Pisa undersøkelsen som kom i dag, føyer seg inn i rekken av undersøkelser som viser at elevene våre skårer dårlig på matte, lesing og naturfag. Utviklingen går dessverre i feil retning.
– Vi har pekt på behovet for at skolene får tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi opplæring av høy kvalitet, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.
– Vi må samtidig si at vi er glade for at Kunnskapsministeren tar dette alvorlig og Skolelederforbundet ser frem til å møte henne i morgen for sammen å stake ut veien videre, sier han.
Norske elever gjør det dårligere både i matte, lesing og naturfag. Antallet elever som skårer på laveste nivå er høyt og klasseskillene øker.
3 av 10 elever presterer nå på det laveste nivået i matematikk, mot 2 av 10 i 2018. Det er et så lavt nivå at det blir vanskelig for disse elevene å håndtere matte i videregående. Kun syv prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene. Det er nesten en halvering siden siste Pisa-måling i 2018.
Skolelederforbundet får tilbakemeldinger om at det er flere barn og unge som trenger ekstra oppfølging i skolen. Skolen klarer i mindre grad å utjevne forskjeller, og det er tydelig at barnehager og skoler må ha flere voksne til å følge opp barna.
– Vi vet at skoleledelse utgjør en vesentlig faktor å lykkes med å skape et godt og inkluderende skole- og læringsmiljø! Vi vet også at det er avgjørende med et godt faglig profesjonsfellesskap som under god skoleledelse skaper spennende, gode og trygge barnehager og skoler. Derfor må vi styrke laget rundt lederne, lærerne og elevene, sier Stig Johannessen.
– Det positive er at det finnes mange kommuner og skoler som lykkes i arbeidet med å gi barn og unge en inkluderende, trygg, god og lærerik oppvekst. Disse må løftes frem slik at vi kan gjennom deling av god praksis, kan lære av hverandre. Dette tror vi vil løfte og inspirere skole-Norge i tider hvor det kan synes å være et stykke mellom de gode nyhetene, sier han.
– Rapporten viser også at norske elever i større grad enn elever i de andre nordiske landene og OECD har et godt forhold til skolen. Sammen kan vi få til tiltak som fungerer godt og som fortsatt vil sikre og øke motivasjon til elevene, slik at de lykkes i skolen og med livet sitt, avslutter Stig Johannesen med
Teamorganisering har blitt vanligere i skolen, og i arbeidslivet generelt, de siste 30 årene. I skolen finner vi både lærerteam og lederteam og mange elever arbeider også i grupper i perioder. I denne teksten skriver jeg om lederteam, men innholdet i teksten har også gyldighet for team som ikke består av ledere. Jeg har skrevet fyldigere om dette temaet i boka Profesjonsfellesskap i praksis. Hva er det og hvordan kan vi utvikle det?
Med sterke opplevelser fra Gaza lærer barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk bort hva barn som har flyktet, trenger aller mest. Mange barnehageansatte etterlyser nemlig mer kompetanse til å ta imot familier med flyktningbakgrunn.
I en tid der utviklingen går utrolig fort, er det ikke gitt hva slags yrker vi kommer til å trenge i fremtiden. Hvilken kompetanse trenger samfunnet, hva trenger ungdommene, og hvordan skal utdanningen foregå?