I Stortingsmelding 34 (2023-24) «En mer praktisk skole» ser regjeringen fremover og foreslår et offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn. Skolen står overfor store samfunnstrender som teknologisk utvikling, økt individualisering, polarisering, migrasjon og usikkerhet rundt økonomiske og miljømessige fremtidsutsikter. Samtidig må den, som andre samfunnssektorer, forholde seg til en aldrende befolkning og færre i yrkesaktiv alder. Profesjonsfellesskapet har et tydelig oppdrag: å forberede barn og unge på samfunnsendringer.
Stig Johannessen, forbundsleder
Skolen og barnehagen opplever stadig kutt og innsparinger, og selv om omstilling er nødvendig, må vi også stå som en motkraft mot endringer som svekker vår evne og mulighet til å løse samfunnsoppdraget. Regjeringen etterlyser en bred diskusjon om hvorvidt skolen forbereder elever godt nok på deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn, samtidig som den bidrar til å opprettholde sosiale fellesskap og tillit.
Meldingen presenterer tydelige forventninger om lokale kvalitetsutviklingsprosesser. Et nytt system skal støtte elevenes læring og trivsel i tråd med opplæringsloven og skolens verdigrunnlag. Det skal også sikre at skolen fungerer som et profesjonsfaglig fellesskap der lærere og ledere samarbeider om kontinuerlig kvalitetsutvikling.
Samtidig møter skolen utfordringer som hemmer læring, og både lærere og ledere etterlyser større handlingsrom. Intensjonene i meldingen er gode, og retningen som pekes ut er riktig for norske elever. Likevel mangler nødvendige rammer og ressurser for å realisere ambisjonene. Dette er avgjørende for å sikre at elever, lærere og ledere får verktøyene de trenger for å lykkes.
Meldingen understreker at elevenes læring, mestring og trivsel avhenger av kvalifiserte lærere med solid faglig kompetanse, gode skoleledere og et velfungerende støtteapparat. Vi vet gjennom forskning at ledelse, etter læreren, er den avgjørende faktor for å skape et godt, trygt og inkluderende skolemiljø. Skole – og barnehageledere er nøkkelaktører som bygger lærende fellesskap som fremmer dannelse og utdannelse. For å lykkes må de balansere krav fra ulike interessenter, oversette overordnede mål til konkrete handlinger og skape en kultur for samarbeidende profesjonalitet.
Formålsbasert ledelse og desentralisering av beslutninger gir skole- og barnehageledere større autonomi og engasjement. Gjensidig tillit mellom nivåene i organisasjonen gir nødvendig handlingsrom for selvstendige og innovative beslutninger.
God ledelse skaper en felles forståelse av skolen og barnehagens mål, fremmer en inkluderende kultur og sørger for at alle medarbeidere bidrar aktivt til barn og unges læring og utvikling. Vi i Skolelederforbundet arbeider aktivt for å fremme betydningen av god ledelse og godt lederskap!
Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler. I […]
På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]
Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.