når rektorene får saker som handler om disse rettighetene på sine bord, krever det ofte både et forvaltningsvedtak og en saksbehandling som må kvalitetssikres og skal kunne etterprøves, forklarer Stig Johannessen.

– Kravet til forvaltning og kvalitet har økt, og det er på mange måter bra, men det er ikke ressurser til å følge det opp. Har du en elev med 9A-sak, det vil si paragraf 12 i den nye loven, pluss en ansatt som skal følges opp etter avtalen om inkluderende arbeidsliv og de «vanlige» lovpålagte samarbeidsmøtene, så har du ikke mer tid den dagen. Da jeg jobbet som rektor, pleide jeg litt flåsete å si at det var først fredag klokken halv to jeg som rektor hadde tid til å reflektere over skolens pedagogiske utvikling, men da var alle gått hjem.

Johannessen mener at rettsliggjøringen også fører til økt individualisering. Foreldrene kommer til skolen og ønsker det beste for sitt barn. De ønsker å ivareta barnets rettigheter. De som er skoleledere har imidlertid et ansvar for alle, og må gjøre en avveining.

– Ja, det er en rettighet, men alle de andre har også rettigheter. Slike dilemmaer må forklares og tas hensyn til. Dette er også noe det må brukes tid på, sier Johannessen, og skynder seg å legge til at han ikke klandrer foreldrene.

Han mener at foreldresamarbeidet er viktig, og gjentar igjen at det er tiden og ressursene som er problemet.

På spørsmålet «Hvor ofte vil du si at du og din skole bryter loven på grunn av manglende ressurser, svarer 10,2 prosent «hver dag».

Bryter loven

I en ny medlemsundersøkelse om skoleøkonomi fra Skolelederforbundet fra i fjor sommer svarer 62,7 prosent av de spurte skolelederne at skolen deres ikke har tilstrekkelig økonomi til å gi et fullverdig og forsvarlig tilbud til elevene.⁶ 62 prosent oppgir at de har fått redusert budsjettene sine for 2024/2025. På spørsmålet «Hvor ofte vil du si at du og din skole bryter loven på grunn av manglende ressurser, svarer 10,2 prosent «hver dag». 18,1 prosent mener de bryter loven hver uke og 18,6 prosent oppgir at de bryter loven hver måned. Det vil si at nesten halvparten, 47 prosent, av skolelederne forteller at de bryter loven hver måned eller oftere.

– Når skolelederne svarer at de må bryte lover så ofte, så er det klart det påvirker motivasjonen, sier Johannessen.

Inger Grødem Haraldsen hører samme typer historier fra skoleledermedlemmer i Utdanningsforbundet. De forteller om en hverdag med mange oppgaver og for lite ressurser til å gjøre jobben med å drive skoleutvikling og være pedagogisk leder. Det går for mye tid til rapportering, og rektorer forteller at de må bryte lovverket.

– Et eksempel på lovbrudd er manglende vedtak som angår barn med spesielle behov, fordi det ikke er økonomi til å iverksette de tiltakene barna har rett på for å få tilrettelagt opplæring. Det er ikke bra for barna det gjelder, og det er ikke bra for klassemiljøet. Vi mener alle barn, unge og voksne skal ha rett til kvalifiserte lærere, at lærerne skal ha tilstrekkelig tid og at laget rundt elevene må styrkes. Det trengs også styrking av skolelederressurser til lederoppgavene, sier Grødem Haraldsen.

Rektor og portvokter

Rektor Robert Flataas i Trondheim omtaler seg selv som en portvokter, og er opptatt av at han selv og andre skoleledere må tørre å si at primæroppgaven er opplæring. Det han selv opplever som mest krevende i rektorhverdagen, er de økonomiske begrensningene, men han forsøker likevel å ha «et utvidet perspektiv».

– Vi må akseptere, også i skole, oppvekst og utdanning at kommuneøkonomien er som den er. Selv om jeg kunne tenkt meg videre rammer, må jeg se på min egen organisasjons praksis.

Vi skal gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud innenfor de økonomiske rammene vi har, sier Flataas, som til daglig står i et krysspress mellom skoleeierne som mener noe, politikerne som mener sitt, de ansatte og elevene.

– De viktigste for min del, elevene, mener ofte ikke så mye. Det er vi som må tale deres sak.

Når Flataas skal prioritere ressursene tenker han som så: Elevene og opplæringen prioriteres først, det som er lovpålagt prioriteres foran det som ikke er lovpålagt. Selv om varm skolemat og mange andre gode tiltak hadde vært positivt, så er rektoren klar på at det ikke er penger til alt og at ressurser i klasserommet er viktigst.

– Det er viktig for meg å bruke hver krone så riktig som mulig. Gjør jeg det, kan jeg snakke med min sjef og fortelle at eierens ambisjoner er langt høyere enn det dagens rammevilkår gjør at vi kan få til. Da kan jeg si at for å få de to til å møtes, så må enten rammene økes eller ambisjonsnivået senkes.

Flataas sier han også er portvokter mot mange forespørsler som kommer til skolen, blant annet fra forskere, masterstudenter, skoleeier og andre som spør om skolen vil delta i gode prosjekter. Det er mye av det, og han sier ofte nei. Elevenes opplæring er viktigst.

Føler seg alene

Forsker Linda Hye forteller at de som forskere er ekstra opptatt av å forstå den delen av rektorkrisen som handler om at rektor ikke får lov til å være rektor; i betydningen at de får bruke nok tid på å utvikle læring blant elever og medarbeidere. I studien «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?», som Hye gjorde sammen med professor Morten Øgård og Harald Baldersheim, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder, svarer 47 prosent av rektorene at de opplever at de blir toppstyrt.¹

– De blir sittende i en skvis mellom begrenset beslutningsmyndighet og veldig mye toppstyring og rapportering, sier Hye, og viser til at det i neste omgang er en klar sammenheng mellom opplevelsen av handlefrihet og rektors evne til å prioritere utvikling i skolen. Noe som igjen betyr mye for skolens resultater.

I den samme studien rapporterer 29 prosent av rektorene om et «disharmonisk organisasjonsklima». Det vil si at presset overstiger den støtten som er tilgjengelig. Ifølge forskerne møter rektorer stadig flere situasjoner hvor de har behov for støtte, eksempelvis for å ivareta elevers rettigheter og gjennomføre saksbehandling og dokumentasjon på en god måte.

– Er det ikke positivt at elevene har fått rett til et godt og trygt skolemiljø?

– Jo, men utfordringen er at det er kompliserte problemstillinger som rektor ofte er alene om å håndtere, selv om det hadde vært en fordel om det hadde vært flere aktører inne for å løse elevsituasjonen. Dette er situasjoner som sliter på rektorene, sier Hye.

Rektorer kan bruke lang tid på saker fordi de ikke sitter på spesialkompetanse selv, for eksempel når det kommer til økonomi eller juss. Ifølge Hye blir utfallene også mer usikre.

Stig Johannessen i Skolelederforbundet viser i tillegg til at kommunene er blitt mer spesialiserte i sin drift, og at også de avkrever rektorer en del svar på spesialiserte fagområder. Og dette gjelder mer enn økonomi og juss. Rektor har også ansvar for byggtekniske forhold, brannsikkerhet, personal og mange andre fagområder.

Et av de viktigste tiltakene for å bedre rektorenes situasjon vil ifølge forskerne Hye og Øgård være å få på plass bedre støttesystemer med fagfolk med spesialkompetanse rundt rektorene. De tar også til orde for at man må kutte ned på unødvendig rapportering og dokumentasjon.

Trenger lederstøtte

Et av de viktigste tiltakene for å bedre rektorenes situasjon vil ifølge forskerne Hye og Øgård være å få på plass bedre støttesystemer med fagfolk med spesialkompetanse rundt rektorene. De tar også til orde for at man må kutte ned på unødvendig rapportering og dokumentasjon.

– Det rapporteres aller mest på økonomi, sier Øgård, som omtaler en del av rapporteringen som meningsløs. Han viser til at skoleeier kan hente mange av dataene ut av systemene selv. De trenger ikke å gå veien om skolelederne.

– Det er rektorene som tilrettelegger for utviklingsarbeidet på skolen. De er viktige for barns læring og utvikling. Men det vi avdekker i forskningen, er at rektorene nedprioriterer dette arbeidet på grunn av all rapporteringen. De som taper på det, er ungene, legger professoren til.

Både fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjonen KS tar til orde for at rektorene trenger å ha folk med spesialkompetanse rundt seg, enten i egen organisasjon eller i kommunene. De er alle også opptatt av å redusere mengden administrativt arbeid.

Partene går sammen

– Det er høye forventninger til hva skoler og offentlig sektor skal gjøre, og det kan være mye press å stå i. I tillegg til at det er tøffe tak økonomisk. Men midt i alle utfordringene, er det også viktig å huske at rektorer er engasjerte og gleder seg over å få jobbe med å utvikle elever og lærere, sier KS-direktør Kristin Holm Jensen.

På spørsmål om hva kommunene selv kan gjøre, fremhever hun særlig det å være en god støtte for virksomhetslederne.

– Vi vet de kommunene som lykkes best med arbeidsgiveri og god skoleutvikling, er de som klarer å støtte rektor og gi nok rom til å finne gode pedagogiske løsninger.

– Hva slags støtte?

– Det kan være støtte til utvikling i skolen, ressurser og samarbeidspartnere i andre kommunale tjenester. Uten at man detaljstyrer. Kommunen må prøve å ha nok støttetjenester, slik at rektor ikke må være vaktmester og alt annet. Vi vet at de skolene som lykkes best rapporterer om et godt lokalt samarbeid mellom kommune, skoleledelse og ansatte.

Under «tillitsreformuka» i fjor høst flagget KS, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet at de tre partene vil samarbeide tettere framover og komme med forslag til departementet og politikerne om skoleledelse.

– Er partene på linje, eller er det viktige spørsmål dere er uenige om?

– Partene jobber seg i økende grad sammen, og vi er enige om det viktigste: Skoler og arbeidssituasjonen blir best når folkevalgte, administrasjon, skoleledere og ansatte kan samarbeide på lokalt nivå, sier Kristin Holm Jensen.

Partene ønsker seg med andre ord mer tillit og frihet lokalt. Intensjonene deres er gode, og så gjenstår det å se både hva partene blir enige om og hvor tungt gjennomslag de vil få politisk.

Stortingsmelding 34

Det er kommet mange studier og undersøkelser de siste årene som peker på hvor krevende situasjoner er for rektorer, en rekke av dem er gjort på oppdrag for Skolelederforbundet. Jeg spør forbundslederen om de svartmaler situasjonen for å bedre medlemmenes kår, men han avviser at de krisemaksimerer.

– Det vi gjør er å jobbe iherdig for å få anerkjennelse for betydningen av skoleledelse; noe som igjen påvirker kvaliteten på skolen, sier Johannessen, som også er opptatt av at skolelederutdanningen må bli bredere og gi kommende skoleledere mer kompetanse i eksempelvis forvaltning og lovverk.

Høsten 2024 kunne han og de andre partene som taler rektorenes sak innkassere en liten delseier. I Stortingsmelding 34 som kom midt i september var det tatt inn et eget punkt om skoleledelse.⁷ Her står det blant annet at regjeringen ønsker å kartlegge rektorers handlingsrom og arbeidsbelastning. Skolelederforbundet leser det som at regjeringen er i ferd med å anerkjenne at det er et behov for flere ressurser.

I stortingsmeldingen heter det også at: «Arbeidet skal lede fram til forslag om hvordan vi kan styrke skoleledernes rammevilkår og handlingsrom for å drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid, i det profesjonsfaglige fellesskapet på egen skole og sammen med andre skoleledere og lokal skolemyndighet i egen kommune».

– Halvhjertet og uforpliktende

Rektor Robert Flataas står i en skvis der han er nødt til å prioritere tid og ressurser med hard hånd. Men det er like fullt en givende jobb.

– Jeg storkoser meg når jeg får drive utviklingsarbeid som handler om å utvikle organisasjonen, herunder at vi blir bedre som pedagoger. Det er givende å jobbe for å gi elevene et bedre tilbud, ikke bare i timene, men også i friminuttene og før og etter skoletid, sier rektoren.

For at flere skal få lyst til å bli rektorer, mener han det er viktig at han selv og andre ledere sørger for at avdelingsledere i skolen får mer kompetanse og flere øvingsarenaer. Dette for at de om et par år skal kunne bli trygge nok til å søke en rektorjobb.

– De trenger en bred, solid og stor plattform å stå på, sier han.

I stortingsmeldingen melder regjeringen at de vil utvikle et «helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for alle ansatte i barnehage og grunnopplæring» og «vurdere videre utvikling av utdanningstilbud til skoleledere og andre tiltak for å utvikle bedre ledelse og samarbeid på tvers av utdanningssektoren.»

Flataas synes ikke regjeringens planer for lederutvikling i skolen er spesielt ambisiøse.

– Det er halvhjertet og uforpliktende. De sier de skal satse på skolelederne, men ikke hvordan det skal skje.

Fotnoter:

1. «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?» (2023), av Harald Baldersheim, Morten Øgård og Linda Hye ved Universitet i Agder. Oppdragsgiver: Skolelederforbundet
2. NRK: «Rektorer over hele landet protesterer: Her er de som startet «opprøret» (2024)

https://www.nrk.no/ostfold/rektorer-over-hele-landet-protesterer-1.16882992

3. «Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann?» (2019) av Mathilde Bjørnset og Marianne Takvam Kindt, Fafo. Oppdragsgiver: Skolelederforbundet

4.«Mellomledernes jobbtilfredshet, myndiggjøring og praksislæring i ledelse» (2021)

Jan Merok Paulsen, professor ved OsloMet, og Kjell B. Hjertø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Oppdragsgiver: Skolelederforbundet

5. 5. Artikkel i VG: «Rektorer slutter – sliter med langvarige mobbesaker» (2024) (www.vg.no, 18.03.2024)
6. Spørreundersøkelse gjort av Skolederforbundet og Utdanningsnytt blant et utvalg av Skolelederforbundets medlemmer (328 personer) (2024)
7. Meld. St. 34 (2023–2024:) En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn