
Det er i tider som nå barna trenger politikere.
Revidert nasjonalbudsjett 2025 og kommuneproposisjonen viser ansvarlighet, men bommer på det viktigste: trygghet og støtte for barn og unge i skole og barnehage, mener Skolelederforbundet.
For flertallet av våre medlemmer fastsettes lønnen lokalt. Nettopp derfor er gode lokale forhandlinger avgjørende, og det krever et tydelig rammeverk – en oppdatert lønnspolitisk plan i den enkelte kommune.
Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet – og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med. De siste årene har vi dessverre sett en utvikling der lokal lønnsutvikling ikke står i forhold til utviklingen i sentrale forhandlinger. Lederne – de som skal dra lasset – blir hengende etter.
Skal vi klare å rekruttere og beholde dyktige ledere i kommunal sektor, må de prioriteres i de lokale forhandlingene. I dag behandles ledere i mange kommuner som én samlet gruppe – på tvers av sektorer – til tross for at ansvarsområder, kompleksitet og lederroller varierer stort. Det er avgjørende at vi løfter fram det faktum at vi leder komplekse organisasjoner med høyt kvalifiserte fagfolk. Ansvar må gjenspeiles i kompensasjon.
YS Kommune, som er vår forhandlingssammenslutning, er tydelige i sitt krav til KS: Ledere på alle nivåer skal ha en lønn som står i forhold til dem de leder – og som reflekterer ansvar, kompleksitet, kompetanse og myndighet. Skal vi lykkes med å rekruttere og beholde gode ledere, må lønns- og arbeidsvilkårene stå i stil med kravene som stilles.
Vi ser med bekymring at mellomledere presses lønnsmessig av lærere med stadig høyere lønn og funksjonstillegg som gir et godt pensjonsgrunnlag, samtidig som lederne har en lavere lønnsutvikling med færre om ingen muligheter til pensjonsgivende tillegg. Her har vi en jobb å gjøre, lokale forhandlinger oppleves nok for mange for ofte som lite reelle og gir slik sett begrenset uttelling. Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole og barnehage, mens de økonomiske rammene strammes inn. Det kuttes i både administrativ støtte og laget rundt eleven og lærerne – og lederne står igjen med ansvaret.
Et reelt løft handler derfor ikke bare om lønn. Det handler også om struktur, støtte og ressurser – om muligheten til å utøve god ledelse i krevende omgivelser. Nå må vi stå samlet bak kravet om rettferdige, målrettede og reelle lokale forhandlinger – som bidrar til å løfte lederne. Et sterkt profesjonelt fellesskap trenger gode ledere. Nå er tiden inne for å løfte lederne!