Dårlig kommuneøkonomi truer nå både skoler og barnehager i Norge, med alvorlige konsekvenser for barna våre. Forventningene til hva skoler og barnehager skal levere, fortsetter å øke, mens ressursene stadig minker. Fellesskolen er under press, og barns oppvekst står i fare når kommunene ikke har midler nok. Skolelederforbundet og Skolenes Landsforbund er dypt bekymret over denne utviklingen.
Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet
Jon Oddvar Holthe, 1. nestleder i Skolenes Landsforbund
Regjeringens nye inntektsmodell for kommunene og statsbudsjettet har ført til at mange kommuner nå tvinges til å kutte i tilbudene til barn og unge. KS anslår at kommunene mangler minst 15 milliarder kroner for å opprettholde nødvendige tjenester.
Hvilken del av Opplæringsloven skal vi bryte?
Skoleledere over hele landet varsler krise. Utdanningsnytt publiserte i august 2024 en spørreundersøkelse blant rektorer, som viste at over 60 % frykter betydelige reduksjoner i antall ansatte, vikarbruk og spesialundervisning i skoleåret 2024/25. Når ressursene ikke strekker til, blir det uunngåelig å bryte Opplæringsloven.
Stadig flere barn har behov for mer oppfølging, men skolene har ikke midler til å ansette flere pedagoger og støttespillere. Kuttene som stadig rammer skoler og barnehager, gjør det umulig å drive forsvarlig.
Laget rundt eleven forvitrer
De mest bekymringsfulle kuttene skjer i laget rundt eleven – spesialpedagoger, sosiallærere og miljøarbeidere. Når kommunene må spare penger, mister barna den viktige støtten de trenger. Rekruttering til skoler og barnehager blir enda vanskeligere når støtteapparatet forsvinner. Dette fører til økt utenforskap og et dårligere læringsmiljø, med økt risiko for psykisk uhelse blant barn og unge.
En mer praktisk skole
Regjeringen har bevilget 127 millioner kroner til en mer praktisk skole, men når midlene fordeles, blir summene per skole små. Det er et stort gap mellom regjeringens løfter og hva som faktisk kan gjennomføres. Den nye rentekompensasjonsordningen for læringsarenaer, utstyr og inventar er positiv, men disse midlene når kanskje ikke frem til den enkelte skole på grunn av stram kommuneøkonomi.
Stor bekymring
Kommunalminister Erling Sande har lovet mer penger for inneværende år. Dette må på plass snarest. Budsjettene i kommuner og fylkeskommuner legges nå for neste år. Vi trenger forutsigbarhet for å kunne gi barn og unge gode tjenester over hele landet.
Å sikre en god oppvekst for barn er ikke bare en investering i deres fremtid, det er også samfunnsøkonomisk fornuftig. Forebygging er nøkkelen til å hindre utenforskap. Når skal regjeringen forstå at skoler og barnehager må ha nødvendige ressurser for å gi barna våre en trygg oppvekst og en god fremtid?
Skolen har et dobbelt oppdrag – både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De to henger uløselig sammen og er gjensidig helt avhengige av hverandre. For oss som ledere i hele oppvekstsektoren betyr det at kvalitet ikke bare handler om mål og resultater, men også om å bygge robuste barn og unge, sterke fellesskap, karakter og dømmekraft, tilhørighet – og å gi alle elever reell mulighet til mestring og læring, ut fra sitt ståsted.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet viser en til at mer enn halvparten, over 52 prosent, av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag. Illustrasjon Timothy Harding For fjerde år på rad er det flere som starter på yrkesfag enn studieforberedende. Økningen er størst på teknologi- og industrifag og på helse- og oppvekstfag. […]
Hva skal til for at flere elever fullfører og består videregående opplæring? Og hva ser faktisk ut til å virke i arbeidet mot frafall?