Krever reallønnsvekst og et lønnsløft for ledere i skole og barnehage

I dag starter lønnsforhandlingene i kommunesektoren. Skolelederforbundet krever reallønnsvekst og at ledere på alle nivåer skal ha høyere lønn enn dem de er satt til å lede.

Skolelederforbundet delegasjon i lønnsoppgjøret YS- Kommune. Hans Christian Ruud, Mona Søbyskogen, Christian Lohne Aanes og Knut Arve Skaalevik

YS – Kommune, som Skolelederforbundet er en del av, leverte i dag sine krav til KS i årets tariffoppgjør. Skolelederforbundet mener lønnsoppgjøret må brukes til å styrke lederlønn i barnehage og skole for å sikre rekruttering, beholde dyktige ledere og gi nødvendig handlingsrom i en stadig mer krevende arbeidshverdag.

Et nødvendig lederløft 

Forbundet peker på at flere kommuner allerede har store utfordringer med å rekruttere kvalifiserte søkere til lederstillinger i barnehage og skole. Økende arbeidsmengde, høyt press og mindre støttefunksjoner gjør lederrollen mindre attraktiv. Lønn og arbeidsvilkår må derfor prioriteres i årets oppgjør.

– For å sikre at vi beholder dyktige ledere i skole og barnehage, og for å sikre rekruttering må våre ledermedlemmer i barnehage og skole, få reallønnsvekst i år, sier forbundsleder Mona Søbyskogen.

Skolelederforbundet understreker at et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet – og lønns- og arbeidsvilkårene som følger med.

– Skal vi rekruttere og beholde gode ledere i barnehage og skole, må lønna stå i forhold til ansvaret, samt være høyere enn lønna til dem lederen er satt til å lede, sier Søbyskogen.

Forbundet viser til at lederrollen i oppvekstsektoren preges av høye forventninger, krevende omstillinger og strammere økonomiske rammer i mange kommuner. Det påvirker både rekruttering og stabilitet i ledergruppene.

– Et lederløft handler ikke bare om lønn, det handler også om struktur, støtte og ressurser – om muligheten til å utøve god ledelse i krevende omgivelser. Å satse på barnehage og skole er den beste beredskapen for framtida, avslutter Mona Søbyskogen.

Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst

Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune, Monica Deildok leder i YS Kommune, Marit Solheim, nestleder i Delta og Mona Søbyskogen, leder i Skolelederforbundet er klart for tøffe løndsforhandlinger

Betydelig lønnsvekst er hovedkravet når oppgjøret for kommuneansatte starter. – Lønna må øke mye mer enn prisene, slik at folk får bedre råd, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune.

– Den økonomiske hverdagen som våre medlemmer møter nå, er krevende. Prisene stiger og renta kan like gjerne gå opp som ned. Derfor trenger vi betydelig lønnsvekst, sier Ellefsen.

I en tid med så stor usikkerhet internasjonalt som det er nå, også om prisveksten, er det viktig å sikre en solid reallønnsøkning for store grupper.

YS Kommune krever:
•    Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
•    Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
•    Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og de andre bestemmelsene i tariffavtalen forhandles.

Fagkompetanse koster
Skal kommunesektoren kunne være med i kampen om unge arbeidstakere, må det være attraktivt for dagens unge å utdanne seg for arbeid i sektoren. Lønna er viktig for rekrutteringen.

– For å beholde dyktige fagfolk og rekruttere nødvendig fagkompetanse, trenger vi et betydelig lønnsløft. I kommunal sektor er gjennomsnittslønna lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå i industrien. Den utviklingen må snus, sier Ellefsen, som også er leder for Delta, det største forbundet i YS Kommune.

 

 

Frist i forhandlingene

Partene i oppgjøret i kommunesektoren har frist til 30. april kl. 24.00 for å komme fram til et resultat.

Skolelederforbundet er del av YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Parat, Yrkestrafikkforbundet og Skolelederforbundet.

Relaterte artikler

Nytt nyhetsbrev fra ESHA

I siste nummer av nyhetsbrevet HEADline kan du blant annet lese om bærekraftig borgerskap, CURIOSOIL-prosjektet og fremtiden til AI i skolen.

Nyheter
Rektor Thomas Jensen fra Bakås skole

Uenighetsfellesskapet: Hvordan kan skolen bruke uenighet som ressurs?

Hvordan kan skolen gjøre uenighet til en kilde til læring, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse? Og hva skal til for å bygge en kultur der elever, ansatte og foreldre kan stå i ulike verdier og meninger uten at fellesskapet ryker?

Nyheter

Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?

I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen

Nyheter