Gode førskoler har betydning både for skoleresultater, sosial utvikling og psykisk helse. Effekten er størst for de som trenger det mest.
Det svenske utdanningssystemet følger et 1-9-3 løp bestående av ett år i førskoleklasse, ni års grunnskole og tre år med videregående opplæring. Førskolen er obligatorisk for alle seksåringer og den er vanligvis lokalisert ved en grunnskole.
Nå har Forte, som er forskningsrådet for helse, arbeidsliv og velferd i Sverige, laget en kunnskapsoversikt med fokus på førskolens betydning for svenske barn. Den konkluderer blant annet med at gode førskoler bidrar positivt til barns psykiske helse, sosiale utvikling og skoleresultater. De positive effektene er størst for barn fra familier med sosioøkonomiske utfordringer og barn som har særskilte behov for støtte, for eksempel på grunn av funksjonsnedsettelse, språkvansker eller en krevende familiesituasjon.
Rapporten er gratis og kan bestilles fra hjemmesiden til Forte.
I forbindelse med lanseringen av rapporten ble det holdt et webinar om den svenske førskolens betydning for barns psykiske helse. I tillegg til forskerne som presenterer rapporten, deltar det en rekke andre pedagoger og andre spesialister på området. Webinaret finner du her på YouTube.
Skolen trenger en satsning på læremidler, både fysisk og digitale. Det er ingen motsetning sier Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen i en helt ny episode av podkasten Viktigste leder.
Skolelederforbundet støtter kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt forslag om å flytte eksamen på videregående til før 17. mai.
Det er mai og vi kjenner at det går i svimlende fart mot slutten av et skoleår. I år går det samtidig mot slutten for den nåværende opplæringsloven. Det er noe høytidelig over det hele: det er ikke endringer i paragrafer og tilhørende forskrifter, det er faktisk nye paragrafer som venter på helt nye sett av forskrifter. Det er kanskje der vi skoleledere kjenner at høytidsstemningen går over og realiteten slår inn.