Mobiltelefonen må ut av klasserommene på både grunnskolen og videregående, anbefaler Utdanningsdirektoratet.
Direktoratet mener at også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.
– Jeg er helt enig i direktoratets anbefaling. Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag. Jeg er trygg på at norske kommuner og fylkeskommuner følger nasjonale faglige anbefalinger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til NTB.
Kort tid etter at hun tiltrådte som statsråd, ba Nordtun direktoratet komme med en anbefaling og veileder om hvordan skolene kan regulere elevenes mobilbruk.
Anbefalingen og veilederen som nå er på plass, skal hjelpe kommunene, fylkeskommunene og skolene å lage regler for sine elever. Regler for elevenes mobiltelefonbruk skal være en del av ordensreglementet lokalt og fastsettes i lokal forskrift.
– Selv om flere skoler allerede er blitt mobilfrie, er det mange rektorer, lærere og foreldre som har ønsket seg tydeligere forventninger og hjelp til å regulere mobilbruk i skolen. Nå har de fått tydelige anbefalinger og klar veiledning til å fatte vedtak om mobilfrie skoler, sier Nordtun.
Statsråden peker på at mobilbruk på skolen kan få negative konsekvenser for barns læring. Hun viser til at resultatene fra undersøkelsene PISA, PIRLS og Elevundersøkelsen tyder på at mange skoler har utfordringer med læringsresultater, lesing, konsentrasjon i klasserommet og fallende motivasjon.
– Forskningen viser at tilgang på mobiler for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø. For mange piler peker i feil retning i skolen. Mobiltelefonen må ta sin del av skylden for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater, men er bare ett av flere grep som må gjøres i norsk skole, sier Nordtun til NTB.
I en kommentar til statsrådens uttalelser til NTB påpeker Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, at regjeringen burde ha ventet med anbefalingene til konklusjonen fra Skjermbrukutvalget foreligger.
– Skjermbrukutvalget er regjeringens faglige alibi i dette spørsmålet og det er synd at kunnskapsministeren ikke venter til utvalgets arbeid er ferdigstilt.
Hun påpeker at reguleringen av mobilbruk må være et lederansvar ved den enkelte skole.
– Dette arbeidet må ligge på skoleledernes bord for å sikre elevene, foresatte og medarbeidernes stemme i skoledemokratiet. Tillit til skoleledere og lærere styrkes ikke med nasjonale retningslinjer for mobilbruk.
– I forbindelse med ny opplæringslov skal det utarbeides nye lokale ordensreglementer. Det vil vært klokt å se disse retningslinjene i sammenheng med ny opplæringslov og det lokale arbeidet med denne. Da har vi tid til å finne gode lokale løsninger som er godt forankret, sier Mona Søbyskogen.
Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler. I […]
På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]
Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.