Norske skoler har jobbet iherdig med tverrfaglige temaer de siste årene, men ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål.
Professor Anniken Furberg, Foto: Shane Colvin
En sentral intensjon med gjeldende læreplanverk er å ruste norske tenåringer til å møte nåtidas og framtidas samfunnsutfordringer.
Med de tre tverrfaglige temaene som ble innført i 2020 – folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling – skulle elevene få kunnskap om ulike utfordringer i dagens samfunn, og danne egne holdninger om dem.
Professor Kenneth Silseth. Foto: Shane Colvin
– Strekk i laget
En ny studie ved Universitetet i Oslo ville finne svar på hvordan elever opplever tverrfaglig undervisning om nettopp tema som identitet, psykisk helse, krig, klimaendringer og trusler mot demokratiet.
– Vi ser at elevene trenger enda mer hjelp til å forstå at disse temaene rommer ulike perspektiver, handlingsmuligheter og politiske løsninger. Dette trenger de for å kunne delta i et uenighetsfelleskap – både i klasserommet og i samfunnet, sier professor Anniken Furberg, som har ledet studien, i en pressemelding fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Studien er en del av EVA2020-prosjektet, som evaluerer fagfornyelsen fra A til Å.
– I tillegg ser vi at det fremdeles er strekk i laget. Noen skoler og lærere har fått mye erfaring med tverrfaglig undervisning om samfunnsutfordringer, mens andre fortsatt er i startgropa, forteller professor Kenneth Silseth, en av de andre forskerne i studien.
Men forskerne fant også at tverrfaglig undervisning om samfunnsaktuelle tema skaper en læringsarena der elevene får delta aktivt, lære gjennom samarbeid og bruke sine egne erfaringer.
– Det liker elevene, sier Silseth.
– Må få frihet til å utvikle seg
Skolen trenger med andre ord lærere som tør å gi elevene muligheten til å utforske komplekse tema, og som gir dem tro på at deres kompetanse og handlekraft er viktig.
– Studien vår viser at elever må få friheten til å utvikle en dypere forståelse, holdninger og kapasitet til handling. Det vil ruste dem til å møte samfunnets utfordringer i og utenfor skolen, sier Anniken Furberg.
Kenneth Silseth legger til at det å bringe inn elevenes erfaringer og livsverden er særlig viktig i undervisning om de tverrfaglige temaene.
– Et viktig funn er at lærere i stor grad trekker inn elevenes forkunnskap og erfaringer, men vi ser også betydningen av at lærerne hjelper elevene med å knytte fagkunnskap til egne erfaringer, sier han.
Hovedfunn
Tverrfaglige undervisningsopplegg gir stort rom for elevmedvirkning, samarbeidslæring og at elevenes hverdagserfaringer og førkunnskap blir en viktig del av det elevene jobber med på skolen.
Valgfrihet og variasjon av elevprodukter bidrar til elevmedvirkning, noe elevene opplever som positivt og engasjerende.
Elevene utviser kompetanser i å oppsummere og trekke ut hovedpoenger fra nettbaserte tekster som belyser det tverrfaglige temaet de jobber med.
Likevel finner forskerne at elevene i mindre grad bearbeider, kritisk vurderer og sammenligner informasjonen i læringsarbeidet.
Elevene trenger mer lærerstøtte i det å lære å samarbeide, håndtere faglig uenighet og det å problematisere nettbasert informasjon som ofte er preget av motstridende og polariserte meningsytringer – altså utvikling av digital dømmekraft.
Undervisningen ser i liten grad ut til å synliggjøre konfliktperspektiver – altså at samfunnsutfordringene knytter seg til både etiske og politiske perspektiver, noe som innebærer uenighet både på individ og samfunnsnivå.
Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?
I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen
Leder i Skolelederforbundet Akershus, Kine Madsen, kobler aldri helt av. Hun er forbundets yngste fylkesleder, med en bakgrunn som kombinerer kreativ utdanning, pedagogisk praksis, rådgivning og skoleledelse. I hennes fylkeslag prioriterer de å være tilgjengelige og tett på medlemmene og bidra til at de opplever å ha et trygt og velfungerende fellesskap rundt seg.
