Fikk Dronning Sonjas skolepris: –Hvis vi ikke lytter til elevene kan vi bomme på målet!
– Temaene for vårt utviklingsarbeid er ofte adressert fra elever og ansatte ved skolen. Derfor oppleves det som meningsfylt og nyttig for hele skolen, sier Hildegard Johannessen som var rektor ved Storhamar videregående skole ut skoleåret 2022/23.

Fikk Dronning Sonjas skolepris: –Hvis vi ikke lytter til elevene kan vi bomme på målet!

Det ble stille i det store atriumet da tre modige elever fortalte skolens personale ærlig og direkte om hvordan de hadde opplevd tolv års skolegang med lese- og skrivevansker. Tre år senere, høsten 2022, ble Storhamar videregående skole sertifisert som dysleksivennlig skole. Den 30 november 2023 mottar de Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering.

Tekst og foto: Ole Alvik

–      Elevenes historier gjorde et veldig sterkt inntrykk på oss. Alle lærere er genuint opptatt av elevene sine og vil at de skal lykkes og oppleve mestring, så det å få denne tilbakemeldingen fra elevene hadde stor effekt. Det var et vendepunkt, sier Hildegard Johannessen som var rektor ved Storhamar videregående skole i Hamar til og med skoleåret 2022/23. Den 1. august i år begynte hun i ny stilling som rektor ved Ringsaker videregående skole.

Det var høsten 2019 elevene ble invitert inn for å fortelle om sin skolehverdag til personalet i skolens atrium. Når vi besøker Storhamar videregående skole tre år senere, er det kun et par dager til Dysleksi Norge skal vurdere om skolen oppfyller kravene for å bli sertifisert som dysleksivennlig skole. Rektoren ser fram til besøket med positive forventninger og senkede skuldre.

– Sertifiseringen i seg selv er ikke det viktigste. Det er hele prosessen fram til sertifiseringen som har vært viktig, og den prosessen fortsetter uansett om skolen blir sertifisert eller ikke, fastslår hun.

Storhamar videregående skole har fire prioriterte utviklingsområder: Vurdering for læring, pedagogisk bruk av IKT, flerspråklighet (minoritetsspråklige elever) og dysleksivennlig skole. Johannessen påpeker at de jobber med de fire satsningsområdene parallelt og at de må sees i sammenheng, ikke hver for seg.

– Dette er utviklingsområder som understøtter hverandre. I arbeidet med Dysleksivennlig skole videreutvikler og styrker vi også arbeidet rundt tilpasset opplæring, vurdering for læring og bedre tilrettelegging for fremmedspråklige. Målet med satsningsområdene er at vi skal være godt rustet til å møte alle våre elever på en best mulig måte.

En dysleksivennlig skole

Åsa Rogstadkjærnet er leder for pedagogisk støtte og en del av ledergruppen ved skolen. Hun har ledet den tverrfaglige prosjektgruppen som jobber med Dysleksivennlig skole siden oppstarten i 2020.  I prosessen har de søkt råd og innspill fra flere kanter, både internt og eksternt, blant annet fra Dysleksi Norge og fra andre skoler som allerede er sertifisert. Så hva er det viktigste de har lært?

– Det å være en dysleksivennlig skole handler i stor grad om god klasseledelse. For eksempel ved at man gir elevene forutsigbarhet og klare rammer i skolehverdagen, at man bruker tavlen på en systematisk og god måte og ved at man gir tilgang til og opplæring i digitale hjelpemidler og læringsressurser, sier Åsa Rogstadkjærnet.

Skolen har i løpet av de siste to årene jobbet med kompetanseheving av personalet, fått på plass rutiner for å fange opp de som sliter med dysleksi, tatt i bruk digitale hjelpemidler for elevene og en rekke andre tiltak.

Hvordan har skolehverdagen endret seg for elever med dysleksi, hvis vi sammenlikner med situasjonen før prosjektet startet i 2020?

– En viktig endring er at vi møter elevene på en mye mer proaktiv måte. Nå oppsøker vi for eksempel alle klasser ved skolestart og informerer elevene om hvilke rettigheter og muligheter de har, og vi demonstrerer hvordan de kan bruke Engasjerende leser og andre hjelpemidler, forteller Åsa Rogstadkjærnet.

–      Vi tar også kontakt med elevene ved skolestart, hvis vi får informasjon fra ungdomsskolen om at de har dysleksi. Vi har generelt en bedre systematikk i oppfølgingen av elever med lærevansker. Før kunne oppfølgingen variere avhengig av hvilken lærer eleven hadde.

Må lytte til elevstemmen

Det å få fram elevstemmen og styrke elevdemokratiet har vært et satsningsområde ved skolen. Det var dette som var foranledningen til at elevene i 2019 ble invitert til å dele sine historier i atriumet – noe som i sin tur satte fokus på dysleksi.

– Vi ønsket å skape en lytte- og delingsarena hvor eleven var talspersonen. Jeg er overbevist om at vi får bedre kvalitet i utviklingsarbeidet når vi får med elevstemmen. Det er de som kjenner hvor skoen trykker og det gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger, sier Hildegard Johannessen.

– Hvis vi ikke lytter til elevene så kan vi faktisk bomme litt på målet. Vi er ikke her i kraft av oss selv, men i kraft av elevene våre, sier Hildegard Johannessen.

Bedre elevdemokrati

Elevstemmen kommer til uttrykk på flere måter, blant annet gjennom et mere systematisk elevdemokrati.

– Alle avdelingsledere har møter med sine elevrepresentanter hver sjette uke. Da drøfter de blant annet temaer som er relevante for skolens utviklingsarbeid, sier Johannessen.

Alle klassene diskuterer skolens satsningsområder i klassens time og elevrepresentantene tar med seg innspillene til møtene med avdelingslederen.

– Vi har en slags «fra klasserom og tilbake igjen til klasserommet tenkning».

Synes du at det legges det stor nok vekt på elevstemmen i skolene?

– Nei, elevstemmen blir ofte ikke nevnt. Vi har også balet med hvordan vi skal få inn elevstemmen på en god måte og tidlig nok i utviklingsarbeidet, samtidig som det ikke skal ta for mye tid. For å få det til, er det viktig å jobbe systematisk og helhetlig med dette, ikke bare sporadisk, sier Johannessen.

En ressursbank med elevintervjuer

På Storhamar vgs har de gått lengre enn de fleste andre skoler for å ta vare på elevstemmene. De har til og med laget en digital ressursbank med elevintervjuer, som de rett og slett har kalt for Elevstemmen. Dette er en stor samling med lydfiler og videoer med elevintervjuer, både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Elevene som er intervjuet, representerer bredden ved skolen. De tar opp en rekke tema og gir tilbakemelding på hva som fungerer bra og mindre bra. Skolen bruker ressursbanken igjen og igjen i forbindelse med utviklingsarbeidet ved skolen. Første gang, da innspillingene akkurat var gjennomført, ble personalet delt inn i grupper som lyttet til intervjuene. Elevenes historier ble et viktig utgangspunkt for pedagogiske refleksjoner i profesjonsfellesskapet, og det utkrystalliserte seg utfordringer knyttet til både dysleksi og flerspråklighet.

Var det noe spesielt som kom fram i elevsamtalene som gjorde spesielt inntrykk på deg?

– Det er dessverre mange som har en dårlig skoleerfaring og det synes jeg er synd. Jeg blir lei meg når de forteller om en skolegang hvor de ikke har blitt hørt og sett og tatt på alvor. Hvordan er det mulig at dysleksi ikke blir avdekket før på videregående skole? Dette er elever som har strevd veldig og det er trist at de har fått en så dårlig skoleopplevelse, sier Åsa Rogstadkjærnet.

Ifølge rapporten «Praksis for utredning av spesifikke lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker i Norge» fra Dysleksi Norge, får 1 av 5 får først påvist dysleksi etter at de begynner på videregående skole.

Kompetanseheving av personalet

Utviklingsarbeid avdekker ofte et behov for kompetanseheving. Slik er det også ved Storhamar vgs. Heldigvis har de lav turnover blant personalet og en stabil ledergruppe som har hatt svært få utskiftninger de siste ti årene. Begge deler gjør at kompetansen de investerer i, blir værende ved skolen.

– Skolen har jobbet i profesjonsfellesskap gjennom mange år og jeg opplever at vi har en organisasjon som er veldig opptatt av å utvikle seg og lære sammen med elevene sine. Men det er viktig å balansere dette opp mot alle andre krav i en hektisk hverdag, sier Hildegard Johannessen.

I videregående skole er kompenserende hjelpemidler viktig for de som har dysleksi. Det betyr at elevene må få opplæring i bruk av teknologiske hjelpemidler – og det gjelder også for lærerne. Lærerens digitale kompetanse påvirker i stor grad hvordan elevene bruker teknologi i opplæringen. Men dette er ikke så komplisert som det kan høres ut som.

Ved Storhamar har det i stor grad handlet om å ta i bruk digitale verktøy som allerede var tilgjengelige, og kompetansehevingen har i all hovedsak blitt gjort med interne krefter.

– Det finnes ulike typer retteprogrammer, digitale læringsressurser og annet som er lett tilgjengelig, men som vi først nå har fått et aktivt og mer systematisk forhold til. Det handler om å synliggjøre dette for personale og for elevene våre, sier Åsa Rogstadkjærnet.

– Vi kan ikke forvente at lærerne har inngående kjennskap til alle verktøyene, men de må vite hvilke verktøy som finnes og ha noe innsikt i hvordan de skal brukes, sier hun.

De digitale verktøyene kommer ikke bare noen av elevene til gode. Alle elevene kan bruke dem.

– Det letter læringsarbeidet og gjøre studietiden mer effektiv. Det reduserer også stigmaet ved å bruke hjelpemidler. Det å bruke verktøyene blir normalisert og mye mindre skummelt for mange, sier Hildegard Johannessen.

Skolen har etablert en digitaliseringsgruppe som leder digitaliseringsarbeidet og som holder interne kurs. Personalet melder seg på etter behov.

– Forrige mandag var det femti lærere som var på forskjellige workshops om alt fra dysleksi til spillteknologi og virtual reality, sier Johannessen.

Sparrer med fagpersoner

Ledergruppen ved Storhamar består av åtte personer, men de har også en stor intern ressursgruppe som de søker råd hos. Gruppen på 25 personer ble etablert i 2018 og består av fagutviklere (tidligere lærerspesialister), fagkoordinatorer, fagledere og avdelingsledere ved skolen.

– De er sparringspartnere for oss i ledergruppen og de bidrar til å skape en forankring inn i det pedagogiske personalet. De har blitt en kompassnål som gir oss korrektiver og bistår i å fasilitere og rigge utviklingsarbeidet, sier Hildegard Johannessen.

Hva er viktig for å lykkes med utviklingsprosjekter?

– Når vi jobber intenst med utviklingsarbeid må vi ha et felles verdigrunnlag og en kultur der vi tør å utfordre oss selv og hverandre. Vi må være åpne og ærlige, ikke bare i ledergruppen, men også i kollegiet. Når vi har tillit, åpenhet og psykologisk trygghet kan vi lettere adressere det som er utfordrende, dele kompetanse og erfaringer og sammen finne de gode løsningene.

– Og så handler det om å lede gode prosesser hvor alle føler seg involvert og kjenner et ansvar for å lykkes sammen med elevene våre, sier Hildegard Johannessen.

Kort forklart

1. Dette var utfordringen

Personalet ved Storhamar videregående skole meldte inn bekymring for manglende verktøy for å møte elever med utfordringer innen språk-, lese- og skrivevansker på en god måte. Hvordan skulle skolen tilpasse opplæringen til alle elever – både organisatorisk og pedagogisk? Hvordan skulle de øke bevisstgjøring om dette hos personalet og utøve tilpasset opplæring for alle elever – og hvordan skulle de styrke kompetansen hos personalet og involvere elever på en hensiktsmessig måte?

2. Dette har de gjort

Dysleksivennlig skole ble utpekt som ett av fire satsningsområder ved skolen. Målet var å øke skolens kompetanse innenfor tilpasset opplæring for alle skolens elever. Samtidig har skolen de siste årene satt spesielt fokus på å styrke elevmedvirkningen for å sikre at elevstemmen kommer inn på en relevant og hensiktsmessig måte i skolens utviklingsarbeid. Elevmedvirkning var også viktig i dette prosjektet. Elevene fikk uttrykke sin «historiefortelling» gjennom intervjuer og lydfiler. Disse ble utgangspunkt for pedagogiske refleksjoner i profesjonsfellesskapet, og viste blant annet at skolen hadde utfordringer knyttet til både dysleksi og flerspråklighet. Refleksjonen viste også at ved å øke kompetansen på dette området så ville det komme alle skolens elever til gode. Dette resulterte i et systematisk arbeid mot en fremtidig sertifisering til Dysleksivennlig skole. De konkrete tiltakene som ble iverksatt var:

  • De etablerte en «tverrfaglig» prosjektgruppe (lærerspesialister i norsk, engelsk, spes.ped, realfag, opplæring av minonoritetsspråklige, fagkoordinator i ped. IKT, miljøveileder, spes.ped. koordinator, bibliotekar og elevrepresentanter). Leder for pedagogisk støtte fikk et koordineringsansvar for prosjektet.
  • De utarbeidet en egen prosjektplan for Dysleksivennlig skole. Planen ble forankret i skolens ressursgruppe (fagkoordinatorer, fagutviklere).
  • Elever og personale ble involvert i de ulike prosessene gjennom faglig og tverrfaglig samarbeid.
  • Personalet har fått kompetanseutvikling om temaet. Opplæring i verktøy har blitt gitt til både elever og lærere.
  • Informasjon til foresatte gjennom foreldremøter og oppstartsamtaler

3. Dette har de oppnådd

Ledelsen ved skolen peker på følgende resultater av prosjektet Dysleksivennlig skole:

Elevene opplever å bli tatt på alvor og det er gitt større handlingsrom og aksept for å benytte ulike digitale verktøy.

Sterkt eierskap i skolens personale til utfordringene og løsningene, som vises gjennom felles ansvar og motivasjon for utviklingsarbeidet.

Økt skolens kompetanse innenfor tilpasset opplæring gjennom større bevissthet og bredere kunnskapsgrunnlag for både elever og ansatte.

Et pedagogisk personale som står bedre rustet til å møte elevenes behov for tilpasset opplæring både i klasser/grupper og enkeltelever.

Bedre tilpasset opplæring for alle elever gjennom bruk av relevante verktøy og digitale ressurser.

 

Om artikkelen

Storhamar vgs har jobbet grundig og godt med mye, og de har i år blitt tildelt den prestisjefylte prisen Dronning Sonjas skolepris.

Denne artikkelen sto på trykk i Skolelederen nr. 7/2022, det vil si for nesten ett år siden, men er litt endret i forbindelse med at skolen har fått prisen.

Om Storhamar videregående skole

Storhamar videregående skole ble etablert for over hundre år siden som Hamar kommunale husmorskole. I dag er det en moderne skole med 450 elever.

Skolen har følgende utdanningstilbud:

Helse- og oppvekstfag, helse- og oppvekstfag med studiekompetanse, idrettsfag, restaurant- og matfag, studiespesialisering med hverdagslivstrening og påbygging til generell studiekompetanse.

I 1994 flyttet deler av skolen inn i sine nåværende lokaler, men skolen ble først fullstendig samlokalisert i 2016.

Derfor fikk Storhamar vgs prisen

Dronning Sonjas skolepris deles ut annethvert år til en skole som utmerker seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte.

– Årets vinner har klare og ambisiøse mål for skolens læringsmiljø, og for arbeidet med inkludering og likeverd. Det gode systematiske arbeidet viser seg både i tiltak og i resultatene ved skolen, sier juryleder Inga Bostad.

Skolen har utviklet den såkalte Storhamar-modellen for å involvere elever aktivt i hvordan de jobber. Elevene opplever å være en del av skolen, og ikke bare at de er der for å lære, bli studieforberedt eller skolert for yrkeslivet. Det var elevene selv som tok initiativ til årets søknad fra skolen.

Samarbeider bredt
Gjennom arbeidet med «folkehelse og livsmestring», jobber skolen systematisk med ulike miljøtiltak sammen med politiet, helsetjenesten og Barnevakten. Et eksempel er det holdningsskapende prosjektet «Aktiv russ», som gjennomføres sammen med politiet for åttende gang i år, heter det i begrunnelsen fra juryen.

Skolen har også flere prosjekter knyttet til tilpasset opplæring og tilrettelegging, og for å sikre en god overgang fra ungdomsskole til videregående.

-Et raust og støttende miljø

Direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet gratulerer både elever og ansatte ved Storhamar med prisen.

– Prisen anerkjenner det viktige arbeidet skolen gjør for å utvikle et raust og støttende læringsmiljø, som er nødvendig for faglig og sosial utvikling for alle, sier han.

Dronning Sonjas skolepris

 

Dronning Sonja tok selv initiativ til skoleprisen, og den ble første gang delt ut i 2006.

 

Det er statsforvalterne som nominerer skoler til prisen. Vinnerskolen får 250 000 kroner og et kunstverk utformet av Dronningen.

 

Utdanningsdirektoratet administrer arbeidet med Dronning Sonjas skolepris, og har oppnevnt en jury som velger årets vinner.

Relaterte artikler

Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Eller blir det det?

Nyheter

Slo alarm om høyt og økende sykefravær: Måtte styrke laget rundt eleven

Sommeren 2023 fikk rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole medieoppslag fordi han valgte å si fra om høyt og raskt økende fravær ved skolen. I etterkant har skolen ansatte flere miljørådgivere, iverksatt nye prosjekter, fått foreldrene på banen og kommunen har opprettet et eget fraværsteam. Men de opplever ikke at de er i mål. Fraværsproblematikk krever innsats over tid.

Nyheter | Fagartikler

Å lede og fasilitere profesjonelle læringsfellesskap

Det pågår nå et utviklingsprosjekt på tvers av seks Europeiske land om fasilitering av profesjonelle læringsfellesskap. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil bli tilgjengelig i løpet av høsten 2025.

Nyheter