Kommuneøkonomien knekker skolen – barna våre betaler prisen
Dårlig kommuneøkonomi truer nå både skoler og barnehager i Norge, med alvorlige konsekvenser for barna våre. Forventningene til hva skoler og barnehager skal levere, fortsetter å øke, mens ressursene stadig minker. Fellesskolen er under press, og barns oppvekst står i fare når kommunene ikke har midler nok. Skolelederforbundet og Skolenes Landsforbund er dypt bekymret over denne utviklingen.
Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet
Jon Oddvar Holthe, 1. nestleder i Skolenes Landsforbund
Regjeringens nye inntektsmodell for kommunene og statsbudsjettet har ført til at mange kommuner nå tvinges til å kutte i tilbudene til barn og unge. KS anslår at kommunene mangler minst 15 milliarder kroner for å opprettholde nødvendige tjenester.
Hvilken del av Opplæringsloven skal vi bryte?
Skoleledere over hele landet varsler krise. Utdanningsnytt publiserte i august 2024 en spørreundersøkelse blant rektorer, som viste at over 60 % frykter betydelige reduksjoner i antall ansatte, vikarbruk og spesialundervisning i skoleåret 2024/25. Når ressursene ikke strekker til, blir det uunngåelig å bryte Opplæringsloven.
Stadig flere barn har behov for mer oppfølging, men skolene har ikke midler til å ansette flere pedagoger og støttespillere. Kuttene som stadig rammer skoler og barnehager, gjør det umulig å drive forsvarlig.
Laget rundt eleven forvitrer
De mest bekymringsfulle kuttene skjer i laget rundt eleven – spesialpedagoger, sosiallærere og miljøarbeidere. Når kommunene må spare penger, mister barna den viktige støtten de trenger. Rekruttering til skoler og barnehager blir enda vanskeligere når støtteapparatet forsvinner. Dette fører til økt utenforskap og et dårligere læringsmiljø, med økt risiko for psykisk uhelse blant barn og unge.
En mer praktisk skole
Regjeringen har bevilget 127 millioner kroner til en mer praktisk skole, men når midlene fordeles, blir summene per skole små. Det er et stort gap mellom regjeringens løfter og hva som faktisk kan gjennomføres. Den nye rentekompensasjonsordningen for læringsarenaer, utstyr og inventar er positiv, men disse midlene når kanskje ikke frem til den enkelte skole på grunn av stram kommuneøkonomi.
Stor bekymring
Kommunalminister Erling Sande har lovet mer penger for inneværende år. Dette må på plass snarest. Budsjettene i kommuner og fylkeskommuner legges nå for neste år. Vi trenger forutsigbarhet for å kunne gi barn og unge gode tjenester over hele landet.
Å sikre en god oppvekst for barn er ikke bare en investering i deres fremtid, det er også samfunnsøkonomisk fornuftig. Forebygging er nøkkelen til å hindre utenforskap. Når skal regjeringen forstå at skoler og barnehager må ha nødvendige ressurser for å gi barna våre en trygg oppvekst og en god fremtid?
Relaterte artikler
Hva er nytt i ny opplæringslov?
Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler. I […]
Landsmøtet 2025 – Skal finne de beste kandidatene til sentralstyret
På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]
Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.