Et trygt og godt barnehage- og skolemiljø er grunnleggende for barnets utvikling og trivsel. For at barn skal føle seg trygge og ivaretatte, både emosjonelt og fysisk, er det flere faktorer som må være på plass. Her er noen viktige aspekter som kan bidra til et trygt og godt miljø:
1. Fysisk sikkerhet
- Trygge fysiske omgivelser: Lokalet og uteområder skal være sikre.
- Rutinene for nødssituasjoner: Barnehagen og skolen bør ha klare beredskapsplaner, for eksempel ved brann, og at det er viktig at barn også skal være kjent med disse planene.
2. Emosjonell trygghet
- Støttende voksne: Ansatte bør være omsorgsfulle, trygge og tydelige, slik at barna føler seg sett og hørt. Diana Baumrind sier det er en oppdragerstil som er Autoritativ.
- Positive relasjoner: Relasjonene mellom ansatte og barn, samt mellom barna selv, skal preges av respekt, vennlighet og omtanke. Det er viktig at barna opplever at de har et sted å gå til hvis de føler seg utrygge eller har problemer. Alle må være en del av et felleskap, det å ikke være inkludert i felleskapet kan føre til en rekke uheldige konsekvenser.
- Aktiv forebygging og håndtering av mobbing – der fokuset ligger på både å forebygge mobbing gjennom bevisst arbeid, klare retningslinjer og et støttende miljø, samtidig som det er effektive og raskt iverksatte tiltak for å håndtere eventuelle tilfeller av mobbing på en rettferdig og omsorgsfull måte.
3. Inkludering og mangfold
- Alle skal føle seg velkomne: Barnehagen og skolen skal tilrettelegge for at barn med ulik bakgrunn, funksjonsevne, etnisitet og kjønn føler seg inkludert og verdsatt. Barn skal være inkluderte ikke bare integrert. Det er barnet som skal føle seg inkludert, og ikke noe de voksne tror at barnet er.
- Aktiviteter og opplegg for alle: Undervisning og lek skal være tilpasset barnas ulike behov, slik at alle har mulighet til å delta og utvikle seg etter barnets nivå.
4. Gode pedagogiske tilbud
- Kvalifiserte og engasjerte ansatte med god kapasitet: Lærere og barnehageansatte skal være utdannet, og være oppdatert på teori og nyere forskning.
- Variert læringsmiljø: Et rikt og variert pedagogisk miljø fremmer både kreativitet, problemløsning og samarbeid. Dette gir barna muligheten til å utvikle sine sosiale og faglige ferdigheter som er viktig for trivsel og mestring for å bli robuste og møte fremtiden på det den har å by på.
5. God kommunikasjon
- Åpen dialog med foreldre: For å sikre et godt samarbeid mellom hjem og barnehage/skole er det viktig med regelmessig og åpen kommunikasjon. Foreldre skal kunne dele bekymringer, og de skal få tilbakemelding på barnets utvikling og trivsel. Det er foreldre som kjenner sitt barn best derfor må vi gi dem mulighet til medvirkning i barnets læring. Trygge foreldre skaper trygge barn.
- Barnas medvirkning handler om at barn skal ha mulighet til å delta aktivt i beslutninger som angår deres hverdag, læring og utvikling. Når barn får være med på å påvirke og bidra til hvordan ting skjer, føler de seg mer verdsatt, ansvarlige og delaktige i sitt eget liv. Medvirkning er en viktig del av barns rettigheter, og det er en måte å styrke deres selvtillit, selvstendighet og evne til å samarbeide med andre.
6. Regler og struktur
- Tydelige forventninger: Det bør være klare regler og rutiner som er forståelige for barna. Dette gir trygghet og en følelse av forutsigbarhet, samtidig som barna lærer viktige sosiale ferdigheter.
- Tydelige og rettferdige reaksjoner på uønsket atferd – hvor fokus ligger på å gi klare, rettferdige og konstruktive tilbakemeldinger når barn handler på en måte som ikke er i tråd med felles regler og normer, samtidig som det tas hensyn til barnets utviklingsnivå og forståelse.
- Relasjonskartlegging og «Bussen»
For å sikre at alle barn er inkludert i felleskapet i vår barnehage bruker vi en relasjonskartlegging av de ansatte. De ansatte har fargekode på sin relasjon til barna på avdelingen. Det kan være at du markerer en god relasjon med fargen grønn, markerer du med gul er det litt utfordrerne, eller rødt/svart ingen god relasjon. Dette er en metode som er utviklet av Berit Bae. Her kan vi oppdage om det er noen barn som ikke har god nok relasjon til de ansatte. Da iverksetter vi tiltak for å forbedre dette. Vi har også gode refleksjoner gjennom bruk av teori og forskning. Vi bruker også pedagogisk analyse som er utarbeidet av Thomas Nordal for tiltaksplanen. Vi bruker også noe vi kaller «bussen» med barna. Vi har laget en buss og bilder enkeltvis av alle barna på avdelingen. Barna får lov å velge» venner» som de vil ha med seg på bussen. Gjennom denne kartleggingen kan vi oppdage om det er noen barn som ikke blir valgt av noen og dermed ikke er inkludert i et felleskap. Da kan vi sette inn tiltak for å sikre at barnet får være en del av felleskapet. Når det er gått ca 6 mnd gjør vi dette igjen for å se om det er skjedd en positiv endring. Er ingen endring skjedd. Tar vi en ny pedagogisk analyse. Det vi har erfart er at når det er fokus på noe skjer det positive endringer. Vi samarbeider alltid tett med foreldrene ved tiltaksplaner.
7. Trivsel og velvære
- Fokus på psykisk helse: Et trygt og godt miljø innebærer også å ta hensyn til barnas psykiske helse.
- Fysisk aktivitet og helse: Barn skal ha mulighet for fysisk aktivitet, både ute og inne, og et næringsrikt kosthold som fremmer deres fysiske helse.
8. Engasjement og sosial læring
- Samarbeid og fellesskap: I et trygt miljø lærer barna å samarbeide, dele og ta hensyn til hverandre. Dette skaper et positivt sosialt miljø og styrker barnas empati.
- Balanse mellom frihet og struktur: Barna trenger både tid til fri lek og aktiviteter der de kan bruke fantasien og være kreative, og samtidig strukturert læring som gir dem nye ferdigheter og innsikt.
Oppsummering
Et trygt og godt barnehage- og skolemiljø er et sted hvor barna kan vokse og utvikle seg, både faglig, sosialt og emosjonelt. Det er et miljø der de føler seg sett, hørt og ivaretatt, og der de har gode muligheter for læring, vennskap og personlig utvikling. For å oppnå dette, kreves det et tett samarbeid mellom ansatte, barn og foreldre, samt et klart fokus på sikkerhet, trivsel, inkludering og psykisk og fysisk helse.