I juni 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august 2024. Loven bygger i stor grad på tidligere bestemmelser, men inneholder også flere endringer og presiseringer som skal gjøre regelverket tydeligere, mer tilgjengelig og bedre tilpasset dagens og fremtidens opplæringsbehov.
Mona Søbyskogen er forbundsleder i Skolelederforbundet.
– Skolelederforbundet opplever at det er mye er bra med ny opplæringslov, men også at det er krevende. Dette gjelder særlig områder som individuelt tilpasset opplæring, særskilt språkopplæring, skolemiljø og aktivitetsplikt, sier påtroppende forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.
Nå foreligger den første rapporten som evaluerer erfaringene fra det første året med implementering av loven. Rapporten fra NIFU viser at loven oppfattes som nødvendig, er godt kjent i sektoren, og at arbeidet med å ta i bruk det nye regelverket er godt i gang. Samtidig oppleves overgangen som omfattende, og mange skoleledere, kommuner og statsforvaltere har brukt betydelige ressurser på å forstå og tolke endringene i loven.
Evalueringen konkluderer med at endringene som er gjort i ny opplæringslov er relativt omfattende.
Overgangen til nytt regelverk har ført til økt dokumentasjonskrav og mer byråkrati. Rundt 60 prosent av rektorene i evalueringen oppgir at behovet for juridisk støtte har økt. Arbeidet med å sette seg inn i de nye bestemmelsene har vært tidkrevende og utfordrende å kombinere med de daglige lederoppgaver.
Individuelle rettigheter og kollektive hensyn
Et sentralt funn i evalueringen er at det økte fokuset på individuelle rettigheter kan gå på bekostning av kollektive rettigheter og det faglige fellesskapet i skolen.
– Også på dette området ser vi at det er sprik i laget. Mange av våre kommuner og fylkeskommuner har ikke gode nok strukturer og systemer for å støtte ledere i skolen i arbeidet med å følge opp bl.a. individuelt tilpasset opplæring og skolemiljø, sier Søbyskogen.
Varierende erfaringer og behov for støtte
Kommuner og fylkeskommuner vurderer loven som mer forståelig og brukervennlig enn tidligere, mens vurderingene blir mindre positive jo nærmere man kommer praksisnivået. Kommuner og skoler er fortsatt i innføring, skolenivået bærer en stor del av arbeidsbelastningen i denne fasen.
Tillitsvalgte har gjennomgående lavere kjennskap til endringene og mindre involvering i implementeringsarbeidet enn skoleeiere og skoleledere.
Rapporten understreker behovet for mer tid, støtte og tydelig veiledning for å sikre god etterlevelse av den nye loven i praksis.
Ledelse nedprioriteres
Skolelederforbundet peker på en endring i opplæringsloven som spesielt går ut over kvaliteten i skolen.
I den forrige opplæringsloven loven het det at «kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing». (§ 9-1). Kravet om «kvar skole» er frafalt i den nye loven. Der heter det at «skolen skal ha ei leiing som er fagleg, pedagogisk og administrativt forsvarleg.» (§ 17-2).
Denne lovendringen har fått den konsekvens at kommunene mange steder lar en rektor lede flere skoler. Kommuner reduserer i ledelsesressurser og vedtar at rektor skal lede flere skoler.
Skolelederforbundet er bekymret over at kommunene ikke har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse til å se at de må satse på ledelse for å lykkes med en god skole. Forbundet var tydelig under arbeidet med ny opplæringslov, og var bekymret for konsekvensene av lovforslaget og ønsket en lov som var tydelig på at en skole skal ha en stedlig leder.
-En god skole starter med god ledelse. Hvis rektor ikke har tilstrekkelig kapasitet, handlingsrom og stedlig tilstedeværelse, blir det vanskelig å sikre en solid og trygg skole for barna våre. Vi ser at lovendringen har ført til at mange kommuner nå gjennomfører at rektor skal være leder på flere skoler. Vi ber nå Stortinget om å endre lovteksten, avslutter Søbyskogen.
Her kan du finne evalueringen fra det første året med ny opplæringslov:
OM EVALUERINGEN
Evalueringen skal gi kunnskap om hvordan det nye lovverket etterleves. Det innebærer å undersøke hvordan loven blir implementert, og hvordan den fungerer i praksis.
De overordnede problemstillingene for evalueringen er:
Hvordan forstår og implementerer ulike aktører den nye opplæringsloven med forskrifter?
Hvordan arbeider ulike aktører for å sikre regeletterlevelse?
Dette er den første delrapporten i evalueringen. Forskerne har gjort en dokumentanalyse av loven og dens forarbeider, intervjuet samtlige statsforvalterembeter og sendt en spørreundersøkelse til skoleeiere, skoleledere og tillitsvalgte. Den gir et overordnet kunnskapsgrunnlag om den første fasen av implementeringen – hvordan aktører på ulike nivå i sektor vurderer den nye loven, hvilke prosesser som er satt i gang og hvilke utfordringer og behov som har oppstått underveis.
Delrapport 2 vil ta for seg hvordan loven fungerer i praksis. Her vil fokus være hvordan ulike aktører (fylkeskommune, kommune, skoler, foreldre og elever) tolker, forstår og operasjonaliserer det nye lovverket, samt hvilke strukturer og rutiner som er utarbeidet for å sikre regeletterlevelse.
Sluttrapporten vil ta for seg hvorvidt regeletterlevelsen på de prioriterte områdene ser ut til å øke over tid. Forskerne skal også undersøke hvorvidt de nye reglene fungerer etter hensikten, og om det har oppstått utilsiktede konsekvenser.
Hovedfunn
Statsforvalterne er positive til ny lov.
Skoleeier og skoleleder har mer varierte erfaringer.
Nøkkelen til god implementering er felles forståelse og tett samarbeid mellom de ulike nivåene i sektor.
Noen bestemmelser er vanskeligere å tolke og implementere enn andre.
Udirs støtteressurser er mye brukt.
Relaterte artikler
Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?
I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen
Leder i Skolelederforbundet Akershus, Kine Madsen, kobler aldri helt av. Hun er forbundets yngste fylkesleder, med en bakgrunn som kombinerer kreativ utdanning, pedagogisk praksis, rådgivning og skoleledelse. I hennes fylkeslag prioriterer de å være tilgjengelige og tett på medlemmene og bidra til at de opplever å ha et trygt og velfungerende fellesskap rundt seg.
