Mens vi legger siste hånd på dette skoleåret, er neste allerede i støpeskjeen. De siste ukene før sommerferien viser tydelig hvor sammensatt skoleledelse er: sluttvurdering, vitnemål, eksamener, overgangsmøter, inntaksmøter, russefeiring, klager, gleder, avskjedsmarkeringer og nyansettelser. Hele spennet i oppdraget vårt blir ekstra tydelig på kort tid – og det krever både tilstedeværelse og oversikt.
Dorothea Blix, sentralstyremedlem
Denne våren er i tillegg preget av at neste års eksamen starter enda tidligere for de videregående skoler – hvor blir det plass til alle årstimene? Hvordan kan vi styrke lærernes vurderingsarbeid når de setter standpunktkarakterer? Og utover det: Hvordan sikrer vi systematisk overføring av informasjonen om elever i overgangsarbeidet? Og hvor finner vi plass til mer opplæring?
Politiske vedtak og endringer i samfunnsoppdraget har store praktiske konsekvenser for ledere som skal ha hånd om både prosesser og mennesker, og som sitter med ansvaret for at samfunnsoppdraget utføres.
Mens vi står i denne intense tiden, foregår mellomoppgjøret, og i skrivende stund er vi som del av YS i brudd i sentrale forhandler i KS-området.
Skoleledere følger denne situasjonen med mer enn sidesynet: Lønns- og arbeidsvilkår for ledere trenger fortsatt å løftes fram. Lønnsnivået for en stor andel skoleledere ligger knapt nok over lønna til dem vi satt til å lede, og for ofte faktisk under det. Samtidig er det vakante rektor- og mellomlederstillinger mange steder i landet, og kommuner og fylkeskommuner kan ikke lokke med verken lønn eller fristende arbeidsvilkår.
Trepartssamarbeid er en viktig del av god lønnsdannelsen, men samtidig må vi kunne stille spørsmålet: Hvordan vi kan sørge for at frontfagmodellen ikke går på bekostning av lønnsutviklingen til ledere i barnehage og skole?
I tillegg til lønn er tilliten til den som leder og sitter med kompetansen nødvendig for å gi myndighet til mandatet og oppgaven til lede lokalt. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for at vi skal kunne oppfylle både lovpålagte oppgaver, og det som er nødvendig for å gi trygge rammer, sørge for gode relasjoner og lede profesjonsfaglig samarbeid på skolene. Når rammene er så trange at arbeidsdagen preges av kontinuerlig brannslukking, er det verken bærekraftig eller grunnlag for å levere god kvalitet på opplæring eller skape gode profesjonsfaglige arbeidsplasser, både for erfarne og for nye lærere.
Og så: Uten faglig påfyll og tid til videreutdanning mangler skoleledere en viktig brikke til å kunne møte både nåtid og framtid i samfunnsoppdraget. Politikere har hørt noe av det vi har påpekt over år i strategien for kompetanse- og karriereutvikling, men med ord og strategier må det også følge økonomi og vilje til å satse.
Vi trenger politikere som prioriterer de langsiktige målene, der ressurser tilsvarer det som trenges: handlingsrom og mulighet til at ledere kan sette av tid til videreutdanning innenfor rammene som ligger til arbeidet.
Vårt ansvar å lede profesjonsfellesskapet lokalt innebærer at vi må være oppdatert på ledelse av utdanningsinstitusjoner, men også pedagogikk og vurdering. Der det er nødvendig med frikjøpsordninger for lærerne som tar videreutdanning, mener vi at det selvsagt er det samme behovet for ledere i skole og barnehage. Tildelingene til kommuner og fylkeskommuner må ta høyde for hva som ligger i oppdraget til skolene og hva det koster.
Å lede et samfunnsoppdrag er ikke småtterier. Og dette oppdraget er ikke det samme i 2025 som det var i 2000, i 1980, 1950 eller 1739! Å være skoleleder i dag omfatter noe helt annet enn å lage timeplaner og signerer vitnemål, for å sette det på spissen.
Skolens rolle som demokratisk institusjon er viktigere enn noensinne. Vi ser helt konkret hvordan demokratier rundt oss er under angrep ved at statsledere underminerer utdanning, kontrollerer ytringsfriheten og bruker skoler til å polarisere samfunnet.
Å lede barnehage og skole er en del av totalberedskapen. Det vi trenger nå er at denne viktige, sammensatte oppgaven får det løftet det, der ledelsen får tilliten og handlingsrommet som samsvarer med oppgavene.
Vi går inn for landing, og vi kan glede oss til noen av de fineste stundene. Ukene som kommer er fulle av arbeid, men også med øyeblikk som betyr mye i menneskers liv: Foreldre som følger barnet sist til barnehagen for siste gang. Barn som er mer enn klare for skolestart. Avskjeder. Voksne ungdommer som står på terskelen til et nytt kapittel i livet. Dette er våre ungdommer.
Vårt arbeid er å være landets viktigste ledere – og det er derfor vi i Skolelederforbundet fortsetter å opplyse og påvirke, både lokalt og nasjonalt.
Takk for at du som medlem er med på laget som jobber for å løfte landets viktigste ledere. Og lykke til med de siste ukene i skoleåret.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.