La meg starte med det som ligger meg og mange av oss nært, nemlig forskrift i endring i forskrift – ja, enig, det vakkert! – som gjelder trekk til eksamen.
Dorothea Blix, sentralstyremedlem
Her har utdanningsdirektoratet jobbet fort og fokusert og sørget for at eksamen kommer et stykke nærmere skole i 2025. Det er intet mindre en oppsiktsvekkende. Spe på med en rekke høringer om struktur for studiespesialiserende utdanningsprogram og fag, så begynner vi virkelig å gå i riktig retning og bruker intensjonen i fullføringsreformen til å utvikle skole til samtid og framtid.
Men la oss heve blikket noe: Snorre Valen skriver i forrige uke i Morgenbladet om mangelen på kreativitet i statsbudsjettet, og faren ved å stadig ty til det veldig trygge, kjente og trauste i en tid der sterke antidemokratiske krefter vinner terreng over hele verden. For det skjer mye. Klimaendringer har store ringvirkninger, økonomisk ulikhet øker, sosiale medier skaper ekkokamre. Framtidsfrykt hos ungdommene, mangel på tilhørighet og utenforskap øker, og de som gir enkle svar på disse eksistensielle utfordringene er ofte autoritære krefter som finner syndebukker og enkle forklaringsmodeller.
Her har skolen, både i melding om totalberedskap, i opplæringsloven og i læreplanverket en sentral plass som førstelinje mot radikalisering og antidemokratiske strømninger. Det har vi hatt ganske lenge, men nå er verden endret og utfordringene er større – da må også rammene for å møte disse større utfordringene bli større. Det vi opplever er at de blir trangere. Det er ikke så mye kreativitet som må til der, heller realisme. Men når realiteten tilsier at det kreves handling, er kreativitet ofte en veldig god strategi. No King!-demonstrasjonene i USA denne helgen, der oppblåsbare dyrekostymer er blitt både vern mot pepperspray og symbol for motstand mot en autokratisk president, er et flott eksempel på det.
Så nei, et nytt statisktikkfag i matematikk løser ikke problemet at mange elever har TikTok som seneste nyhetskilde, eller at de mangler en felles referanseramme, når alle får sin underholdning individuell tilpasset av algoritmer. Men å se behovet for at utvikling av norsk skole må skje nå, er et viktig og veldig positivt steg i rett retning. All honnør til de som jobber raskt og grundig med det, og som evner å formidle behovet for dette i de politiske korridorene. Vi trenger faglig begrunnet utvikling som svarer på den komplekse situasjonen vi lever i. Og ikke de kjappe svar om skjermtid og pensumlister.
Vi trenger barnehager og skoler som gjør barn og unge i stand til å være del av samfunnet. Som gir tilhørighet og skaper felles referanserammer. Situasjonen er kritisk, men får dessverre ikke like mye mediedekning som andre kritiske utfordringer, mest fordi utdanningsfeltet er så komplekst og lite klikkvennlig. Og det gjelder alt fra kommuneøkonomi til det ekstremt viktige oppdraget til fellesskoleutvalget.
Yet, here we are.
Så, ja til mer kreativitet og modige steg inn i framtiden. Kanskje er ikke skoleledere i froskekostymer svaret på utfordringer vi står overfor hver eneste dag. Men det skjer mye, og vi trenger forståelse hos styresmaktene for at skolen møter det som skjer hver dag, og at vi trenger rammer – økonomiske og strukturelle – til å gjøre jobben slik oppdraget sier vi skal og slik samfunnet trenger.
I november skal Skolelederforbundet velge nytt sentralstyre. I denne artikkelen kan du lese mer om valgkomiteens innstilling og kandidatenes presentasjon av seg selv. Mona Søbyskogen er enstemmig innstilt fra valgkomiteen som ny forbundsleder.
Ut november får du dobbel vervepremie for hvert nye medlem du verver til Skolelederforbundet.
Sier du kun «Bra jobba!» når du gir tilbakemeldinger? Det er ikke noe galt i det, men den som får tilbakemeldingen sitter igjen med lite. For, hva var egentlig bra? De fleste pedagoger er flinke til å gi tilbakemeldinger til elever. Men det er mange grunner til at man bør gi anerkjennende tilbakemeldinger også til […]