I en mer usikker verden er skole og barnehage det viktigste redskapet vi har for å styrke demokratiet og beredskapen i samfunnet vårt. Det må satses sterkere på skole og barnehage i statsbudsjettet for 2026.
Stortinget må bruke større del av nasjonalbudsjettet på barnehage og skole for å møte usikkerhet, polarisering og klimaendringer. Det er avgjørende at vi prioriterer skole og barnehage som fundamentale institusjoner for inkludering, demokrati og tillit.
Forslaget fra regjeringen betyr dessverre at lederne i barnehagene og skolene fortsatt må kutte i tilrettelagt opplæring og andre lovpålagte oppgaver. Mange barn vil ikke få den barnehagen og skolen de fortjener. Skolelederforbundet krever at kommuneøkonomien styrkes kraftig.
– Vi må sammen bygge robuste barn som kan håndtere livene sine. Vi må sikre inkludering, fellesskap og forebygging av utenforskap – og det gjør vi best i barnehage og skole, derfor forventer vi at Stortinget prioriterer dette, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Skolelederforbundets medlemmer over hele landet melder om strammere rammer, kutt i støttefunksjoner og mindre tid til ledelse. Mange kommuner reduserer nå lederstillinger og slår sammen enheter, til tross for at forskning viser at ledelse er sammen med læreren det viktigste for elevenes læring og trivsel.
– Når lederne ikke får tid og ressurser til å lede og stadig får flere oppgaver blir det ikke bærekraftig. Det går det ut over kvaliteten på tilbudet og barnas trygghet. God ledelse er selve forutsetningen for kvalitet i barnehage og skole, sier Johannessen
Statsbudsjettet 2026 åpner ikke for å gi lederne handlingsrom til å styrke skole og barnehage.
Budsjettforslaget sikrer kompetanseutvikling og veiledning for ansatte, lærere og barnehagelærere, men nok engang ser vi at lederne ikke er inkludert i ordningen.
Skolelederforbundet krever at lederne i barnehage og skole får en reell mulighet for å ta etter- og videreutdanning.
Skolelederforbundet krever en milliard til en mer praktisk skole
Regjerningen er i gang med å gjennomføre et leseløft og en satsning på lek, læring og en mer praktisk skole. Regjeringen øker søknadsbaserte tilskuddsordningen for en mer praktisk skole, fordi den har vært populær.
Skolelederforbundet ønsker å endre ordningen til et tilskudd som gis uten søknad og at den økes til en milliard kroner i året. Det er et ekstremt behov i alle skoler for tilrettelegging for praktisk opplæring.
1. Styrket skole- og barnehageledelse. Ingen kvalitet uten ledelse. Lederne må få tid, tillit og støtte til å utøve pedagogisk ledelse.
2. Et sterkt lag rundt barna må realiseres. Kommuneøkonomien må styrkes slik at barnehage og skole blir attraktive arbeidsplasser.
3. Tillit til ledere og fagfolk. Statlig detaljstyring svekker muligheten til å finne helhetlige lokale løsninger og bygge profesjonelle fellesskap.
4. Etter- og videreutdanning også for ledere. Kompetanseutvikling må omfatte lærere, barnehagelærere og ledere på likeverdige vilkår.
5. En milliard kroner til en mer praktisk skole.
Barnehage og skole er grunnmuren i den norske beredskapen. Velferdssamfunnet og arbeidslivet avhenger av at barn vokser opp til aktive, deltakende innbyggere. Det er avgjørende at Stortinget prioriterer bærekraftige rammer og reelt handlingsrom for Norges viktigste ledere, ledere i barnehage og skole.
– God ledelse i barnehage og skole er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden. Det handler ikke bare om kunnskap, men om å ruste barn og unge med trygghet, fellesskap og dannelse, avslutter Stig Johannessen.
I løpet av årets Bergenskonferanse skal jeg møte lokallaget og medlemmer fra hele Vestland. Jeg skal fortelle litt om hva vi har hatt på agendaen siden landsmøtet, og de to første månedene mine som leder. Det har ikke vært småtteri!
Åtte av ti PP-tjenester opplever at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Samtidig viser en ny rapport at flere skoler og barnehager har kommet nærmere målet om en mer inkluderende praksis.
De siste ti årene har lærere og elever balansert mellom skjerm og noen tilgjengelige lærebøker i grunnskolen. Hvordan bør denne balansen være på ulike trinn og fag? Og hva skjer når kunstig intelligens (KI) tilpasser læremidler og oppgaver på nye måter?