Barns hverdagsliv i endring

Barns hverdagsliv har endret seg de siste 20 årene. 9-15 åringer bruker 25 timer per uke på TV, sosiale medier og gaming. Mindre tid går til lek og lesing enn før, mens tiden til idrett og friluftsliv har økt med mer enn to timer per uke siden 2000.

Barn bruker mindre tid på vanlig lek, men mer tid på dataspill og organisert idrett.

I 2000 brukte 9-15 åringen mest tid på TV-titting, sosialt samvær og lek. I 2022 har dette endret seg. I tillegg til sosialt samvær, går nå mest av fritiden til aktiviteter knyttet til idretts- og friluftsliv og til å spille ulike former for dataspill, ifølge SSB. Nær fem kvarter brukes til idrett og friluftsliv i løpet av en dag. Det er tjue minutter mer enn i 2000. Det meste av dette brukes til organiserte idrettsaktiviteter. Hver fjerde gutt og hver femte jente driver med idrett mellom kl.17.30 og 19.30 på hverdager, men, det er også en økning i tiden som brukes til turer, skiturer, fisketurer og liknende.

Bruker mer tid hjemme

En annen tydelig endring er at de bruker mindre tid til sosialt samvær. I 2000 oppga 80 prosent at de var sammen med andre på fritiden i løpet av en dag. Nå har denne andelen sunket til 40 prosent. Barna bruker mer tid hjemme, enten alene eller sammen med familien.

I artikkelen fra SSB påpekes det imidlertid at barn har nye måter å være sammen på i dag, som ikke nødvendigvis fanges opp i undersøkelsen. En del av barnas sosiale liv foregår foran skjermen, gjennom å spille sammen med venner eller være sammen digitalt på andre måter. Og det at de bruker mer tid til organisert idrett, gir også sosialt samvær.

Tid brukt til ulike fritidsaktiviteter blant 9-15 åringer. Minutter per dag. 2000, 2010, 2022

 

Aktiviteter200020102022
TV inkl. strømming13311158
Sosialt samvær987164
Idrett og friluftsaktiviteter445063
Dataspill/gaming355375
Spill og lek (ute/inne)524336
Sosiale medier1541
Lesing18137
Musikk, kunst, hobby, håndarbeid14912
Underholdning og kultur9811

Kilde: SSB, Tidsbrukundersøkelsen

Gutter gamer mest

Tiden bruk til å se på tv er halvert, mens tid brukt på gaming, andre typer dataspill og sosiale medier har økt de siste tjue årene. 9-15 åringene bruker nå rundt en time mer på dette i løpet av en dag enn til å se på TV.

Mens guttene gamer mest, er det jenter som bruker mest tid på sosiale medier. Jentene bruker i snitt nesten 50 minutter hver dag, mens guttene bruker 35 minutter. Denne forskjellen mellom gutter og jenter ser vi i størst grad hos de eldste barna. Gutter og jenter mellom 9 og 12 år bruker sosiale medier nesten like mye, mens jentene mellom 13 og 15 bruker sosiale medier 20 minutter mer i snitt per dag en guttene på samme alder.

Tidsbruksundersøkelsen viser også at barn og ungdom leser mindre enn tidligere. I snitt leste en 9-15 åring 17 minutter per dag i 2000. Det var ti minutter mer enn i 2022. Dette gjelder både gutter og jenter.

 

 

 

– Jeg er utrolig beæret over å motta denne prisen. Men dette er også en pris til hele teamet mitt på Sand barnehage. Vi har oppnådd dette sammen, og det er samarbeidet vårt som gjør oss sterke – Anne Gundersen, vinner av Viktigste Leder-prisen 2024

Relaterte artikler

Det er elevene som taper, hvis lærernormen ryker

Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]

Nyheter
Kristian Lomsdalen gjest i podkasten Viktigste Leder

Podkast: Fritaksretten i skolen – Hva kan elever og foreldre kreve?

Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?

Nyheter

Hvorfor er det skoler og barnehager som må betale prisen?

Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.

Nyheter