Elevundersøkelsen: Dårligere skolemiljø for elever med annen kjønnsidentitet

Elevundersøkelsen 2023 viser at elevene som krysser av for kjønnskategorien «annet» skårer betydelig lavere på samtlige læringsmiljøindekser. De opplever også mer mobbing enn elever som betegner seg som jente eller gutt.

Kilde: Udir.no

Ill.foto: Istockphoto

Elevene skårer jevnt over høyt på flertallet av læringsmiljøindeksene

I all hovedsak rapporterer elevene gjennom Elevundersøkelsen 2023 at de har et godt læringsmiljø. Særlig opplever de et læringsmiljø preget av trivsel, støtte fra lærer, at foreldre og foresatte støtter opp om skolen, at de får faglige utfordringer, og at de voksne er samkjørte når det gjelder reaksjoner på brudd på ordens- og oppførselsreglementet («felles regler»). Læringsmiljøindikatorene elevene skårer dårligst på er «motivasjon», sammen med «vurdering for læring» og «elevdemokrati og medvirkning». Imidlertid er det en svak nedgang over tid i hvordan elevene på 7. trinn, 10. tinn og vg1 skårer på nær sagt alle læringsmiljøindikatorer.

Elever med annen kjønnsidentitet skårer lavere på samtlige læringsmiljøindekser, og opplever mer mobbing

Elever som identifiserer seg med en annen kjønnskategori skårer betydelig lavere på alle læringsmiljøindekser sammenlignet med de som svarer jente eller gutt. Så mange som én av tre av disse elevene rapporterer at de opplever mobbing i grunnskolen. Selv om mobbingen avtar noe ved overgangen til videregående, er den fortsatt høy og betydelig høyere enn for elever som identifiserer seg som gutt eller jente.

Det er ingen vesentlige forskjeller i hvordan gutter og jenter vurderer  læringsmiljøet sitt. Jentene skårer imidlertid noe lavere enn guttene på læringsindeksene “vurdering for læring” og “mestring”. Analysene viser at elevenes vurdering av læringsmiljøet reduseres fra 5.trinn frem til 10. trinn. Det er en liten økning på vg1, før det igjen reduseres frem til vg3. De øvrige bakgrunnsfaktorene som det ellers er undersøkt for, har liten eller ingen innvirkning på hvordan elevene har svart på de ulike indeksene.

Bare 9 prosent av grunnskolene har hatt en positiv utvikling av læringsmiljøet

Tidligere analyser av Elevundersøkelsen har vist at det de siste 6- 8 årene er en svak nedgang i hvordan elever rapporterer sitt læringsmiljø. Analysen i denne rapporten viser at over 80 prosent av grunnskolene har hatt en negativ utvikling av læringsmiljøet, mens bare 9 prosent har hatt en positiv utvikling de siste fem årene. For videregående skole har 50 prosent av skolene hatt en negativ utvikling, mens 16 prosent har hatt en positiv utvikling. Det finnes også forskjeller i utviklingen av læringsmiljøet mellom kommuner og fylker, men da er det skolene som påvirker disse forskjellene.

Dette er Elevundersøkelsen

Hovedfunn:

  • Elevene skårer jevnt over høyt på de fleste læringsmiljøindeksene.
  • Elever med annen kjønnsidentitet skårer  lavere på samtlige læringsmiljøindekser, og opplever mer mobbing.
  • Det er ingen vesentlige forskjeller i hvordan gutter og jenter vurderer sitt læringsmiljø.
  • 82 prosent av skolene har hatt en negativ utvikling av læringsmiljøet over tid, mens 9 prosent har hatt en positiv utvikling.

Annen kjønnsidentitet

Relaterte artikler

Afp-webinar med Stein-Inge Abelvik fra Parat

Webinar: Kort innføring i AFP

Avtalefestet pensjon (AFP) er en tidligpensjonsordning som gir arbeidstakere muligheten til å gå av med pensjon før fylte 67 år. I januar 2025 ble det innført flere endringer i denne ordningen. Lurer du på hva som er de viktigste? Bli med på gratis webinar.

Nyheter

Temasamling: Hva gjør det med skoleleder å stå i konflikter?

Skolelederforbundet i Kristiansand inviterer til temasamling torsdag 20. mars, klokka 18:00 – 20:00.

Nyheter

Interkommunalt samarbeid er veien til bedre digital kompetanse i skolen

I forrige uke var vi invitert av KS til lanseringen av arbeidet med DPIA for Google Workspace for Education. Her har KS i samarbeid med flere norske kommuner jobbet frem et rammeverk for vurdering og implementering av verktøy fra denne «giganten». Kunnskapsdepartementet har bidratt i arbeidet, og løfter i sin innledning at dette er et svar på føringene gitt i Strategi for digital kompetanse i barnehage og skole, som KD og KS lanserte for ett år siden.

Nyheter