Bruker naturen som klasserom

Tekst: Anders Ildstad
Foto: Trude Witzell

Bokstavforming i skogen. Ordstaving langs elva. Talloppgaver med løping på leirplassen.

Og bållaging, spikking og observasjon av dyre- og planteliv.

På Måsøra ved elva Gaula i Melhus kommune har 30 elever på 1. og 5. trinn kledd seg i de varmeste senvinterklærne for å delta i en annerledes skoledag. I dag regner det og blåser friskt. Men på Lundamo skole har uteskole blitt en obligatorisk del av skoleuka – uansett vær. Elevene har minst én uteskoledag hver uke, enten det står matematikk, norsk, kunst og håndverk eller noen av de andre fagene på timeplanen.

Og elevene klager ikke. Tvert imot. Uteundervisningen har så langt gitt flere glade, mer konsentrerte og robuste elever på Lundamo skole.

Deltar i landsdekkende uteskoleprosjekt

Skolen deltar nå (2026–2028) i et treårig prosjekt, Naturen som læringsarena, et landsdekkende uteskoleprosjekt for elever fra 1. til 10. trinn. Prosjektet drives av organisasjonen Norsk Friluftsliv og er et samarbeid med Friluftsrådenes Landsforbund og frivillige friluftslivsorganisasjoner.

Prosjektet får økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsens satsing «Naturglede», og har blitt tildelt 66 av de 200 millionene som ble satt av til satsingen. Naturen som læringsarena omfatter deriblant forskningsprosjektet NArENA, det største og mest omfattende forskningsprosjektet på uteskole til dags dato, som er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og fire universiteter.

Rektor Ann Karin Høyland gløder for uteundervisning. Da hun startet i jobben på Lundamo skole for fire år siden, kom hun nemlig fra en skole hvor uteskole var sterkt forankret i personalet. Hun prøvde å introdusere konseptet på Lundamo, men den gang var ikke de ansatte klare. Men da Trondheimsregionens Friluftsråd, som er medlem i Friluftsrådenes Landsforbund, for to år siden inviterte skolen til å bli med i et nettverk av uteskoler i Trøndelag, engasjerte Ann Karin noen ressurslærere som kunne utvikle uteundervisningen. Nå har rektoren sett at holdningen til uteskole gradvis har endret seg blant de ansatte. Hun er overbevist om at det å ta elevene ut av klasserommet, er svært verdifullt.

– Hva lærer elevene ute som de ikke får lært inne?

– Hvis man skal lære om trær, sopper og fugleliv, er det mye bedre å gjøre det ute i naturen, sier Ann Karin, som forteller at elevene blir mer inspirerte til å skaffe seg teoretisk kunnskap når de har vært ute og observert noe i naturen. For eksempel da noen elever observerte en bever, ville de lære mer om den etterpå.

– Eller hvis man skal snakke om ulike historiske perioder, kan man dra til en husmannsplass eller besøke ruinene av en borg. Dette handler også om identitet. Når barna får se steder de ikke har vært i bygda før, blir de stolte av der de kommer fra, og de får en tilhørighet til bygda.

Rektoren forteller at uteskolen styrker det faglige utbyttet i så vel norsk som matematikk og naturfag.

– Forskning viser at hvis elevene er ute og observerer og bruker sansene, kan de skriftlige tekstene deres bli mer berikende og bedre. Og det å være ute i naturen og regne, måle og finne konkreter, skaper vel så god forståelse for matematikk som det å være i klasserommet. Og når elevene utforsker balansepunkt ved å bruke sin egen kroppstyngde, får de praktisk erfaring i stedet for at de bare tegner det på et ark.

I tillegg styrker uteskole det sosiale miljøet på skolen. I dag har 5. klassingene som er på Måsøra, et fadderansvar for 1. klassingene.

– For flere elever blir dette et høydepunkt i løpet av uka. For mestringseffekten og den sosiale effekten er kjempeviktig. Elevene blir trygge og avslappede, de blir godt kjent med hverandre og det skaper et trivelig klassemiljø. Det er minimalt med konflikter, og de elevene som ellers sliter, får et samhold med resten av klassen. Lærerne opplever også at elevene har mer energi til å fokusere på skolearbeidet når de er inne i klasserommet.

– Gjør uteskole noe med konsentrasjonen til elevene?

– En av lærerne sier at dette gir i rikt monn av konsentrasjon. Det viser også forskning. Uteskole har en psykologisk effekt på ro og konsentrasjon, særlig når man er i skogen, forteller Ann Karin.

Motiverer til å få teoretisk kunnskap

På Måsøra har barneskolen etablert ett av de 19 stedene i nærområdet som brukes i uteundervisningen. Mens elevene spiser matpakka i gapahuken og løper rundt og leker kubb og sura, møter vi to av ildsjelene i lærerstaben.

Kristian Andreassen, kontaktlærer på 5. trinn, og Ann Elin Smalås, kontaktlærer på 1. trinn, sa raskt ja til å være ressurslærere da Lundamo skole ble med i nettverket av uteskoler. Etter to år med utprøving vil lærerne aldri se seg tilbake igjen.

– Jeg vil aldri slutte med uteskole, basert på de erfaringene jeg har gjort meg. For jeg ser hvor godt ungene har det. I det været vi har hatt i dag, har ingen av barna klaget, og det er fordi de har blitt så vant til dette, forteller Kristian entusiastisk. Han mener den uorganiserte aktiviteten ute i skogen kan være en viktig motpol til all den organiserte aktiviteten som barna er med på ellers i hverdagen. Ann Elin mener den fysiske deltakelsen er viktig for læring.

– Når vi involverer kroppen vår, lærer vi gjennom det vi gjør. Og så lærer vi av ting vi ser på tur. I dag så vi to ørner som passerte. Etterpå er det mer interessant å lære om ørna, sier Ann Elin.

Lærerne forteller at barna er roligere og mer konsentrerte etter at de har uteskoledagen på torsdagene. En av grunnene til det er de gode relasjonene de bygger med de voksne ansatte.

– Jeg ser ofte faglig utvikling når vi får på plass det miljømessige. Fredagene blir ofte faglig gode dager, med mer ro i klasserommet. Jeg tror det er et resultat av at vi er ute på torsdagene, sier Kristian.

– Hvordan kan uteskole være til hjelp for elever som sliter med konsentrasjonen?

– I klasserommet får de aldri fred. Men her har de mulighet for å dra inn i skogen hvis de trenger to minutter, for så å komme tilbake.

– De senker skuldrene når de kommer ut. Her får de lov til å røre seg, og det er plass til det, legger Ann Elin til.

Hjelper elevene senere i livet

Klassevenninnene Sofie, Marie, Ida, Sanna og Mari elsker å bruke hele skoledagen på torsdagene til å være og lære ute. I tillegg til å lære fag som matematikk, naturfag og musikk, bygger de sterke relasjoner og lærer seg å håndtere utfordringer.

– Vi lærer å takle både seier og tap på en god måte. Og så lærer vi om vennskap. Vi lærer å samarbeide og ikke si stygge ting til andre, sier Mari.

– Vi lærer noe nytt på hver tur, forteller Sanna.

Jentene synes ikke dårlig vær skaper noen hindring for å gjennomføre en uteskoledag.

– Så lenge vi holder oss i aktivitet, går det bra, sier Mari.

Elevene synes det er artigere å lære ute enn å sitte i klasserommet hver eneste dag. Etter at de begynte med uteskole, synes jentene det har blitt lettere å være ute.

– Jeg har lært at jeg kan holde meg mer i aktivitet. Jeg er mer motivert for det nå, sier Ida.

Jentene sier at uteskoledagene hjelper dem når de kommer tilbake til klasserommet.

– Da har vi masse energi, forteller Sofie.

– Hvordan vil uteskole hjelpe dere senere i livet?

– Hvis vi glemmer noe når vi skal på tur, kan vi finne ting i naturen vi kan bruke, sier Sanna.

– Hvis vi er på fjelltur og glemmer fyrstikker, vet vi hvordan vi skal tenne bål og ta vare på oss selv, legger Mari til.

Viktig med engasjerte skoleledere

Kontaktlærerne Kristian og Ann Elin deltar på en samling hver høst og vår i regi av Trondheimsregionens Friluftsråd. Der deler skolene som er med i nettverket, erfaringer, råd og tips til hvordan de kan utvikle uteskolen på sine egne skoler. Kristian og Ann Elin kurser deretter lærerkollegene på Lundamo. Da underbygger de egne erfaringer med forskningsbaserte artikler som viser verdien av uteskole. De to lærerne har gradvis sett en holdningsendring blant de andre lærerne.

– I starten gikk det litt sent. Men særlig i det siste har vi opplevd at lærerne har blitt mer positive. De ser at læringseffekten av å være ute og leke er stor, sier Kristian.

– Hva kan være den mentale hindringen for lærerne?

– Mange synes det tar mye tid, og de lurer på om det er verdt det med tanke på læring. Men når vi får vist hva utbyttet av å være ute er og hva forskning sier om det, vil de kunne forstå at det er verdt å bruke en hel dag på å være ute. I tillegg til det faglige får man fysisk aktivitet, og det styrker læringsmiljøet og samholdet, sier Ann Elin.

– Hva har rektor gjort riktig på skolen deres?

– Å få uteskole på agendaen. Vi løfter det som satsingsområde på lik linje med lesing og skriving, mener Kristian.

– Hvor viktig er engasjerte skoleledere for å få til uteundervisning?

– Det er alfa og omega! Bare det at timeplanene er tilrettelagt slik at vi får til å ha en uteskoledag, at vi er to voksne som følger klassene hele dagen, er kjempeviktig. Og at rektor signaliserer til resten av kollegiet at dette er noe vi satser på. Det er ikke bare noe hver enkelt lærer skal gjøre, men hele skolen skal jobbe sammen om dette. Det er kjempeviktig, mener Ann Elin.

Lærerne forteller at de skal fortsette å videreutvikle læringen i friluft. De kartlegger nærområdet for å finne flere turmål og steder hvor de kan drive undervisning i alle fag. Og de jobber for å engasjere flere kolleger som ressurslærere. Jo flere som engasjerer seg, jo større læringsbank får de å plukke ideer fra.

– Hvorfor er uteskole en suksess?

– Det motiverer barna, det er en motpol til trender i samfunnet med skjerm og inaktivitet, og det er kjempeviktig for livsmestring for barna. Vi lærer å være ute, uansett vær. Og det at elevene kan være ute en hel dag og kjenne på at det er litt ubehagelig, men at det går bra, det tror jeg er en kjempeviktig erfaring å ta med seg på andre områder i livet, avslutter Ann Elin.

Omfattende forskning på uteskole

Ulrich Dettweiler, professor ved Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, leder forskningsprosjektet NArENA. Han forteller at uteskole har lange og dypt forankrede tradisjoner i norsk skole, men at det tidligere har vært gjort lite systematisk forskning på det. Det skal NArENA nå gjøre noe med.

– Skoler og lærere har lenge etterspurt kunnskap om hva uteskole betyr for læring, helse, motivasjon og inkludering, men forskningsgrunnlaget har vært for svakt til å gi klare anbefalinger. Prosjektet ble også iverksatt fordi dagens skole står i et landskap preget av økende stillesitting, press og psykososiale utfordringer. Det var derfor nødvendig å undersøke hvordan naturbasert undervisning kan fremme elevenes motstandsdyktighet og bidra til læringspraksiser som er pedagogisk bærekraftige, samt hvordan slike praksiser kan integreres i skolens helhetlige arbeid, forteller Ulrich.

I vår og i høst gjennomfører forskerne store nasjonale datainnsamlinger. Professoren ved UiS forteller at dette vil gi et forskningsgrunnlag uten sidestykke i norsk uteskoleforskning. Men det er allerede gjort noen tydelige funn om effekten av skoleundervisning ute.

– Elever som lærer ute, bruker kroppen, sansene og omgivelsene på måter som ikke lar seg gjenskape i et klasserom. Forskning viser at naturmiljøer støtter en kombinasjon av økt årvåkenhet og senket stressrespons, noe som skaper en fysiologisk tilstand som er gunstig for både konsentrasjon og læring.

Ulrich forteller at uteundervisning styrker den faglige forståelsen for mange elever.

– Naturen gir konkrete og levende eksempler som gjør abstrakte begreper mer forståelige. Læringen blir mer praktisk, anvendt og situert i virkelige omgivelser. Erfaringene ute påvirker også arbeid og konsentrasjon inne – mange lærere rapporterer om bedre arbeidsro og økt samarbeidsvilje etter faste uteskoledager.

Ulrich forteller også at uteundervisning bidrar til sterkere motivasjon for skolen.

– Elevene opplever større grad av autonomi, tilhørighet og meningsfullhet. Mange elever som strever faglig eller sosialt i klasserommet, finner nye roller ute, noe som styrker både mestring og inkludering. Relasjoner mellom elever, og mellom elever og lærere, utvikler seg ofte mer positivt i uteundervisningskontekster.

Utfordringen er å utnytte det store potensialet som uteskole har. Studier av lærerutdanningen viser at studentenes forståelse av uteskole som en integrert del av undervisningen er begrenset.

– Mange ser på uteskole som «undervisning ute» snarere enn som en integrert didaktisk praksis med en tydelig sammenheng mellom inne- og uteundervisning. Dataene viser at formell opplæring i uteskole er avgjørende: Studentene som får systematisk opplæring, opplever større trygghet og utvikler tydeligere intensjon om å bruke uteskole i egen praksis. Til sammen peker funnene på at uteskole har stort potensial, men at både lærerutdanning og skoleutvikling må styrkes for å realisere det fullt ut.

– Hvordan kan skoleledere dra nytte av dette prosjektet når de skal legge til rette for god undervisning?

– For at uteskole skal bli en robust og faglig solid del av skolens praksis, må den forankres i forskning, støttes med konkrete modeller og rammes inn av profesjonelle strukturer. Skolene trenger forskningsbasert kunnskap om hvilke effekter uteskole kan ha, og hvordan metoden best integreres i skolens øvrige undervisning. De trenger metodisk og pedagogisk støtte som gjør det mulig for lærere å planlegge, gjennomføre og videreutvikle uteskole på en trygg og faglig relevant måte.

Ulrich mener at nøkkelen til god uteundervisning er fokus og prioritering i skoleledelsen.

– Prosjektet viser at når skoleledelsen gir tydelig støtte og prioriterer tid, struktur og faglig samarbeid, blir uteskole en kraftfull kilde til både faglig læring, sosial utvikling og bedre regulering. For skoleledere handler dette om å se uteskole som en strategisk del av skolens pedagogiske utviklingsarbeid, ikke som et supplement eller en aktivitet på siden som drives av noen få entusiaster.

– Hvordan skal forskningsresultatene bli brukt?

– Resultatene skal gi skolene et forskningsbasert grunnlag for å forstå og videreutvikle uteskole som pedagogisk metode. De skal brukes til å utvikle modeller og verktøy som gir lærere metodisk og didaktisk støtte, og til å styrke lærerutdanningene slik at kommende lærere får solid kompetanse i uteskole. Forskningen skal også brukes på politisk nivå for å synliggjøre uteskole som en seriøs, evidensbasert metode som bør inngå i nasjonale strategier for læringsmiljø, folkehelse, inkludering og bærekraft. Ved å dokumentere effektene av uteskole i stor skala gir prosjektet beslutningstakere et tydelig kunnskapsgrunnlag for videre satsing, avslutter Ulrich Dettweiler, professor og leder av forskningsprosjektet NArENA.

Må eies av lærerne

Nå har Lundamo skole skrevet kontrakt med Trondheimsregionens Friluftsråd om et samarbeid for tre nye år. Det vil gi skolen tilgang på uvurderlige ressurser, blant annet i form av friluftsutstyr, kurs, faglig oppfølging og profesjonell veiledning. Snart vil skolen dessuten få tilgang til en digital ressursbank. Der kan skoler finne ideer, aktiviteter og områder i hele Norge som egner seg for uteundervisning.

Skolen har konkrete planer for å videreutvikle uteskolekonseptet, deriblant ved å utvikle en skolehage og finne et område i nærområdet hvor elevene kan få bygge ting. Rektor Ann Karin mener at tida er moden for at uteundervisningen kan slå ut i full blomst.

– Nå har vi i skoleledelsen tydeliggjort forventningene våre til hvor ofte vi skal ha uteskole, nemlig en dag i uka. Og da skal vi sørge for at alle klassetrinnene har hele dager sammenhengende med de samme lærerne, slik at det blir praktisk mulig å komme seg ut med tanke på timeplanen, sier rektoren, som mener nøkkelen til å lykkes med uteskole er å få lærerne engasjerte.

– Godt utviklingsarbeid må eies av lærerne. De må kjenne at dette kommer nedenfra og opp. Så er det viktig at vi i skoleledelsen støtter lærerne i prosessen, sier Ann Karin Høyland.