Forslag til ny opplæringslov er et viktig dokument, som angir retningen for fremtidens skole og utdanning. Vi mener at lovforslaget inneholder mange gode føringer for å sikre at alle elever skal kunne gjennomføre videregående utdanning. Imidlertid savner vi mer om ledelsens rolle i skolen.
– Satt på spissen, sier lovforslaget at rektor skal ta del i den daglige driften og jobbe med utvikling av virksomheten. Ikke noe mer. Det er det nok ikke mange skoleledere som kjenner seg igjen, uttaler forbundsleder Stig Johannessen.
– Tvert imot forventes det at stadig flere oppgaver skal løses av skolen. Mange ledere opplever at de må være alt fra psykolog til vaktmester, samt skaffe til veie vikarer, løse personalkonflikter og ha det overordnede pedagogiske ansvaret for skolen. Dette er bare noen av oppgavene som tillegges dagens skoleledere.
Johannessen er imidlertid positiv til at elevperspektivet har fått stor plass i lovforslaget. Kunnskapsdepartementet legger til rette for at flere skal fullføre videregående opplæring, blant annet ved å lovfeste retten til opplæring inntil fullført videregående og rådgiving for elever i lærebedrift. Dessuten legges det opp til tettere oppfølging av elever underveis, og til at fylkeskommunen skal tilrettelegge for en bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole.
– For oss som er opptatt av elevenes beste, er jo alle disse forslagene veldig positive. Aller helst ville vi sett at alle elever fullfører utdanningen sin, men her mener jeg Kunnskapsdepartementet tar et stort skritt i riktig retning.
I lovforslaget får elevene dessuten en lovfestet rett til å uttale seg og bli hørt i saker som angår dem. Johannessen synes dette er viktig for at skolen skal utføre sitt samfunnsoppdrag.
– Skolen har ansvar for elevenes dannelse og utdannelse. Målet er at de er at de kommer ut fra skolen som gode samfunnsborgere, og deltakelse i demokratiet er en viktig del av det. Derfor er vi svært positive til at elevmedvirkningen styrkes. Statsråd Brenna var jo selv elevrådsleder i sin tid, så dette er nok noe som står hennes hjerte nær.
Skolelederforbundet er også urolig for at beslutninger flyttes til et for overordnet nivå. Det er viktig for forbundet at den nye opplæringsloven ikke blir en tvangstrøye for skolelederne, men sees i sammenheng med gjennomføring av tillitsreformen som har til hensikt å sikre mer lokalt handlingsrom som må gi tid, rom og mulighet. Skolelederforbundet er glad for at loven legger opp til at et trygt og inkluderende skolemiljø må preges av tillit og dialog.
– Det blir en vanskelig balansegang mellom lokalt handlingsrom og sentral styring. I lovforslaget blir det for eksempel foreslått at 5% av skoletiden skal kunne benyttes til særskilt tverrfaglig aktivitet. Dersom man skal ta hensyn til både skolens lokale handlingsrom og elevenes medvirkningsrett, er dette altfor lite.
Selv om forbundet i all hovedsak er positive til det nye lovforslaget, kommer Johannessen med en siste formaning:
– Med dette lovforslaget følger det en forventning om økte ressurser. Det er én ting å si at man ønsker å legge bedre til rette for elevene, men dersom de økonomiske rammene ikke er der, blir det vanskelig å gjennomføre i praksis.
Det er mai og vi kjenner at det går i svimlende fart mot slutten av et skoleår. I år går det samtidig mot slutten for den nåværende opplæringsloven. Det er noe høytidelig over det hele: det er ikke endringer i paragrafer og tilhørende forskrifter, det er faktisk nye paragrafer som venter på helt nye sett av forskrifter. Det er kanskje der vi skoleledere kjenner at høytidsstemningen går over og realiteten slår inn.
Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet i årets forhandlinger. Dermed fortsetter oppgjøret med mekling.
Bli med på gratis virtuell workshop med Greg Hughes fra de Ferrers-trusten.