Ny svensk rapport om førskoler
Ill.foto: NTB/Maskot

Ny svensk rapport om førskoler

Gode førskoler har betydning både for skoleresultater, sosial utvikling og psykisk helse. Effekten er størst for de som trenger det mest.

Det svenske utdanningssystemet følger et 1-9-3 løp bestående av ett år i førskoleklasse, ni års grunnskole og tre år med videregående opplæring. Førskolen er obligatorisk for alle seksåringer og den er vanligvis lokalisert ved en grunnskole.

Nå har Forte, som er forskningsrådet for helse, arbeidsliv og velferd i Sverige, laget en kunnskapsoversikt med fokus på førskolens betydning for svenske barn. Den konkluderer blant annet med at gode førskoler bidrar positivt til barns psykiske helse, sosiale utvikling og skoleresultater. De positive effektene er størst for barn fra familier med sosioøkonomiske utfordringer og barn som har særskilte behov for støtte, for eksempel på grunn av funksjonsnedsettelse, språkvansker eller en krevende familiesituasjon.

Vil du vite mer om forskningsprosjektet?

 

Rapporten er gratis og kan bestilles fra hjemmesiden til Forte.

 

I forbindelse med lanseringen av rapporten ble det holdt et webinar om den svenske førskolens betydning for barns psykiske helse. I tillegg til forskerne som presenterer rapporten, deltar det en rekke andre pedagoger og andre spesialister på området. Webinaret finner du her på YouTube.

Relaterte artikler

Nytt nyhetsbrev fra ESHA

I siste nummer av nyhetsbrevet HEADline kan du blant annet lese om bærekraftig borgerskap, CURIOSOIL-prosjektet og fremtiden til AI i skolen.

Nyheter
Rektor Thomas Jensen fra Bakås skole

Uenighetsfellesskapet: Hvordan kan skolen bruke uenighet som ressurs?

Hvordan kan skolen gjøre uenighet til en kilde til læring, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse? Og hva skal til for å bygge en kultur der elever, ansatte og foreldre kan stå i ulike verdier og meninger uten at fellesskapet ryker?

Nyheter

Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?

I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen

Nyheter