Bygg en kultur som fremmer trygghet og kunnskapsdeling
Semira Vikström har vært rektor for Visättraskolen siden 2013. – Vi har utarbeidet en tydelig visjon for hva vi vil med skolen. Det har vært en av flere viktige faktorer for at vi har lyktes, forteller hun i artikkelen "Vil du lykkes med endringsarbeid? Bygg en kultur som fremmer trivsel, trygghet og kunnskapsdeling" i nr. 9/2020. (Foto: Samuel Uneus)
Skolelederen
Publisert11.11.20 | Ole Alvik

Bygg en kultur som fremmer trygghet og kunnskapsdeling

Da Semira Vikström begynte som rektor på Visättraskolan i 2013 overtok hun en skole i dyp krise. I dag er det en skole med svært godt omdømme og gode resultater. Dette er historien om hvordan de fikk det til.

Visättraskolan ligger i Huddinge, et par mil sørvest for Stockholm, i en skolekrets med sosioøkonomiske utfordringer og større arbeidsledighet enn mange andre steder i Sverige. Skolen har 420 elever fra 1 – 6 klasse og 70 ansatte. Hele 15 prosent av elevene ble født i utlandet og mer enn 85 prosent har et annet morsmål enn svensk. Da Semira Vikström overtok som rektor i 2013 var det en skole i dyp krise. Hele ledergruppen hadde sagt opp. Budsjettet lyste rødt og skolen hadde et så dårlig rykte at kun halvparten av elevplassene var fylt opp fordi foreldrene søkte om å få overføre barna til andre skoler. Og det var ikke bare elevene som søkte seg bort. Det gjorde lærerne også, og det var vanskelig i å rekruttere nye.

Barneskolen Visättraskolen i Huddinge har i løpet av få år gått fra å være en problemskole med mange og store utfordringer, til å bli en skole med stabil bemanning og gode elevresultater.

Hvorfor ville du bli rektor ved en skole med så mange og store utfordringer?

– Jeg hadde lyst til å jobbe på en skole i et sosioøkonomisk utsatt område. Derfor hadde jeg søkt på et par andre rektorstillinger, men de fikk jeg ikke fordi skoleforvaltningen mente at jeg var for uerfaren. Men en dag ringte den daværende grunnskolesjefen til meg og sa at han hadde den perfekte skolen for meg å ”begynne på”. Da visste jeg ikke så mye om skolen, men jeg ville veldig gjerne ha ham som leder, så jeg søkte jobben, forteller hun.

–  Jeg visste ikke da hvor krevende det ville bli og skoleforvaltningen hadde tydeligvis heller ikke forstått hvor ille det faktisk var. Og det er jeg veldig glad for i dag. For hadde de visst det, da hadde jeg nok ikke fått jobben.

En omfattende skoleutvikling

I dag, sju år senere, er situasjonen ved Visättraskolan snudd. Skolen har gjennomgått dyptgripende endringer og har blitt en skole som både elever og lærere søker seg til. Budsjettet er i balanse, elevresultatene er bedre enn gjennomsnittet i kommunen og både elever og ansatte trives. Dette er ikke naturligvis ikke resultater som har kommet av seg selv. Semira Vikström og staben hennes har gjennomført et omfattende skoleutviklingsprosjekt for å nå dit de er i dag.

Hva er de viktigste suksessfaktorene og tiltakene dere har gjort?

– Det er mye, men hvis jeg skal løfte fram tre suksessfaktorer, så er at vi har skapt en tydelig visjon for skolen, og at vi i veldig stor grad har fokusert på elevenes helse og de ansattes arbeidsmiljø.

Ved skolen er det ansatt trygghetsverter som lager aktiviteter for barna i alle friminuttene. Det har ført til færre konflikter og mindre mobbing og utenforskap.

Lagde en visjon som de kunne styre etter

Ledelsen ved Visättraskolens har laget en visjon som skal vise retning for alt arbeidet ved skolen. Visjonen har fokus på elevene og innebærer kort fortalt at hver enkelt elev skal nå så langt som mulig i sin kunnskapsutvikling, føle seg trygge og trives. Kunnskap, trygghet og trivsel er nøkkelordene for skoleutviklingen ved Visättraskolen.

–  Hvis elevene skal klare å tilegne seg kunnskap, så må de også føle seg trygge og kjenne at de trives på skolen. Det kan høres enkelt ut, men i virkeligheten er det både utfordrende og komplekst, påpeker Semira Vikström.

Arbeidet med en ny og tydelig visjon startet de med i 2016. Da hadde de allerede en nedskrevet visjon, som de fleste andre virksomheter, men ingen på skolen hadde et forhold til den annet enn på papiret.

– At vi har en visjon for hva vi vil med virksomheten, har vært avgjørende for at vi har klart å snu utviklingen ved skolen. Visjonen skaper en rød tråd i det systematiske kvalitetsarbeid, viser vei og bidrar til at vi jobber med de riktige sakene. Det er tydelig både for ansatte, elever og foresatte hva vi ønsker å oppnå med dette arbeidet.

På Visättraskolen var det ledergruppen som formulerte visjonen. Deretter ble den drøftet med de ansatte.

– Retningen man velger i visjonen er avgjørende for mange viktige fremtidige beslutninger. Vi vurderte, ut fra den situasjonen skolen var i, at det var ledergruppen som måtte ta ansvaret for å peke ut retningen. Men etter at vi hadde utformet visjonen la vi den fram for medarbeiderne, lyttet til deres synspunkter og omformulerte og tydeliggjorde visjonen. Dette er viktig for å forankre visjonen i organisasjonen.

– Men da vi lagde visjonen så visste vi at den ville bli godt mottatt, fordi den tydeliggjorde det vi allerede hadde jobbet mot.

Fokus på elevhelse

Semira Vikström har nylig, i samarbeid med de to assisterende rektorene Erik Hall og Dounya Hayyoun ved Visättraskolan og psykolog og pedagog Ingrid Hylander, utgitt boken «Elevhälsa i praktiken – Hur gör vi?». I boken beskriver de hvordan de har arbeidet systematisk med elevhelse ved skolen.

–  Elevenes helse skal ikke ivaretas av en isolert øy i virksomheten. Fokuset på elevenes helse gjennomsyrer hele virksomheten og alle er en del av dette arbeidet, ikke bare elevhelseteamet. Når vi i dag snakker om elevhelse ved skolen, så gjør vi det ut fra et mye bredere perspektiv enn vi gjorde tidligere.

Det er et systematisk og omfattende arbeid de har gjort, men vi ber henne likevel om å gi et par eksempler på konkrete tiltak som har hatt effekt.

–  Hvis jeg skal trekke fram to viktige grep vi har gjort i dette arbeidet, så er det for det første at det er godt forankret i ledergruppen. Den ene av skolens to assisterende rektorer har ansvaret for elevhelsearbeidet. Det andre er tiltaket #roligareraster (”morsommere friminutt”). I hvert friminutt tilbyr vi elevene 2 – 3 aktiviteter som ledes av voksne trygghetsverter.  Dette bidrar til at vi har færre konflikter og mindre utenforskap og mobbing. Det har mye å si for elevenes trivsel og trygghet og vi buker mye mindre av undervisningstiden på å løse konflikter.

Fra dårlig til godt arbeidsmiljø

For noen få år siden var det stor personalomsetning og vanskelig å rekruttere lærere til Visättraskolen. Nå er det få som slutter og flere lærere som søker seg til skolen. En stabil og kompetent personalgruppe er en av de viktigste suksessfaktorene.

Det var stor slitasje i arbeidsmiljøet da Semira Vikström overtok og utgangspunktet var ikke det beste for å starte en omfattende snuoperasjon. Det er umulig å gjennomføre en slik prosess hvis man ikke har medarbeiderne med på laget.

– I starten var jeg litt sjokkert over hvor ille det sto til med vi-følelsen på Visättraskolan og personalet hadde det slett ikke bra. Det var konflikter mellom yrkesgruppene og innad i yrkesgruppene og i medarbeiderundersøkelsene var det alt for mange røde stolper i diagrammet.

Noe av det første hun gjorde da hun begynte på Visättraskolan, før skoleåret begynte, var å gjennomføre en kartlegging for å bli kjent med de ansatte og deres tanker om utfordringer og utviklingsmuligheter ved skolen. Svarene ga henne et nyttig overblikk over virksomheten og de som jobbet der. Det var en kompetent og erfaren personalgruppe, og de var veldig klare for å gjennomføre endringer, men det var også en skole med mange interessemotsetninger og holdninger som «satt i veggene».

– Det har vært utfordrende å få alle til å jobbe mot samme mål og at vi alle, uansett yrkesgruppe, skal se oss selv som et team hvor alle er like viktige. Hvis vi jobber på ulike måter og mot ulike mål, blir det ofte friksjoner i det daglige arbeidet, noe som igjen kan føre til irritasjon og misnøye.

– Det var viktig for meg å være tydelig på at dette klarer vi bare hvis vi er sammen om det. Skolen er som et tannhjul og alle delene må være på plass for at hjulet skal fortsette å gå rundt. Dette snakket jeg mye om og dette bildet festet seg. På slutten av skoleåret fikk jeg en sommergave av medarbeiderne. Det var et halsbånd med et tannhjul!

Viktig med stabilitet

I Sverige har det vært mangel på lærere i mange år. At lærerne nå har valgt å bli værende på Visättraskolen, og at mange søker seg dit, har vært avgjørende.

– Lærere søker seg til skolen fordi de ser at vi gjør en god jobb. Men det er like viktig at de ikke slutter. Vi har jobbet mye med å strukturere virksomheten og vi har laget tydelige og firkantede rammer. Dette er søyler som personalet kan støtte seg til i sitt daglige arbeid.  Men innenfor disse rammene har de stor frihet. Jeg har tillit til at medarbeiderne gjør sitt beste.

Lærer av hverandre

På Visättraskolen bruker lærerne mye tid på å lære av hverandre og dette arbeidet er satt i system. Tidligere var det skoleledelsen som holdt workshops for lærerne, men siden skoleåret 2017/18 har de endret på dette. Nå er lærerne delt inn i arbeidsgrupper med 5 – 6 deltakere i hver gruppe. Disse gruppene lager et opplegg for de andre, basert på et tema som er i tråd med skolens målsetting. Endringen er gjort for å skape for større involvering og for å bruke de ansattes kompetanse på en bedre måte.

Du har lagt stor vekt på at kollegene skal lære av hverandre. Hva er det viktigste du har oppnådd med dette?

– Dette er noe som jeg er veldig stolt av.  Kollegalæring har bidratt enormt mye i utviklingen av skolen og det har vært en avgjørende faktor for at vi har lav personalomsetning.

– Jeg har brukt mye tid på å sikre at innholdet i kollegalæringen blir bra. Vi bruker mye tid på dette og derfor må medarbeiderne oppleve innholdet som nyttig og relevant. Vi planlegger innholdet ut fra skolens målsettinger for skoleåret.

Har lært seg å sette grenser

Mange skoleledere opplever at det er for lite tid til å jobbe med skoleutvikling. Er det noe du selv opplever – og i så fall hvordan løser du det?

– Ja, jeg har også kjent på den følelsen. Men mitt problem har vært at jeg ikke har vært flink nok til å slå på av-knappen. Jeg jobbet vanvittig mye de første årene. Det er ikke bra i lengden, men det var nødvendig der og da. Jeg tror at jeg hadde hatt det mindre bra dersom jeg hadde latt saker og ting være som de var. I dag er situasjonen en annen. Nå har jeg en mer normal arbeidssituasjon. Det skyldes at mye er på plass, vi har strukturer og rutiner og fremfor alt så har vi en fantastisk stabil organisasjon.

Hun har erfart at som rektor må man klare å delegere og kanskje gi slipp på noe av kontrollbehovet.

– Resultatet blir ikke bra hvis man prøver å gjøre alt selv. Det gjelder å finne de rette personene og gi dem tillit og mandat. Jeg har en veldig god ledergruppe det gjør at jeg kan ha et helikopterperspektiv på ordentlig. Jeg behøver ikke å springe etter alle ballene selv. Iblant kan noen andre begynne å springe og så kan jeg komme etter hvis det er behov for det. Det gir en trygghet i organisasjonen at det ikke bare er rektor som kan og skal håndtere alle ballene, for hva skjer den dagen da rektor ikke er til stede eller slutter?

Våg å velge andre veier

Hva er det viktigste du har lært deg om skoleledelse i løpet av disse sju årene?

– Det er veldig mye. For meg har utviklingen av Visättraskolen handlet om å våge å være modig, å våge å velge litt andre veier og å prøve meg frem til hva som blir best for akkurat Visättraskolan. Jeg er i bunn og grunn et kontrollmenneske av rang, men jeg har vært nødt til å lære meg at alt ikke trenger å bli perfekt eller riktig med en gang. Vi prøver oss frem og vi lærer oss mye underveis, sammen!

– Jeg har også lært meg å være tålmodig og ikke gå alt for fort fram og at det er viktig å lande prosjekter før man setter i gang med alt for mange nye. Hvis ikke riskirer man å slite ut både seg selv og personalet.

Årets rektor i 2020

Semira Vikström fikk prisen som Årets rektor av det svenske Lärarförbundet og Lärarstiftelsen i 2020. Hun er også en av finalistene til Den store skolelederprisen som deles ut av Sveriges Skolledarförbund i slutten av november.

Du fikk prisen som årets rektor i Sverige i år. Men det var ingen selvfølge at du skulle bli rektor. Du trivdes ikke på skolen og sluttet på videregående uten eksamen. Du var i tjueårene før du gjorde ferdig videregående og begynte å studere?

– Det er riktig at jeg ikke likte meg på skolen, men på den annen side, når jeg ser tilbake på tenårene, så likte jeg heller ikke så mye annet den gangen bortsett fra musikk. Jeg kom litt skjevt ut og brukte tid og fokus på slikt som man ikke bør gjøre i den alderen. Skolen kom langt ned på min prioriteringsliste.

– Jeg tror at det handlet om at jeg ikke hadde en plan for fremtiden. Jeg tenkte at jeg skulle bli frisør, som alle andre jenter på den tiden, men det krevde toppkarakterer og det hadde jeg ikke. Isteden ble jeg servitør, og det var totalt feil for meg. Så jeg hoppet av og begynte å jobbe på McDonalds. Det tok mange år før jeg landet og det som fikk meg til å lande var min eldste sønn Denniz.  Da jeg fikk ham, bestemte jeg meg for å ta tak i livet mitt. Jeg ville skape en fremtid for oss og fremfor alt for ham.

Hun gjorde ferdig videregående etter at hun var ferdig med foreldrepermisjonen og denne gangen syntes hun at det var interessant og morsomt å studere.

– Det var kanskje ikke så rart, for nå hadde jeg jo et mål med det jeg gjorde. Deretter søkte jeg på lærerhøyskolen. Jeg vet egentlig ikke hva det var med skolesektoren som lokket meg, særlig fordi jeg selv ikke hadde noen direkte positive minner fra den tiden. Men jeg hadde lyst til å hjelpe andre ungdommer til å finne riktig vei i livet.

– Jeg husker at jeg var nervøs første gang jeg skulle ha praksis som lærerstudent. Hadde jeg valgt rett? Hvordan ville det føles å være i en skolesituasjon igjen? Jeg fikk praksisplass på en videregående skole i et sosioøkonomisk utsatt område og allerede første dagen kjente jeg at jeg hadde valgt riktig yrke. Det var en fantastisk følelse!

Har din egen bakgrunn betydning for at du har lykkes så godt i jobben som rektor på Visättraskolan og i så fall på hvilken måte?

– Min bakgrunn har jo formet meg til den jeg er og jeg bærer med meg erfaringer som har betydning for jobben jeg gjør i dag. Jeg tror og håper at både elever og medarbeidere føler at jeg virkelig bryr meg om dem som mennesker. Noe av årsaken til at jeg gjør det i så stor grad, er kanskje er at min personlige reise har vært alt annet enn strake veien, avslutter Semira Vikström.

 

Skolen har en stor skolegård som ble renovert i 2017. Tidligere var det en åpen og asfaltert flate. I dag er skolegården inndelt i flere soner med ulike aktiviteter, for eksempel basketbane, sykkelbane og områder tilpasset ulike former for lek og aktiviteter. Da de delte opp uteområdene, måtte de også ha flere voksne ute i friminuttene.

Slik har Visättraskolen formulert sin visjon

Visättraskolens visjon er at hver elev skal nå så langt som mulig i sin kunnskapsutvikling, at alle elever skal føle seg trygge og at alle elever skal trives. Vi arbeider ut fra et helhetssyn på hver elevs læring og utvikling. Kunnskap, Trygghet og Trivsel er tre nøkkelord som viser oss retningen og er gjensidig avhengig av hverandre.

Kunnskap – Alle elever på Visättraskolen skal nå så langt som mulig i sin kunnskapsutvikling.

For å nå dit skal vi med bakgrunn i erfaring og forskning prøve ulike veier for å gi elevene undervisning som holder høy kvalitet, er variert og tilpasset til deres erfaringer, interesser og forutsetninger. Mål og kriterier skal være tydelige og vi skal ha høye forventninger til våre elever.

Trygghet – Alle elever skal føle seg trygge på Visättraskolen

For å nå dit skal vi tilby elevene et støttende, utfordrende og stimulerende miljø. Hver eneste elev skal ha minst en tillitsfull relasjon til en voksen på skolen. Vi skal ha felles ordensregler for å oppnå orden og system, samt ro i timene.

Trivsel – Alle elever skal trives på Visättraskolen

For å oppnå dette skal vi jobbe for at skolens miljø skal preges av glede, fellesskap, toleranse og respekt for medmennesker.

 

Skolen har 420 elever og 70 ansatte. Det er en tydelig målsetting hver eneste elev skal ha minst en voksenperson som de har et nært og tillitsfullt forhold til.

Organisering av elevhelsearbeidet

Elevhelsearbeidet ved Visättraskolen har fokus på forebygging. Arbeidet er sterkt forankret i ledergruppen, men involverer hele skolen.

Da Semira Vikström begynte ved skolen var skolehelsetjenesten organisert i et tradisjonelt elevhelseteam. Skolens behov var større enn teamet var bemannet for, så det første som ble gjort var og ansette en helsesøster og utvide stillingsprosenten for andre i teamet. Deretter ble fokuset flyttet å være et elevhelseteam som hovedsakelig jobbet med å behandle elever når skadene hadde skjedd, til å jobbe forebyggende og helsefremmende. Elevhelsearbeidet skal omfatte alle elevene, ikke bare de som har mest problemer.

I dag består elevhelseteamet av rektor, assisterende rektor med ansvar for elevhelsearbeidet, assisterende rektor med ansvar for det pedagogiske utviklingsarbeidet, helsesøster, skolepsykolog, spesiallærere, fritidsansvarlig og trygghetsansvarlig/sosiallærer. Grunntanken er at ressursene som brukes på elevhelse skal settes inn der elevene er og i nært samarbeid med alt øvrig personell. Det legges vekt på at alt personell ved skolen er en viktig del av elevhelsearbeidet og at alle skal kjenne at dette er en viktig del av jobben de gjør.

Assisterende rektor med ansvar for elevhelsen, var tidligere sosiallærer og en del av helseteamet ved skolen. Ved omorganiseringen av elevhelsen, fikk han en formell stilling som elevhelsekoordinator. For ytterligere å klargjøre stillingens vekt og mandat, særlig overfor eksterne, ble stillingen omgjort til assisterende rektor med ansvar for elevhelsen.

Skolen har også et trygghetsteam som ledes av en heltidsansatt trygghetsansvarlig og dette teamet består av personell fra samtlige avdelinger ved skolen.

 

 

Relaterte artikler

Leiingspraksis som fremjar kunnskapsdeling – å skape handlingsrom gjennom tenking om leiing

Å forvalte kunnskapsressursane i skulen, er ei sentral leiaroppgåve. For å lukkast er første steg å bli medviten eigen leiingspraksis og korleis denne kan utviklast for å skape eit pedagogisk og administrativt handlingsrom for kunnskapsutviking og kunnskapsdeling.

Skolelederen

Standpunktvurdering i en eksamensfri tid

Alle skoler må ha en god praksis for fastsettelse av standpunktkarakterer, og når eksamen er avlyst, blir dette enda viktigere enn tidligere.

Skolelederen

– Det viktigste er å gripe inn tidlig

På nærværskolen Vollebekk kontaktes foreldrene umiddelbart når en elev får bekymringsfullt mye fravær. I de fleste tilfellene er et kort møte og noen enkle tiltak tilstrekkelig til å hindre at det utvikler seg til et fraværsproblem.

Skolelederen