KD: Slik blir de nye reglene for når en ansatt i skolen kan gripe inn fysisk
Fra høsten kan ansatte i skolen gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep.
Endringer i opplæringstilbud i de videregående skolene engasjerer. Skolene jobber for å bevare egne tilbud, gjerne nisjetilbud som koster litt mer og har færre søkere enn andre tilbud. Politikerne jobber for gjennomslag for sin politikk. Elevene/ ungdommene kjemper for framtiden sin. Ungdommen ønsker gode valgmuligheter og å beholde bredde i skoletilbud, samt slippe lang daglig reisevei eller måtte bo på hybel for å få den videregående opplæringen de ønsker og trenger. Det er klart som glass at ikke alle stemmer kan vinne i disse kampene.
I løpet av høsten har vi sett ungdommene engasjere seg i disse sakene. De har tatt i bruk sin kompetanse i hvordan de kan påvirke politiske beslutninger. De har skrevet leserinnlegg til media, møtt opp på politiske møter, snakket med politikerne, sågar har noen gått i demonstrasjonstog. Ungdommene har drøftet saker i sine Ungdomsråd, Fylkesting eller Fylkesråd, alt etter hva fylkeskommunene har valgt å kalle disse rådgivende organene. Saker som angår elever og ungdom i fylkeskommunen skal ungdommene få uttale seg om, og det har de gjort i disse sakene. I noen av fylkeskommunene har vedtak blitt gjort uten at råd fra ungdommen ble tatt til følge. I andre fylkeskommuner tas avgjørelser nå i desember. Der er det heldigvis ikke for sent å la elevenes stemme bli tillagt vekt.
Mitt ønske for desember og de kommende årene er at skoleledere og skoleeiere/politikere tillegger elevstemmene mer vekt i viktige avgjørelser som tas. Elevstemmene er aller viktigst å lytte til når det gjelder deres eget læringsutbytte og skoletilbud for fremtiden, og ikke bare når det kommer til utvalget i kantina og innkjøp av utstyr til fritidsaktiviteter. Vi voksne må være vårt ansvar bevisst ved å lære de oppvoksende generasjoner at det lønner seg å delta i de demokratiske prosessene.
