En ettermiddag i mars tikket det inn en melding fra en av rektorkollegaene i en chattekanal på Teams. Det var spørsmål om hvilke vikarrutiner vi naboskolene praktiserer. Vedlagt lå utklipp av opplæringslovas §17-7; Krav om at skolane har tilgang på vikarar. I loven heter det at skoleeier skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved både vanlig og ventet fravær. Jeg kjente at jeg ble stresset, veldig stresset.
Kari R. Eide, sentralstyremedlem
Den ubehagelige følelsen av at her gjør vi kanskje noe vi ikke burde gjøre kom snikende. Vet jeg med sikkerhet at vi på skolen min følger denne lovregelen på egen skole? Hva betyr egentlig denne lovregelen? Jeg opplever daglig at avdelingslederne på egen skole omtrent forstrekker for å sørge for at elevene har vikarer eller gode pedagogiske opplegg ved fravær. Vår skoleeier har for mange år siden gitt oss en god og forståelig presisering av hva som menes med «lærerløse» timer, med en forventning om at «lærerløse» timer skal unngås.
Nysgjerrigheten min gjorde at jeg måtte undersøke forarbeidet til opplæringsloven, slik at lovregelen kunne være litt mer forståelig.
I høringsforslaget til loven foreslo departementet at man innfører krav til en forsvarlig vikarordning. Høringsinstansene var delte i sine uttalelser til forslaget. Skolelederforbundet ønsket ikke denne lovregelen, mens andre høringsinstanser mente at det var viktig med en presisering av hva som ligger i en forsvarlig vikarordning. Ingen av disse høringsinnspillene ble tatt til følge.
For meg er både Skolelederforbundets og innspillet om behov for presisering veldig forståelig. I dag sitter vi med en lovtekst som er vanskelig å forstå hvordan vi skal praktisere.
Det er slett ikke vanskelig å forstå at lærernærværet er viktig for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Akkurat det er vi vel alle enige i at er det aller viktigste.
Utfordringen, slik jeg ser det er når man ikke kan sette inn vikarer av økonomiske årsaker. I chattegruppen endte også diskusjonen med at vi må tenke annerledes når økonomien blir trangere. Løsningene ligger ikke oppe i dagen.
Jeg har ikke blitt klokere av å lese lovgrunnlaget, og den ubehagelige følelsen sitter fortsatt igjen i kroppen. Så lenge undervisningssektoren underfinansieres og kravene til hva vi skal få til øker, må jeg lære meg å legge bort ubehagsfølelsene.
Lill Presttun er er leder for Skolelederforbundet Vestland. De er godt i gang med å planlegge Bergenskonferansen, i tillegg til arbeidet med å bygge sterke lokallag og sikre målrettet arbeid med forhandlinger. Hun finner ro og påfyll når hun spiller kornett i brass band.
Forslaget til statsbudsjett 2027 prioriterer ikke barn og unge. Skolelederforbundet er skuffet og bekymret over at det er barn og unge som må betale prisen for at de vokser opp i en urolig verden, at det blir flere eldre og at strømmen blir dyrere. Det er på tide å prioritere skole og barnehage. Vi som […]
Skolelederforbundet er en av 40 organisasjoner og bedrifter innen utdanning, forskning og arbeidsliv som står sammen om seks grep til regjeringens nye realfags- og teknologistrategi. Mange av de mest sentrale organisasjonene og viktige bedrifter har blitt enig om grep for en samlende og langsiktighet i den nye realfagstrategien. De ble overlevert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. […]