Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) sier det er alvorlig at Riksrevisjonen konkluderer med at informasjonssikkerheten ikke er god nok på norske forskningsinstitusjoner under Kunnskapsdepartementet. (Foto: Martin Solhaug Standal / NTB)
Riksrevisjonen: Sensitive forskningsdata kan komme på avveie
Forskningsdata på norske universiteter og høyskoler er ikke tilstrekkelig beskyttet mot dataangrep, slår Riksrevisjonen fast.
– Det er kritikkverdig at forskningsdata ikke er tilstrekkelig sikret mot angrep, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Riksrevisjonen har den siste tiden gjennomført inntrengingstester mot tre forskningsinstitusjoner under Kunnskapsdepartementet.
Formålet har vært å sjekke informasjonssikkerheten hos 10 av i alt 24 universiteter og høyskoler.
– Ikke bra nok
– Testene ga oss full kontroll over IT-infrastruktur ved to av dem og kontroll over forskeres IT-utstyr og skylagring ved den tredje, opplyser Schjøtt-Pedersen.
På den tredje institusjonen klarte de også å hente ut eller manipulere lagret informasjon, opplyser riksrevisoren.
– Våre tester viser at mange forskningsinstitusjoner ikke er godt nok beskyttet mot dataangrep, sier han.
Forskningsdata på norske universiteter og høyskoler er ikke tilstrekkelig beskyttet mot dataangrep, konkluderer Riksrevisjonen. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)
– Alvorlig
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier funnene er svært alvorlige.
– Riksrevisjonens funn og anbefalinger tar jeg på stort alvor. Vi har prioritert arbeidet med informasjonssikkerhet høyt over flere år, men det er åpenbart krevende å holde tritt med stadig nye og mer kompliserte trusler, sier hun til NTB.
Borch understreker at Kunnskapsdepartementet skal fortsette å styrke informasjonssikkerheten på norske universiteter og høyskoler.
– Nå skal jeg gå grundig gjennom rapporten og vurdere hvilke tiltak som bør settes inn, i tett dialog med sektoren, sier hun.
Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?
I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen
Leder i Skolelederforbundet Akershus, Kine Madsen, kobler aldri helt av. Hun er forbundets yngste fylkesleder, med en bakgrunn som kombinerer kreativ utdanning, pedagogisk praksis, rådgivning og skoleledelse. I hennes fylkeslag prioriterer de å være tilgjengelige og tett på medlemmene og bidra til at de opplever å ha et trygt og velfungerende fellesskap rundt seg.
