Ett år med ny opplæringslov

– Skolelederforbundet opplever at det er mye er bra med ny opplæringslov, men også at det er krevende. Dette gjelder særlig områder som individuelt tilpasset opplæring, særskilt språkopplæring, skolemiljø og aktivitetsplikt, sier påtroppende forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Nå foreligger den første rapporten som evaluerer erfaringene fra det første året med implementering av loven. Rapporten fra NIFU viser at loven oppfattes som nødvendig, er godt kjent i sektoren, og at arbeidet med å ta i bruk det nye regelverket er godt i gang. Samtidig oppleves overgangen som omfattende, og mange skoleledere, kommuner og statsforvaltere har brukt betydelige ressurser på å forstå og tolke endringene i loven.

Evalueringen konkluderer med at endringene som er gjort i ny opplæringslov er relativt omfattende.

Overgangen til nytt regelverk har ført til økt dokumentasjonskrav og mer byråkrati. Rundt 60 prosent av rektorene i evalueringen oppgir at behovet for juridisk støtte har økt. Arbeidet med å sette seg inn i de nye bestemmelsene har vært tidkrevende og utfordrende å kombinere med de daglige lederoppgaver.

Individuelle rettigheter og kollektive hensyn

Et sentralt funn i evalueringen er at det økte fokuset på individuelle rettigheter kan gå på bekostning av kollektive rettigheter og det faglige fellesskapet i skolen.

– Også på dette området ser vi at det er sprik i laget. Mange av våre kommuner og fylkeskommuner har ikke gode nok strukturer og systemer for å støtte ledere i skolen i arbeidet med å følge opp bl.a. individuelt tilpasset opplæring og skolemiljø, sier Søbyskogen.

Varierende erfaringer og behov for støtte

Kommuner og fylkeskommuner vurderer loven som mer forståelig og brukervennlig enn tidligere, mens vurderingene blir mindre positive jo nærmere man kommer praksisnivået. Kommuner og skoler er fortsatt i innføring, skolenivået bærer en stor del av arbeidsbelastningen i denne fasen.

Tillitsvalgte har gjennomgående lavere kjennskap til endringene og mindre involvering i implementeringsarbeidet enn skoleeiere og skoleledere.

Rapporten understreker behovet for mer tid, støtte og tydelig veiledning for å sikre god etterlevelse av den nye loven i praksis.

Ledelse nedprioriteres

Skolelederforbundet peker på en endring i opplæringsloven som spesielt går ut over kvaliteten i skolen.

I den forrige opplæringsloven loven het det at «kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing». (§ 9-1). Kravet om «kvar skole» er frafalt i den nye loven. Der heter det at «skolen skal ha ei leiing som er fagleg, pedagogisk og administrativt forsvarleg.» (§ 17-2).

Denne lovendringen har fått den konsekvens at kommunene mange steder lar en rektor lede flere skoler. Kommuner reduserer i ledelsesressurser og vedtar at rektor skal lede flere skoler.

Skolelederforbundet er bekymret over at kommunene ikke har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse til å se at de må satse på ledelse for å lykkes med en god skole. Forbundet var tydelig   under arbeidet med ny opplæringslov, og var bekymret for konsekvensene av lovforslaget og ønsket en lov som var tydelig på at en skole skal ha en stedlig leder.

-En god skole starter med god ledelse. Hvis rektor ikke har tilstrekkelig kapasitet, handlingsrom og stedlig tilstedeværelse, blir det vanskelig å sikre en solid og trygg skole for barna våre. Vi ser at lovendringen har ført til at mange kommuner nå gjennomfører at rektor skal være leder på flere skoler. Vi ber nå Stortinget om å endre lovteksten, avslutter Søbyskogen.