Lederintervjuet: – Kunst skal ikke bare oppleves, det skal skapes
Sjur Høgberg er områderektor kulturskolen i Oslo vest. (Foto: Ole Alvik)
Publisert 06.09.23 | Ole Alvik

Lederintervjuet: – Kunst skal ikke bare oppleves, det skal skapes

Sjur Høgberg er rektor i det flunkende nye kulturskolebygget på Voldsløkka, med plass til to tusen elever: - Vi skal skape et pulserende senter for kunstneriske og kulturelle uttrykk for barn, unge og voksne, lover han.

Det satses stort på kulturskoletilbudet i Oslo. Kommunen ruster seg for en vekst på 5000 elevplasser, og veksten skal hovedsakelig knyttes til tre nye store kulturstasjoner på Manglerud, Voldsløkka og Mortensrud i Oslo. Sjur Høgberg er rektor for kulturskolevirksomheten i Oslo Vest, og dermed også for den nye kulturskolen på Voldsløkka.

– Skolen kommer til å huse opp mot 2000 elever og det blir aktivitet i alle rom hele tiden, nesten hele døgnet, hele uken, forteller han.

Også i området rundt er det stor aktivitet. Kulturskolen ligger i sentrumsbydelen Sagene, en drøy kilometer vest for Akerselva, og helt inntil det store grøntområdet Voldsløkka idrettspark med fotballbaner, kunstisbane, tennisbaner og skatepark. Skolen er samlokalisert med nybygde Voldsløkka ungdomsskole og til sammen gir dette et svært rikholdig skole- og fritidstilbud til barn og unge i området.

Voldsløkka kulturstasjon er samlokalisert med Voldsløkka ungdomsskole og ligger rett ved Voldsløkka idrettspark. På illustrasjonen er kulturstasjonen det lange lave bygget til høyre i bildet. Det er knyttet sammen med Voldsløkka skole med en gangbro. De totalrehabiliterte lokalene tilhørte tidligere Christiania Monier & Cementvarefabrik. (Arkitekttegning av Voldsløkka skole og kulturstasjon av SPINN arkitekter og KONTUR arkitekter).

Med gaming på timeplanen

De tradisjonelle kulturfagene er godt ivaretatt på timeplanen, men det blir også plass til nye fag og nye målgrupper. For å kunne gi et tilbud som treffer målgruppen, har de blant annet kontaktet tonegivende dansemiljøer for å finne ut hva som er nytt og spennende, og de har hatt brukerundersøkelser og workshops med ungdommer i bydelen for å forstå hva de ønsker seg.

– Vi skal tilby et bredt spekter av undervisning innen dans, teater, musikkteater, musikk og visuell kunst, som allerede er etablerte fag i kulturskolen. Men vi har også valgt å tenke helt nytt, forteller han engasjert.

– Vi er den første kulturskolen i Norge som har ansatt en gaminglærer på fulltid. Vi introduserer også nye tilbud som redesign og dansestiler som house og locking, samt et eget ungdomssymfoniorkester.

Gamere er ofte overlatt til seg selv, men på kulturstasjonen kan de utvikle ferdigheter og holdninger sammen med andre og med en egen gaming-lærer. Faget inkludere e-sport, 3D-design og medieproduksjon, sier Sjur Høgberg.

Det er med andre ord stor bredde i undervisningstilbudet, både for barn som skal starte på den lange veien for å beherske et instrument, gamere som vil løfte ferdighetene sine til et nytt nivå og for dansegrupper med fokus på høy energi og funky musikk.

Hvis du ikke har hørt om danseformen locking, så gjør et søk på Youtube. Du blir garantert i bedre humør.

– Vi jobber med tydelig definerte læringsmål, men tilbudene våre må være attraktive for målgruppene. Hvis undervisningen ikke fenger, vil de lett kunne finne på noe annet enn å gå på kulturskolen.

Fra Kristiansand til Oslo

Sjur Høgberg har jobbet som kulturskolerektor i Oslo siden høsten 2022. Da kom han rett fra stillingen som rektor for Kristiansand kulturskole – Knuden, som med 2000 elever og 80 ansatte er Sørlandets største kulturskole. Skolen flyttet inn i nytt bygg i 2022.

Du kom rett fra en omfattende samlokalisering av kulturskolen i Kristiansand, til en enda større samlokalisering i Oslo. Jobben din har vært preget av veldig mye omorganisering og byggevirksomhet de siste årene?

– Ja, men det er som når du spiller fotball. Det er greit å spille på grusbane en stund, men etter hvert vil du spille på gress. Slik er det i kulturlivet også. Det er greit å spille i klasserom, men det er bedre å spille i et rom med god akustikk og i lokaler som er tilpasset den aktiviteten du driver med.

Han mener at det mange steder har blitt en økt bevissthet rundt behovet for gode og oppdaterte kulturskoletilbud.

– Og når man, slik som her, slår sammen skolens interesser, de unges fritidsinteresser og kulturlivets interesser og bygger en skole for mange formål, da kan man ta seg råd til gode akustiske rom, dansesaler med godt gulv og en scene som har det man trenger enten man skal lage en forestilling for 70 eller 300 tilskuere, sier han.

Skal også ha tilbud for voksne

Det er ikke bare barn og unge som skal tilgodeses på Voldsløkka. Fra oktober skal de også starte et undervisningstilbud for seniorer, i denne forbindelse definert som folk over femti, i flere av kunstfagene.

– Det er mange som kan tenke seg å spille teater, synge, male eller gjøre andre ting som de kanskje har hatt lyst til å gjøre hele livet, men aldri har hatt tid til. Vi tror at kulturskolen kan være et godt tilbud også til denne gruppen, sier han.

Et langt yrkesliv med kulturskoler

Sjur Høgberg er utdannet lærer ved Bergen lærerhøgskole og klarinettist ved Bergen musikkonservatorium. I tillegg har han en master i ledelse ved Handelshøyskolen BI. Han ble første gang rektor for en kulturskole i 1991.

– Jeg begynte på en skole innerst i Hardangerfjorden, Granvin, rett etter studiene. Den gang het det musikkskole og i Granvin var det hardingfele og rockeband som var de to største fagene, sier han med et smil.

Siden den gang har han blant annet vært rektor ved kulturskoler i Sandefjord, Nøtterøy og sist i Kristiansand. I tillegg har han jobbet fire år i Forsvaret og ti år i softwareindustrien, der han laget administrasjonssystem for kulturskoler, barnehager og grunnskolen.

Har kulturskolene endret seg mye siden du startet i 1991?

– Ja, det har de virkelig gjort og de store skolene har vært lokomotivet i utviklingen. Det har også blitt mye mer samarbeid med det frivillige kulturtilbudet, SFO og skolen. Vi har en felles interesse av å lære barn og unge det som for noen kan bli et yrke og for andre en livslang hobby.

For noen blir kulturskolen starten på en livslang hobby eller en morsom fritidsaktivitet. For andre danner det grunnlaget for en karriere. Uansett er det liten tvil om at kulturskolen i Oslo klarer å skape engasjerende teaterundervisningen. (Foto: Oliver Paulsson / Oslo kommune)

Hva er viktig for å kunne drive kulturskolen på den måten som du ønsker at dere skal gjøre det?

– Vi må oppleves som en viktig faktor i folks liv. Når man har barn i barneskolealder, da skal man tenke at kulturskolen er en aktør på linje med idretten. Et sted der barn og unge blir godt ivaretatt og får ferdigheter, kunnskaper og holdninger for livet.

Hva mener du er den største utfordringen for kulturskoler i Norge?

– Kulturskolen bør ha et tydelig definert formål nasjonalt og lokalt. Vi har nettopp fått en ny opplæringslov. For kulturskolens del er formålet her noe tydeligere formulert enn i den forrige loven, men fortsatt langt fra like tydelig som loven som styrer for eksempel folkebibliotekene. Folkebibliotekene skal for eksempel «fremme opplysning og utdanning», mens kulturskolens ambisjoner er å «legge til rette for deltakelse».

Hvorfor er kulturskoler viktige?

– Kunst skal ikke bare oppleves, den skal også skapes. De som har vært med på å skape kunst, uansett nivå, vil ha større glede av opplevelsen – også som publikum. På kulturskolen skapes kunst med 100 000 barn og unge hver eneste uke.

Den nye kulturstasjonen på Voldsløkka har to scener med svært god standard. Den største har plass til 300 publikummere.

Øker kapasiteten

Med de tre nye kulturskolesentrene økes kulturskoletilbudet i Oslo med 50 prosent, fra 10 000 til 15 000 elever. Det er ambisiøst.

– Ja, veksten er veldig stor, men det bor også veldig mange mennesker i Oslo. Det private kulturtilbudet er større her enn mange andre steder, og derfor har man ikke satset i like stor grad på kulturskolene. Men det endrer vi på nå.

– Med kulturstasjonene gir vi i større grad kulturskoletilbudet i elevenes nærmiljø. De fleste tilbudene har deltakeravgifter, men det finnes også gratis tilbud.

En ny kulturskole av denne størrelsen krever mange nyansatte. Er det enkelt å rekruttere til kulturskoler?

– Ja, i Oslo har vi et stort studentmiljø og et stort profesjonsmiljø innen kunstfag, så det er lange søkerlister når vi lyser ut stillinger. Men slik er det ikke alle steder i Norge, og særlig ikke i de mindre kommunene.

– Vi hadde dessuten mange ansatte som jobbet ufrivillig deltid, så vi prioriterte først å gi dem hele stillinger før vi rekrutterte eksternt. Så mange av de ansatte på Voldsløkka er internt ansatte.

Har det vært et travelt år?

– Ja, det har det vært. Det første halvåret handlet det om omorganisering av kulturskolen og fra januar har det handlet om å rigge en kulturskole med nytt personale, nytt bygg og nye elever. Vi gjennomfører en stor organisasjonsendring og da er det mange stier som må gås opp på nytt. Det er greit å ha med noen erfaringer utenfra, men samtidig skal man ha respekt for alt det gode som allerede finnes her.

Når kjente du sist på en skikkelig god følelse ved det å være kulturskolerektor?

– Vi hadde en musikkteaterfestival i vår, samtidig som danserne hadde sin store forestilling. Det å se elever som har øvd og tilegnet seg imponerende ferdigheter, og som klarer å formidle dette med et kunstnerisk uttrykk som ser fullstendig genuint og ekte ut, det er imponerende og det gjør meg rørt.

– Det å greie å bygge de gode fellesskapene og de gode kunstneriske uttrykkene, det er dette vi jobber med på kulturskolen hver eneste dag, sier Sjur Høgberg.

 

Store regionale forskjeller

Nesten 13 prosent av alle norske barn benytter kulturskolenes tilbud, men det er store forskjeller mellom fylkene.

12,9 prosent av norske barn, det vil si mer enn 97 000 barn på landsbasis, benytter seg av kulturskolene. Men det er store forskjeller mellom ulike fylker. For eksempel er nesten 20 prosent av alle barn i alderen 6 – 15 år elever ved en kulturskole i Møre og Romsdal, mens andelen er nede i 10 prosent i Viken, ifølge SSB sin statistikk «Kommunale kulturskoler 2015 – 2022». Det kan imidlertid være store forskjeller mellom ulike kommuner innad i fylkene.

Sjur Høgberg er områderektor for kulturskolen i Oslo vest. (Foto: Ole Alvik)

Hvorfor ville du bli skoleleder?

Jeg ønsker å være med der det skjer og kunne påvirke at folk får meningsfulle jobber og at barn og unge får kunstneriske ferdigheter og unike opplevelser sammen med andre barn og unge.

Hvordan fyller du energilagrene dine?

Løpetur i skogen, god film (holder på med å se alle 1001 filmene i boka), kulturopplevelser og god mat.

Hva er viktigst for deg i livet?

Vi blir oss selv i det vi er noe for andre (etter teatersjef Svein Sturla Hungnes)

Hvilken dag ville du helst ha levd på nytt?

En helt alminnelig dag på Skien videregående skole 1981-1982, med alle de artige folk vi hadde i klassen og lektorene Njå, Kullerud, Sørensen, og de andre personlighetene vi var så heldige å ha rundt oss rett før vi skulle ut av hjemmets favn og starte voksenlivet.

Hvilke tre gode råd vil du gi til en som er ny i lederrollen?

Ikke kjør ut alle kjepphestene med en gang, ikke slit deg og resten av personalet ut med for mange parallelle prosesser.

Selv om tid er din knappeste ressurs, er det ikke på kontoret verdiskapningen skjer: Gå ut og føl på pulsen hva som skjer i skolen.

Ta tydelige valg og kommuniser dem godt, husk at «It is our choices, Harry, that show what we truly are, far more than our abilities.» (Rektorkollega Dumbledore, fra boken «Harry Potter and the Chamber of Secrets» av J.K. Rowling)

Kort historikk

Kulturskolene har sin bakgrunn i fremveksten av de kommunale musikkskolene. Den første kom i 1953 i Narvik.

 

Begrepet kulturskole ble lansert på midten av 1980-tallet da skolene begynte å inkorporere andre kulturformer enn musikk.

 

I 1997 ble kulturskoler hjemlet i opplæringsloven og kommunene ble pålagt å ha en slik ordning. Kulturskolene eies og drives av kommunene.

 

(Kilde: Store norske leksikon og Wikipedia)

Relaterte artikler

Podkast: Hvordan skal vi løse et stadig større samfunnsoppdrag med stadig mindre midler?

I dag er det åpen høring om kommuneproposisjonen for 2025. I likhet med KS, er Skolelederforbundet sterkt bekymret for den økonomiske situasjonen landets kommuner befinner seg i. Stadig flere av våre medlemmer melder om at de må prioritere mellom lovpålagte oppgaver og at innsparingene går ut over elever og ansatte i skolen.

Nyheter
Episode 321

Podkast: Hvor mye handlingsrom har vi egentlig?

CLASS (Comparisons of Leadership Autonomy in School Districts and Schools) er et forskningsprosjekt som undersøker skolelederes opplevde og reelle handlingsrom. De har særlig sett nøye på relasjonen mellom skoleleder og skoleeier, og hvordan denne relasjonen spiller en viktig rolle i å definere ledernes handlingsrom.

Nyheter

Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Eller blir det det?

Nyheter