Skoleledelse og lærerprofesjonen – sammen for fremtidens skole

Et av de viktigste partssammensatte arbeidene vi deltar i dette året, er referansegruppen for Fellesskoleutvalget. Her får dere en kort oppdatering. 12. september hadde referansegruppen for Fellesskoleutvalget sitt tredje møte.

Mona Søbyskogen, 2. nestleder

I forkant av møtet har utvalget definert 7 grunnleggende erkjennelser.

  1. Skolen er en av samfunnets bærebjelker
  2. Utviklingen i skolen er alvorlig
  3. Læring er mentalt krevende. Skoledagen må organiseres deretter.
  4. Skolen er et komplekst sosialt system. Det må ledes, utvikles og samarbeides deretter.
  5. En sterk lærerprofesjon i samspill med profesjonell skoleledelse, er avgjørende for å lykkes
  6. Fire sentrale parter må samarbeide tett for at skolen skal lykkes: Sentrale skolemyndigheter; Lokale skolemyndigheter, lærernes- og skoleledernes organisasjoner og lærerutdanningene
  7. Skolen må forberede for en mer kompleks og usikker verden i endring

Partene ble bedt om å forberede innspill til erkjennelse nr. 5. Her er en sammenfatning av Skolelederforbundets kommentar.

For å lykkes med å utvikle fremtidens skole, er det avgjørende at vi har en sterk lærerprofesjon i tett samspill med profesjonell skoleledelse. Dette innebærer at både lærere og ledere må få tillit, tid og kompetanse til å utøve sine roller fullt ut. Skolen må organiseres som et profesjonsfellesskap, der ledere og lærere forsterker hverandre – ikke som parallelle siloer uten felles forankring.

Skoleledelsen må anerkjennes og styrkes. Skoleledere må få tid og støtte til å utøve pedagogisk ledelse, ikke bare forvaltning. Vi må være tett på praksisfeltet og bygge fellesskapet og skoledemokratiet gjennom dialog og god medvirkning. Kommunene må sikres tilstrekkelige ledelsesressurser og kompetente, tverrfaglige støtteapparat, og gjøre skolelederrollen mer attraktiv gjennom lønn, status og utviklingsmuligheter.

Selv om vi har en sterk lærerprofesjon i dag, er den under press. Lærere har høy faglig kompetanse, men møter stadig mer detaljstyring og rapporteringskrav som tar tid fra kjerneoppgavene. For å styrke profesjonen fremover, må det omtalte tverrfaglige støtteapparatet, bidra til at lærere få mer støtte i arbeidet med elevenes trivsel og trygghet, slik at de kan prioritere undervisning og faglig utvikling. Mindre tid bør gå til dokumentasjon og kontroll, og mer til kjerneoppgavene i skolen. Både ledere, lærere og andre medarbeidere må fortsatt få relevant, praksisnær etter- og videreutdanning, da fremtidens skole avhenger av robuste, kompetente medarbeidere.

Vi har kommentert alle punktene, og selvfølgelig gjentatt innspillene om de viktigste lederne som vi har gitt i de to tidligere møtene. Disse, og mye annet spennende, kan du lese på utvalgets hjemmeside: https://fellesskoleutvalget.no/

19. september arrangerte utvalget en heldagskonferanse der fremtidens skole ble drøftet av elever, kunnskapsministre (ny og gamle), forskere og selvfølgelig partene. Stig deltok i panelsamtale med Utdanningsforbundet og KS, og la klart og tydelig frem våre forventninger om lederes plass i fellesskolen.

Jobben fortsetter, vi skal holde dere orientert frem mot utvalgets innstilling som kommer til sommeren.

Relaterte artikler

Politisk samling om skolen nå!

Et samlet Skole-Norge uttrykker i et leserbrev i VG at denne ukens begredelige Pisa-resultat for den norske skolen – ikke må brukes i en ny ordkrig mellom politikere – Det siste vi trenger nå, er partipolitikere som nok en gang rir kjepphestene sine inn i skolen og skal detaljstyre undervisningspraksis og overstyre læreres og skolelederes […]

Nyheter
Uteskole

Bruker naturen som klasserom

På Lundamo skole i Melhus kommune har elevene minst én skoledag ute hver uke. Uteskoleprosjektet Naturen som læringsarena viser at elever som lærer ute, får et større faglig utbytte og trives bedre på skolen.

Nyheter
Kari Eide fra Skolelederforbundet

Når GDPR og tjenstlig behov står i veien for lederansvaret

Skoleåret er fortsatt i sine første uker, og korridorene er fylt med flotte og energiske ungdommer. Mange av dem er nye på skolen og ukjente for oss voksne. Jeg tenker ofte på hvem som er hvem når jeg møter elevene.

Nyheter