Utdanningsdirektoratet anbefaler at mobiltelefonen skal ut av alle klasserom
– Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag. Jeg er trygg på at norske kommuner og fylkeskommuner følger nasjonale faglige anbefalinger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).(Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Utdanningsdirektoratet anbefaler at mobiltelefonen skal ut av alle klasserom

Mobiltelefonen må ut av klasserommene på både grunnskolen og videregående, anbefaler Utdanningsdirektoratet.

Direktoratet mener at også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.

– Jeg er helt enig i direktoratets anbefaling. Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag. Jeg er trygg på at norske kommuner og fylkeskommuner følger nasjonale faglige anbefalinger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til NTB.

Kort tid etter at hun tiltrådte som statsråd, ba Nordtun direktoratet komme med en anbefaling og veileder om hvordan skolene kan regulere elevenes mobilbruk.

Anbefalingen og veilederen som nå er på plass, skal hjelpe kommunene, fylkeskommunene og skolene å lage regler for sine elever. Regler for elevenes mobiltelefonbruk skal være en del av ordensreglementet lokalt og fastsettes i lokal forskrift.

– Selv om flere skoler allerede er blitt mobilfrie, er det mange rektorer, lærere og foreldre som har ønsket seg tydeligere forventninger og hjelp til å regulere mobilbruk i skolen. Nå har de fått tydelige anbefalinger og klar veiledning til å fatte vedtak om mobilfrie skoler, sier Nordtun.

Statsråden peker på at mobilbruk på skolen kan få negative konsekvenser for barns læring. Hun viser til at resultatene fra undersøkelsene PISA, PIRLS og Elevundersøkelsen tyder på at mange skoler har utfordringer med læringsresultater, lesing, konsentrasjon i klasserommet og fallende motivasjon.

– Forskningen viser at tilgang på mobiler for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø. For mange piler peker i feil retning i skolen. Mobiltelefonen må ta sin del av skylden for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater, men er bare ett av flere grep som må gjøres i norsk skole, sier Nordtun til NTB.

Må finne gode lokale løsninger

I en kommentar til statsrådens uttalelser til NTB påpeker Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, at regjeringen burde ha ventet med anbefalingene til konklusjonen fra Skjermbrukutvalget foreligger.

– Skjermbrukutvalget er regjeringens faglige alibi i dette spørsmålet og det er synd at kunnskapsministeren ikke venter til utvalgets arbeid er ferdigstilt.

Hun påpeker at reguleringen av mobilbruk må være et lederansvar ved den enkelte skole.

– Dette arbeidet må ligge på skoleledernes bord for å sikre elevene, foresatte og medarbeidernes stemme i skoledemokratiet.  Tillit til skoleledere og lærere styrkes ikke med nasjonale retningslinjer for mobilbruk.

–  I forbindelse med ny opplæringslov skal det utarbeides nye lokale ordensreglementer. Det vil vært klokt å se disse retningslinjene i sammenheng med ny opplæringslov og det lokale arbeidet med denne. Da har vi tid til å finne gode lokale løsninger som er godt forankret, sier Mona Søbyskogen.

Relaterte artikler

Forbundsleder Stig Johannessen

Vi har en unik mulighet til å få alle barn til å lykkes: – Vi må ikke kaste den bort

Elevenes motivasjon er synkende, det er en negativ utvikling i læringsresultater. Trivselen og motivasjonen har gått ned og mobbetallene opp, elevene leser både mindre og dårligere enn før. Dette bekymrer Skolelederforbundet som har sett frem til stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole. Skolelederforbundet er fornøyd med retningen meldingen viser. Nå trenger vi å jobbe sammen for å sikre våre barn og unge en god og spennende skole som er tilpasset våre elever.

Nyheter

Elevundersøkelsen: Dårligere skolemiljø for elever med annen kjønnsidentitet

Elevundersøkelsen 2023 viser at elevene som krysser av for kjønnskategorien «annet» skårer betydelig lavere på samtlige læringsmiljøindekser. De opplever også mer mobbing enn elever som betegner seg som jente eller gutt.

Nyheter

Demokrati og medborgerskap – å lede en bærebjelke i demokratiet

Vi er i gang med skoleåret 2024/25 med ny opplæringslov, og en fagfornyelse som snart kjennes som en gammel venn. Samtidig er verden rundt oss slik at vi hele tiden løper etter den i møte samtiden, og med redskaper og ressurser som er laget i og til fortiden. I alle fall kan vi kjenne oss overveldet av dette inntrykket.

Nyheter