Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.
Endringer i opplæringstilbud i de videregående skolene engasjerer. Skolene jobber for å bevare egne tilbud, gjerne nisjetilbud som koster litt mer og har færre søkere enn andre tilbud. Politikerne jobber for gjennomslag for sin politikk. Elevene/ ungdommene kjemper for framtiden sin. Ungdommen ønsker gode valgmuligheter og å beholde bredde i skoletilbud, samt slippe lang daglig reisevei eller måtte bo på hybel for å få den videregående opplæringen de ønsker og trenger. Det er klart som glass at ikke alle stemmer kan vinne i disse kampene.
I løpet av høsten har vi sett ungdommene engasjere seg i disse sakene. De har tatt i bruk sin kompetanse i hvordan de kan påvirke politiske beslutninger. De har skrevet leserinnlegg til media, møtt opp på politiske møter, snakket med politikerne, sågar har noen gått i demonstrasjonstog. Ungdommene har drøftet saker i sine Ungdomsråd, Fylkesting eller Fylkesråd, alt etter hva fylkeskommunene har valgt å kalle disse rådgivende organene. Saker som angår elever og ungdom i fylkeskommunen skal ungdommene få uttale seg om, og det har de gjort i disse sakene. I noen av fylkeskommunene har vedtak blitt gjort uten at råd fra ungdommen ble tatt til følge. I andre fylkeskommuner tas avgjørelser nå i desember. Der er det heldigvis ikke for sent å la elevenes stemme bli tillagt vekt.
Mitt ønske for desember og de kommende årene er at skoleledere og skoleeiere/politikere tillegger elevstemmene mer vekt i viktige avgjørelser som tas. Elevstemmene er aller viktigst å lytte til når det gjelder deres eget læringsutbytte og skoletilbud for fremtiden, og ikke bare når det kommer til utvalget i kantina og innkjøp av utstyr til fritidsaktiviteter. Vi voksne må være vårt ansvar bevisst ved å lære de oppvoksende generasjoner at det lønner seg å delta i de demokratiske prosessene.
Fellesskoleutvalget har levert sin utredning om hvordan den norske fellesskolen skal møte samfunnsutviklingen de neste 20 årene. Hva betyr anbefalingene for skoleledere? Hvordan kan vi skape rom for langsiktig utviklingsarbeid? Hva bør skoleledere bruke mer tid på, og hva bør vi gjøre mindre av? Og hvordan kan tillit, profesjonsfellesskap og tydelige prioriteringer bidra til en sterk fellesskole også i fremtiden?
I dag mottok kunnskapsministeren NOU-en «Bærebjelken i fremtidens samfunn» fra Fellesskoleutvalget. Skolelederforbundet er glad for at våre eksperter tydelig løfter fram ledelse som en avgjørende forutsetning for å utvikle en sterk og inkluderende fellesskole.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?