Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.
Endringer i opplæringstilbud i de videregående skolene engasjerer. Skolene jobber for å bevare egne tilbud, gjerne nisjetilbud som koster litt mer og har færre søkere enn andre tilbud. Politikerne jobber for gjennomslag for sin politikk. Elevene/ ungdommene kjemper for framtiden sin. Ungdommen ønsker gode valgmuligheter og å beholde bredde i skoletilbud, samt slippe lang daglig reisevei eller måtte bo på hybel for å få den videregående opplæringen de ønsker og trenger. Det er klart som glass at ikke alle stemmer kan vinne i disse kampene.
I løpet av høsten har vi sett ungdommene engasjere seg i disse sakene. De har tatt i bruk sin kompetanse i hvordan de kan påvirke politiske beslutninger. De har skrevet leserinnlegg til media, møtt opp på politiske møter, snakket med politikerne, sågar har noen gått i demonstrasjonstog. Ungdommene har drøftet saker i sine Ungdomsråd, Fylkesting eller Fylkesråd, alt etter hva fylkeskommunene har valgt å kalle disse rådgivende organene. Saker som angår elever og ungdom i fylkeskommunen skal ungdommene få uttale seg om, og det har de gjort i disse sakene. I noen av fylkeskommunene har vedtak blitt gjort uten at råd fra ungdommen ble tatt til følge. I andre fylkeskommuner tas avgjørelser nå i desember. Der er det heldigvis ikke for sent å la elevenes stemme bli tillagt vekt.
Mitt ønske for desember og de kommende årene er at skoleledere og skoleeiere/politikere tillegger elevstemmene mer vekt i viktige avgjørelser som tas. Elevstemmene er aller viktigst å lytte til når det gjelder deres eget læringsutbytte og skoletilbud for fremtiden, og ikke bare når det kommer til utvalget i kantina og innkjøp av utstyr til fritidsaktiviteter. Vi voksne må være vårt ansvar bevisst ved å lære de oppvoksende generasjoner at det lønner seg å delta i de demokratiske prosessene.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.