De fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune forhandler om Hovedavtalen med KS. Hovedavtalen er nå reforhandlet med noen endringer. Den nye hovedavtalen for KS-området gjelder fra 01.01.2026 til 31.12.2029. LO Kommune, Unio og YS Kommune har tilsuttet seg avtalen.
– Hovedavtalen er et viktig for de tillitsvalgte, vi er fornøyd med at en god avtale har blitt bedre. Skolelederforbundet er tilfreds med endringene som er kommet inn, de gjør avtalen bedre, sier påtroppende leder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen
Marit Solheim fra Delta har ledet forhandlingene for YS og fortsetter;
– Hovedavtalen i KS er god og fungerer stort sett bra. Vi er glade for å gjøre avtalen bedre, sier nestleder i YS kommune og 1. nestleder i Delta, Marit Solheim, som har ledet forhandlingene for YS.
Avtalen gjelder nå for fire år, mot tidligere to. Det er likevel mulig å be om reforhandling midt i perioden.
– Partene har landet en ny hovedavtale som er gyldig i fire år. Avtalen sikrer god dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Den gir våre tillitsvalgte mulighet og rettigheter til å løfte ledelse i barnehage og skole, sier Søbyskogen avslutningsvis.
Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordning, prosedyrer samt arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen er et viktig virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene.
Hovedavtalen regulerer samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Den skal blant annet sikre at tillitsvalgte har rettigheter og muligheter til å gjøre en god jobb for medlemmene sine.
Hovedavtalen er et viktig redskap for de tillitsvalgte, men også for kommunene som står foran store endringer
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.