Når pedagoger velger å bli ledere, så gjør de det for å skape arbeidsglede, påvirke den faglige utviklingen og gjøre en forskjell for barna.
Danske KL (Kommunernes Landsforening som tilsvarer KS i Norge) og BUPL (Dansk fagforening for pedagoger) har gjennomført en spørreundersøkelse blant 301 pedagoger i tre danske kommuner, som en del av prosjektet «Rekruttering af pædagoger til ledelse».
Hele 43 prosent svarer at de er motivert for en karriere som ledere, og det er de som er i alderen fra 35 – 39 år som er mest motivert for en lederjobb.
Men undersøkelsen peker også på en rekke utfordringer, ifølge en artikkel på Vpt.dk (Viden på tværs), som utgis av de to nevnte organisasjonene. Pedagogene er blant annet utrygge for at arbeidspresset skal være for stort, oppgavene for komplekse og at de ikke har den rette kompetansen for å bli ledere.
Mange etterlyste mer målrettet kompetanseutvikling for de som ønsket å bli ledere og en mer fleksibel overgang fra pedagog til leder, for eksempel med bruk av mentorer og lederutviklingstiltak. Noen av de viktigste funnene er at:
Det som motiverer pedagoger til å søke en lederjobb er:
Barrierer for ledelse er:
Det som kan gjøre ledelse mer attraktivt er:
Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler. I […]
På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]
Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.