Undersøkelsen omfatter alle lederne tilsluttet Skolelederforbundet. Det innkom svar fra i alt 865 ledere – noe som gjør at dataene er representative for denne gruppen. Dataene er derfor også generaliserbare – det vil si at vi kan trekke slutninger til et større univers. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2021. Forskeren bak rapporten er Rudi Kirkhaug ved UiT.
Her kan du lese rapporten i sin helhet
Studien hadde som mål å avdekke hva ledere i skoleverket faktisk bruker hverdagen til, og om dette er i samsvar med hva de selv og medarbeiderne ønsker. Hvilke faktorer som har betydning for at de skal kunne utføre jobben sin og oppnå status og innflytelse innad og utad, har vært et mål å avdekke. Funnene i studien er både beroligende og urovekkende sett i forhold til disse målene.
Bruker tid på uønskede oppgaver
På den positive siden viser studien at lederne er genuint opptatt av å være etiske og moralske forbilder, samtidig som de er fokusert på utvikling av skolen og å ha et nært forhold til elevene og hvordan disse opplever skolehverdagen.
Samtidig viser studien at lederne bruker tid på oppgaver de ikke ønsker å bruke tida på, og som heller ikke medarbeiderne ønsker, og som ikke er direkte nødvendig for å nå de målene som opplæringslovens § 1 vektlegger. Hovedinntrykket fra studien er med andre ord at lederne selv og deres medarbeidere ønsker at det brukes mindre tid på rene administrative funksjoner, og mer tid på kjernefunksjoner som å ivareta og utvikle ansatte og elever, samt å legge til rette for undervisningen.
Lav status i samfunnet
Det mest problematiske er imidlertid at lederne rapporterer å ha relativt lav status i samfunnet, og også for lav status internt sett i lys av stillingenes viktighet. Dette kan berøre attraksjonen og derved også rekrutteringen. Når man har behov for de beste, må både organisasjonen og stillingene ha høy status – dette er grunnleggende sosiale lover som man ikke kommer unna.
Har skolelederutdanningene liten effekt?
Skolelederutdanningen slår ikke sterkt ut i undersøkelsen i forhold til sentrale dimensjoner i skolelederes hverdag. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at slik utdanning har påvirkning mer indirekte gjennom andre forklaringsvariabler. Men forklaringen kan også være at skolelederutdanningen ikke har tilstrekkelig fokus på det som skolelederne er opptatt av.