I Ørland kommune setter barnehageledere seg på skolebenken for å lære mer om ADHD. Barnehagene vil nå jobbe systematisk med tiltak for å skape en best mulig hverdag for barn med reguleringsvansker.
Mange norske barnehager opplever at flere barn enn tidligere sliter med hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. Noen barn har allerede fått en ADHD-diagnose, mens andre barn har lignende reguleringsvansker, men uten å være diagnostisert. Disse barna sliter gjerne mer sosialt enn andre barn og havner lettere utenfor fellesskapet. På sikt kan de utvikle tilleggsproblemer som angst, depresjon, språk- og lærevansker, dysleksi og spiseforstyrrelser. Utfordringen for barnehagene blir dermed stor: Hvordan skal de tilrettelegge best mulig for barn som trenger ekstra reguleringsstøtte?
I Ørland kommune i Trøndelag har barnehagene tatt utfordringen. En onsdag kveld i mars fylles Bjugn Kulturhus av 150 ansatte, både ledere, faglærte og ufaglærte, fra barnehagene i kommunen. Bente Knutsen, pedagogisk-psykologisk rådgiver ved Ørland PPT, forfatter av boka «Lær mer om ADHD» og utvikler av opplæringsprogrammet «Kort & Godt om ADHD», er invitert for å holde et foredrag om diagnosen. Rådgiveren belyser blant annet årsaksfaktorer og symptomer, hvilken reguleringsstøtte barn med ADHD og lignende reguleringsvansker trenger, og hvilke konkrete tiltak som vil hjelpe dem i barnehagen.
Futura barnehage tok initiativet til kurset etter at de og flere andre barnehager i kommunen hadde kontaktet Ørland PPT for å få mer kunnskap om barn med ADHD.
– Vi ser en økning i antall barn som trenger reguleringsstøtte. Da trenger vi å kunne mer om det. Derfor valgte vi å ha en kveld for alle barnehagene i kommunen, forteller Lise Flatnes, tiltaksleder på Futura. Hun har tatt med seg styrer Hege Hunshamar, teamleder Renathe Stavnes og nesten 20 andre av de totalt 45 ansatte i barnehagen. Behovet er tydelig.
– Hvilke utfordringer får disse barna i barnehagen?
– Det er særlig utfordrende for dem under måltider og samlinger. Det å sitte i ro og vente på tur er strevsomt, sier Lise.
– Det sosiale kan være en utfordring. De får utfordringer i samspill med andre barn. I tillegg strever de med konsentrasjon og uro, sier Hege.
Bente forteller at man har blitt mer tilbakeholden med å sette en ADHD-diagnose allerede når barn går i barnehagen, fordi man gjerne ønsker å følge barnets utvikling over tid. De fleste barn blir derfor diagnostisert først etter skolestart. Når de barnehageansatte observerer reguleringsvansker hos et barn uten å vite årsaken til symptomene, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal møte, forstå og håndtere slike atferdsuttrykk. Kurset handler derfor om å få en større forståelse for reguleringsvansker hos barn og opparbeide seg en avdekkingskompetanse.
– I en barnehage er mange av barna uregulerte. De ansatte trenger derfor en avdekkingskompetanse for å se hva som er normalutvikling, hva som kan handle om en diagnose, og hva som handler om eventuelle andre ting. Slik kan man gi god informasjon til andre hjelpetjenester og lære seg hvilke tiltak man kan sette inn, selv om det ikke er satt noen diagnose, forteller Bente.
Under kurset presenterer rådgiveren i Ørland PPT en rekke universelle tiltak som barnehagene kan innføre på individ- og systemnivå for barn som trenger ekstra reguleringsstøtte. For eksempel å ha korte økter. Ha venteaktiviteter. Hjelpe impulsive barn å holde ut. Hjelpe hyperaktive barn å få jevnlig utløp for uroen som bygger seg opp. Unngå å forstrekke oppmerksomheten til uoppmerksomme barn. Bruke de såkalte sju H-ene for å skape oversikt, forutsigbarhet og struktur.
Futura barnehage har i flere år jobbet godt med å skape et inkluderende leke- og språkmiljø. Flere av tiltakene Bente nevner, har vært en del av barnehagens hverdagspraksis lenge. Men for barnehagen er det svært verdifullt å få enda flere pedagogiske verktøy i verktøykassa.
– Det er viktig å se hva vi som jobber i barnehagene, klarer å tilrettelegge for flest mulig barn, slik at de kan oppleve mestring og utvikling og ha det bra. Da skal vi alltid ta utgangspunkt i at det er noen som har ADHD, dysleksi og autisme. Hva klarer vi å tilrettelegge for disse barna i det ordinære, og hvilke tiltak kan vi sette inn når noen har behov utenom det ordinære? sier Lise.
Bente mener det forebyggende arbeidet i barnehagen er svært viktig.
– Jo flere man klarer å ivareta på en god måte innenfor det ordinære, jo færre med reguleringsvansker vil ha behov for noe ekstra. Da vil det ordinære for mange kanskje være nok.
Etter kurset er styrer Hege inspirert av det hun har hørt.
– Det var kjempespennende. Vi lærte blant annet om primær- og sekundærfølelser. Et barn som kan virke sint, er egentlig lei seg. Når vi som voksne forstår hva som ligger bak atferden til barna, kan vi lettere treffe med den måten vi samhandler med dem på, sier Hege.
Hun mener tiltakene som ble presentert under kurset, vil gagne alle barna i barnehagen.
– Det blir en vinn-vinn-situasjon for mange barn at vi lærer om ADHD. Mange av tilretteleggingene vi kan gjøre, vil gagne både de som har ADHD, og de som ikke har det. Ingen barn har vondt av forutsigbarhet, struktur og gode rammer, men noen barn har veldig god nytte av det.
Etter kurset vender de 150 barnehageansatte hjem til barnehagene med påfyll av teori og inspirasjon. Men da gjenstår den største utfordringen: Hvordan iverksette teorien i praksis? Og hvordan systematisere tiltakene på en måte som kan gi de beste resultatene for hvert enkelt barn?
Dagen etter besøker vi Futura barnehage, som huser 121 barn og ligger i naturskjønne omgivelser på Lerberen, mellom kystbyen Brekstad og tettsted Opphaug i Ørland kommune. Etter gårsdagens kurs har pedagogisk-psykologisk rådgiver Bente tatt turen innom barnehagen. Hun tror tilretteleggingen for barn med ADHD og lignende reguleringsvansker er veldig varierende i norske barnehager i dag, og at det ofte avhenger av engasjerte enkeltpersoner. Rådgiveren er derfor opptatt av at barnehagene i kommunen skal styrke det systematiske arbeidet på området. Barnehagelederne ved Futura har fått fordøyd informasjonen fra gårsdagens kurs og er klare for å brette opp ermene.
– En enkeltstående kursdag betyr ingenting hvis man ikke gjør noe med det etterpå. Vi i ledergruppa skal derfor sette oss ned sammen og se på hva foredraget betyr for oss, og hva vi får mulighet til å gjøre i hverdagen. I tillegg vil vi samle alle barnehagene i neste uke for å se om vi kan tenke likt om det forebyggende arbeidet. Vi håper å kunne skape en tiltaksbank, og at de som har deltatt i det møtet, kan dra tilbake til barnehagene og operasjonalisere tiltakene, forteller Lise.
I samarbeid med Bente skisserer de tre barnehagelederne følgende konkrete tiltak som de ønsker å jobbe enda mer systematisk med i barnehagen:
En visualisert og tydelig dagsplan. Bruke bilder eller symboler som kan klistres på dagsplanen for å visualisere aktiviteter. Fjerne bildene når aktiviteten er ferdig. Gjennomgå planen med barna i løpet av dagen.
– Hvorfor er det bra med en dagsplan?
– Barn som har disse vanskene, strever med å holde oversikt, organisere og strukturere seg. Det kan ta litt tid for dem å omstille seg, så de protesterer lett hvis det blir overganger til noe annet. Muntlige og visuelle påminnelser fra de voksne i forkant er viktig. Når barna vet hva som skjer, vil de forberede seg og bedre akseptere overgangen, sier Bente.
– Noen har behov for en egen dagsplan som er mer konkret og detaljert enn hva gruppa trenger som helhet. Personalet kan ha planen på seg og bruke den til påminnelser, legger Renathe til.
Bruke bilder for å visualisere hva som skal skje i overgangssituasjoner, slik som påkledning, håndvask eller dobesøk, og i hvilken rekkefølge ting skal gjøres. De ansatte kan ha et snakkesmykke, som er en trådsnelle i beltet man tar fram for å peke ut symboler og tegnebilder. Dette blir en ekstra visuell støtte til de muntlige påminnelsene de barnehageansatte gir gjennom dagen.
– Hvis man bare sier navnet på en plass man skal gå tur til, er det ikke alle barna som knytter navnet til den turplassen. Men hvis de ser et bilde av plassen, er det lettere for dem å kjenne den igjen. Det forbereder dem på en helt annen måte og skaper trygghet og ro. Bilder fanger oss og gjør at vi bruker enda en sans til å ta inn informasjonen, forklarer Bente.
– Det er lettere å forklare endringer hvis man i tillegg viser dem på bilder, legger Hege til.
Bruke tidsstøtte, for eksempel en timestokk med blinkende lys eller en klokke som teller ned, for å vise hvor lenge det er igjen til en aktivitet er ferdig.
– Dette bruker vi til alle barn. Under måltider spiser noen kjempefort. Men i stedet for å lure på når de kan gå fra bordet, kan barna følge med på en klokke som teller ned med streker. Da slipper de å tenke på når de kan gå fra bordet. De vet hva svaret er, sier Renathe.
– Hvorfor vil dette være bra for barn med ADHD?
– Disse barna kan gå veldig opp i en aktivitet, og da trenger det ikke å være så greit å avslutte aktiviteten. Nedtellingen minner dem om at de snart skal avslutte, og de får oversikt og kontroll over situasjonen. Da blir det lettere å akseptere den, sier Hege.
– Mange av disse barna strever med tidsforståelsen. De blir fort rastløse og venter på at noe skal skje. Det å klare å stå i noe ved hjelp av den ytre reguleringen er en god øving til skolestart. Selv om det er vanskelig, greier de gradvis å holde ut lenger, mener Bente.
Skape gode overganger mellom aktivitetene. Lage pauseaktiviteter for å holde barna aktive mens de venter. Sørge for god organisering av barnegruppa og de ansatte.
– Disse barna strever mer i situasjoner der det blir mer kaos og høye lyder. Derfor er det kjempeviktig at vi legger konkrete planer i overgangssituasjoner, for eksempel når barna skal gå fra et måltid til en garderobe: Hvem skal gå først, hvem kan vente lenger, hva gjør de mens de venter, og hvordan fordeler vi voksne oss, forklarer Renathe.
Plassere barn med reguleringsvansker slik at de får mest mulig oversikt under samlingsstunder og måltider, gjerne nær en voksen og ikke mellom to urolige barn. Gi dem en stressball eller noe å fikle med under samlingen. Organisere mindre grupper under lek.
– Under koronaen hadde vi mange mindre grupper, og vi så at dette var bra for alle barn. Dette er enkle grep som kan hjelpe disse barna mye, mener Lise.
Legge til rette for aktiviteter som favner flest mulig barn, men som også tar individuelle hensyn. Noen barn har veldig godt av å være mest mulig ute, mens andre foretrekker å være inne.
Snakke mye sammen i personalet om hvordan man skal forholde seg til barn som får plutselige følelsesutbrudd. Det gjør at de voksne får en felles oppskrift til hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner, og motvirke at de selv reagerer impulsivt i møtet med disse barna. Det vil virke beroligende på barna.
I en hektisk barnehagehverdag kan det være vanskelig å klare å systematisere alle disse tiltakene. Bente i Ørland PPT erkjenner at veien fra teori til praksis byr på noen utfordringer.
– Vi i PPT-tjenesten har vår kunnskap om hva som er bra for barna. Men så blir det noe annet når man står der i hverdagen og har mange andre hensyn å ta. Praksis og teori må derfor møtes, og man må snakke sammen for å finne ut hva som er mulig å få til med de ressursene man har.
– Det er ikke enkelt for de faglærte og assistentene, for de har mye å stå i. Vi som ledere trenger derfor å ha en nærhet til praksis og en forståelse for hverdagen for å kunne si hvilke tiltak som kan gagne alle. Jo lenger unna praksisen man er, desto mer tror man at man får til, sier Lise, og får støtte av Hege.
– Vi har et tosidig oppdrag. En ting er å lede barna. Men vi må også jobbe med å tilføre de ufaglærte den kompetansen pedagogene har. Vi som ledere må sørge for at de også får den samme tankegangen og holdningene. Den kunnskapen vi ble tilført i går, må vi altså oversette til vår praksis, slik at vi sikrer at alle våre ansatte får samme forståelse.
Renathe forteller at den ekstra tilretteleggingen for barn med særskilte behov også kan bli sett på som urettferdig.
– Det finnes noen gammeldagse holdninger om at ting skal være likt, og at det er urettferdig at det blir tilrettelagt for noen av barna. Så vi må hele tiden jobbe med en felles praksis for hvordan vi skal møte barna og tilrettelegge i barnegruppa. I tillegg er dette en veldig dynamisk prosess, for man bygger hele tida videre på ny kunnskap og nye erfaringer.
Tiltaksleder Lise tror likevel det vil være mulig å tilrettelegge i enda større grad for barn med reguleringsvansker.
– Hvis vi gjør dette til en del av det ordinære opplegget i barnehagen, vil det ikke kreve så mye av oss i hverdagen. Og det vil hjelpe alle barna.
Barnehagelederne merker nemlig en forskjell etter at de begynte å jobbe mer med inkluderende praksis for barn med ADHD og lignende reguleringsvansker.
– De siste årene har vi sett en kjempeutvikling. Før var de barna som strever, mer utenfor barnegruppa. Nå klarer vi i mye større grad å regulere dem slik at de fungerer i fellesskapet, sier Renathe.
– Jeg merker det har skjedd mye i barnegruppene, særlig etter koronaen. Det er mye mindre uro. Jeg tror at det vi har jobbet med, har gitt mer ro og stabile rammer for barna. Jeg tror det har virket, sier Hege.
– Hvordan skal dere jobbe framover med disse tiltakene?
– Vi har avtalt et møte med fagarbeiderne og assistentene for å få deres perspektiv på dagen i går. Hva trenger de for at dette skal bli en del av hverdagen deres? Og hva er forventet at de skal gjøre? Vi må altså se på hva vi allerede gjør, og hvordan vi kan utvikle og forbedre det. Vi må se på hva som er mulig å få til i hverdagen, sier Lise.
– Vi er i gang med mye, men vi må holde fokus på tiltakene, slik at ting ikke fader ut. Det viktigste er å bruke tid på de universelle tiltakene, sier Hege.
– Hvorfor er det viktig å starte tilretteleggingen for barn med ADHD og reguleringsvansker så tidlig?
– Det er kjempeviktig at barn med slike utfordringer blir inkludert i fellesskapet, at de får venner og klarer å ha vennerelasjoner over tid. Det gjør noe med selvfølelsen og selvtilliten deres. Dette er helt avgjørende for å hjelpe dem til å lykkes i fellesskapet, forklarer Bente. Den pedagogisk-psykologiske rådgiveren i Ørland PPT forteller at målet er å hjelpe så mange barn med reguleringsvansker som mulig – så tidlig som mulig. Hvis det blir gjort et systematisk arbeid med disse barna allerede i barnehagen, tror hun mange vil ha mindre behov for ekstra tilrettelegging på skolen.
– Å komme inn tidlig med gode og forebyggende tiltak vil gjøre noe med barna, og det vil gjøre noe med hele systemet. Det må være målet på sikt, avslutter Bente Knutsen.
Lill Presttun er er leder for Skolelederforbundet Vestland. De er godt i gang med å planlegge Bergenskonferansen, i tillegg til arbeidet med å bygge sterke lokallag og sikre målrettet arbeid med forhandlinger. Hun finner ro og påfyll når hun spiller kornett i brass band.
Forslaget til statsbudsjett 2027 prioriterer ikke barn og unge. Skolelederforbundet er skuffet og bekymret over at det er barn og unge som må betale prisen for at de vokser opp i en urolig verden, at det blir flere eldre og at strømmen blir dyrere. Det er på tide å prioritere skole og barnehage. Vi som […]
Skolelederforbundet er en av 40 organisasjoner og bedrifter innen utdanning, forskning og arbeidsliv som står sammen om seks grep til regjeringens nye realfags- og teknologistrategi. Mange av de mest sentrale organisasjonene og viktige bedrifter har blitt enig om grep for en samlende og langsiktighet i den nye realfagstrategien. De ble overlevert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. […]