Slik ble Kjelsås og Maridalen skoler mer leksebevisste
Henriette Randsborg er rektor ved Kjelsås skole, som er en av de største barneskolene i Oslo, med mer enn 780 elever på 1. – 7. trinn og 92 ansatte. I tillegg er hun rektor for Maridalen skole, som er en av de minste barneskolene med 70 elever og 12 ansatte. (Foto: Ole Alvik)
Publisert 20.04.23 | Ole Alvik

Slik ble Kjelsås og Maridalen skoler mer leksebevisste

Er det nødvendig med lekser? Hva kan vi gjøre for å gi lekser på en bedre måte? Hvordan kan vi følge opp leksene på en bedre måte? Hvordan kan leksene bli mer håndterlige for elevene og gi en opplevelse av mestring? Det var slike viktige og grunnleggende spørsmål lærerkollegiet ved Kjelsås skole og Maridalen skole måtte ta stilling til for å bli en mer leksebevisst skole.

Skal vi fortsette å gi lekser og i så fall hvorfor og hvordan, var det grunnleggende utgangspunktet for en prosess som omfattet hele lærerkollegiet ved Kjelsås skole fra januar til mai i fjor.
– Jeg startet denne prosessen fordi jeg vil at vi hele tiden skal ha et kritisk blikk på egen praksis, men jeg fikk også signaler både fra lærere, foreldre og elever om at vi burde se på dette. Det er første gang vi har hatt en så grundig diskusjon om lekser, og jeg tror at det er mange skoler som aldri tar den diskusjonen, sier Henriette Randsborg som er rektor ved Kjelsås skole og Maridalen skole.

En bred debatt
Skoleledelsen arrangerte flere samlinger for lærerne hvor de diskuterte fordeler og ulemper ved lekser, de kartla skolens status quo med hensyn til lekser, leste forskningsartikler om temaet og sørget for å få med seg elevstemmen inn i vurderingene. Etter en grundig prosess landet de på at Kjelsås skole ikke skulle bli en leksefri skole, men at de skulle bli en leksebevisst skole. I praksis betyr det at de gir langt mindre lekser enn før. Elevene på 1.–4. trinn har en ukentlig leselekse. Det samme gjelder for elevene på 5.–7. trinn, men de kan også få andre individuelt tilpassede lekser i tillegg, hvis læreren mener at det er behov for det.
– Det er lærerne som har ansvaret for å gi lekser og de har fleksibilitet til å gi mer lekser ved behov, men da skal det kunne begrunnes godt, sier Randsborg.
Opplevde du at lærerne stort sett var enige i synet på lekser?
– Vi var grundige, vi involverte alle lærerne i prosessen og vi brukte tid. Og da vi startet prosessen var vi veldig åpne for utfallet. Vi kunne ha endt opp med ikke å gjøre endringer. Men etter å ha lest fagartikler og hatt gode diskusjoner, ble det tydelig for oss hvilken vei vi ønsket å gå.
– Noen hadde nok ønsket at vi hadde landet på en annen avgjørelse, men i det store og hele var det stor enighet rundt dette, særlig etter at vi hadde lest fagartiklene.

Involver alle lærerne i prosessen, bruk den tiden som er nødvendig for å komme fram til en riktig beslutning og baser resultatet både på forskning og erfaring, sier Henriette Randsborg. (Foto: Lena Jensen)

Overraskende lite protester
Resultatet ble presentert for foreldrene på et FAU-møte den 2. mai i fjor og i et skriv til alle foreldrene. Avgjørelsen møtte i liten grad protester.
– Jeg hadde forberedt meg godt for å kunne møte alle motargumentene fra foreldrene, men så ble det ingen debatt i det hele tatt. Det er kanskje det som har overrasket meg aller mest i denne prosessen, forteller Randsborg.
Hva tror du er grunnen til det?
– Jeg tror det skyldes at vi kunne vise til at vi hadde gjort et grundig arbeid i lærerkollegiet. Skolen har spillerom til å avgjøre hvordan vi skal gi lekser, og vi var 70 pedagoger som hadde diskutert, reflektert og lest fagartikler. Vi hadde jobbet mye og grundig med dette og vi følte oss trygg på at det var en riktig avgjørelse. Det at vi kunne vise til mye forskning som støttet vår beslutning, var også veldig viktig.
Men det har også vært motkrefter og kritiske røster blant foreldrene, påpeker hun.
– Noen foreldre mente at lekser var viktige for å følge med på barnas faglige utvikling. Når man gir mindre lekser, må man trygge foreldrene på barnas faglige utvikling på andre måter.
Var det ulike foreldregrupper som var for eller mot lekser?
– Dette er en relativt homogen skole i et område av Oslo som sosiodemografisk skårer høyt. Det er selvfølgelig også barn på denne skolen som kommer fra familier med utfordringer, men vi så ikke noe skiller der med hensyn til synet på lekser.
– Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra familier som sier at ettermiddagen har blitt hyggeligere og mindre stressende. Mange elever har flere fritidsaktiviteter i løpet av uken, så det å klemme inn tid til mye lekser er utfordrende.

Dette har de oppnådd

Fra mai 2022 har skolen følgende rammer for lekser: 1.–4. trinn har i utgangspunktet kun en ukentlig leselekse. 5.–7. trinn har også ukentlige leselekser, men kan ha andre relevante lekser i tillegg. Det er lærerne som gir lekser, og de har fleksibilitet til å gjøre de valg som de mener er til beste for elevene. Men hvis det gis lekser utover de rammene som er besluttet, må dette kunne begrunnes. De skal også tilpasse leksene individuelt til hver enkelt elev. Resultatet er at leksemengden på Kjelsås har blitt betydelig redusert. Kjelsås skole er ikke en leksefri skole, men de har blitt en mer leksebevisst skole.

Lærer de like mye?
Hva er de viktigste effektene av mindre lekser?
– Jeg tror at elevene blir mer motivert til å gjøre lekser når de har færre lekser, og at leselysten og lesekompetansen dermed øker. Og jeg håper at flere får glede av å gå på skolen og at de opplever mestring. Skolearbeid skal ikke være synonymt med noe du ikke liker.
– Lærerne har også fått enda større bevissthet rundt det å gi riktig lekser til hvert enkelt barn, og det kan også føre til mer motivasjon og mestring hos elevene.
Lærer elevene like mye når de får mye mindre lekser?
– Ja, det mener jeg. Og vi er ikke en leksefri skole, men en leksebevisst skole. Læreren har fleksibilitet til å vurdere hva som skal gis av lekser og hva som er best for elevene.

Råd til andre
Hva er dine viktigste råd til de andre skoleledere?
– For det første tror jeg det er viktig å ha en grundig diskusjon om lekser og at alle lærerne involveres i dette arbeidet. At man tør å ta debatten om hvorfor vi gir lekser og hva vi ønsker å oppnå med det. Det å være leksbevisst betyr som sagt ikke å slutte med lekser, men du skal ha en høy bevissthet på hva du gjør.
– Samtidig skal det sies at lærerne ikke bruker mindre tid på lekser nå enn tidligere. De gir mindre lekser, men de bruker mye tid på å finne riktige lekser til hvert barn og følge opp leksene på en god måte, sier Henriette Randsborg.

 

Refleksjonsspørsmål

Ved Kjelsås skole har det vært bred involvering av hele profesjonsfellesskapet i prosessen for å bli en mer leksebevisst skole. I den forbindelse har de blant annet brukt følgende refleksjonsspørsmål fra Udir.no:

Hvordan kan vi bruke erfaringer og forskning til å diskutere hvorfor og hvordan vi bruker lekser?

Hvordan påvirker nye læreplaner arbeidet vårt med lekser?

Hvis elevene skal ha lekser, hva slags lekser bidrar til at de lærer best mulig?

Kan vi motivere elevene til å gjøre skolearbeid på fritiden uten at de får lekser?

Hvordan sikrer vi elevmedvirkning og tilpasset opplæring når vi gir lekser?

Hvordan kan lekser bli håndterlig for elevene, både når det gjelder mengde og innhold?

 

Hva bør skolen tenke på?

 

Når skolen gir lekser, skal innholdet bidra til elevenes læring og knyttes til det de lærer på skolen. Udir skriver blant annet følgende på sine hjemmesider Udir.no:

 

Det er viktig å legge til rette for at lærere reflekterer sammen over hvorfor og hvordan de bruker lekser. Relevante temaer er hva slags lekser som blir brukt, hvordan opplæringen fungerer ulikt for ulike elevgrupper, og hvordan skolen formidler lekser til foresatte og elever.

 

Skolene bør reflektere over hvordan mengde og innhold i leksene kan bli håndterlig for alle elever. Det trenger ikke å bety at hver elev får individuelt tilpassede lekser, eller at leksene nivådeles, men at oppgavene gir rom for mestring og medvirkning.

 

Relevante og godt tilpassede lekser kan bidra til at elevene opparbeider seg gode arbeidsvaner og får mulighet til å arbeide selvstendig. Lekser kan gi elevene ro til å konsentrere seg og fordype seg, anledning til å forberede seg på innhold som skal være tema på skolen, og til å repetere fagstoff.

 

Lekser kan også lede til at elever blir sittende med arbeid de ikke mestrer og dermed virke negativt inn på motivasjon, trivsel og læring. Det er viktig at lærerne har et bevisst forhold til det å bruke lekser, for å kunne bidra til at alle elever kan oppleve mestring. Elever som strever med lekser, må få den hjelpen og støtten de har behov for i skoletiden.

 

Relaterte artikler

Ber regjeringen forkaste forslaget til nye fraværsregler

Skolelederforbundet, KS og Elevorganisasjonen med felles front mot regjeringens forslag til ny fraværsgrense.

Nyheter

Hurra! Ny forsikringsavtale – nye fordeler

Vi har inngått en ny avtale med Gjensidige, slik at du får gode rabatter på noen av markedets beste forsikringer. Er du under 35 år, får du flere nye fordeler. Har du gått over i mer voksne rekker, så kan du nyte godt av økt rabatt på bilforsikring.

Nyheter

Podkast: Hvordan forholder vi oss til kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er ikke til å komme bort fra – fremtiden er allerede her.

Nyheter