Skole- og barnehageåret er i gang. Barn og elever finner plassen sin, ansatte legger planer, og vi ledere gjør vårt ytterste for å sikre en best mulig start for alle. Men for noen er starten annerledes dette året, flere rektorer og styrere går inn i høsten med ansvar for to enheter, uten at nødvendige ressurser følger med.
Anne-Merete Mærli Hellebø, 1. nestleder
Hva er gevinsten?Når barnehager og skoler slås sammen administrativt uten samlokalisering, uteblir gevinstene. Vi får verken større barne- eller elevmiljøer som kan styrke fellesskapet, eller større faggrupper som kan løfte det profesjonelle samarbeidet. På papiret ser det gjerne bra ut, men i praksis handler det mest om å spare penger ved å redusere ressursene til ledelse. Resultatet er et dramatisk utvidet lederspenn der det forventes at en leder skal gjøre jobben som før ble gjort av to.
Konsekvensene blir at mer av tiden går til administrative oppgaver og koordinering, på bekostning av oppfølging av barn og elever, ansatte og pedagogisk ledelse. Fokus på kjerneaktiviteten i barnehager og skoler blir ofret for å spare penger, og det går utover kvaliteten.
Utdanningsdirektoratet er tydelig på hva som forventes av en rektor og styrer. Lederen skal utvikle en lærende organisasjon, bygge profesjonelle fellesskap, sikre godt samarbeid med foreldre og lokalsamfunn og lede arbeidet med å skape et trygt og inkluderende miljø for barn og elever. Dette er oppgaver som krever tilstedeværelse, tid og kapasitet. Når lederspennet blir for stort, blir det umulig å ivareta alle disse forventningene på en forsvarlig måte.
Lederen blir etterlatt i juridiske, faglige og etiske dilemma fordi det ikke er mulig å ivareta alle områder av drift og utvikling med de tildelte ressursene. Over tid øker risikoen for slitasje og frafall blant ledere, og en situasjon der det allerede er vanskelig å rekruttere til lederstillinger, blir enda mer krevende.
Vi i Skolelederforbundet mener at barnehage- og skoleeier må ta ansvar for å sikre at støttefunksjoner og ressurser følger med, slik at lederen får tilstrekkelig tid til å ivareta ansvaret sitt. Det betyr å legge til rette for en reell mulighet til å følge opp barn, elever og ansatte, og ha tid til pedagogisk utvikling og kvalitetsarbeid. Vi forventer at eier ser ledelse som en nøkkel til kvalitet, og at investering i gode rammevilkår for ledere ikke betraktes som en kostnad, men som en forutsetning for å lykkes. Bare på den måten kan vi opprettholde kvaliteten i barnehager og skoler og sørge for at ledelse faktisk er mulig i praksis.
Vi ønsker alle kolleger lykke til med oppstarten av et nytt barnehage- og skoleår. Til dere som nå står i et nytt og større ansvar, og til dere som fortsetter i kjente rammer: vi gjør en forskjell, hver eneste dag.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.