Når skal du sende melding til barneverntjenesten?

Har ledere i oppvekstsektoren tilstrekkelig kunnskap om når plikten til å sende melding til barneverntjenesten utløses? Se nytt webinar fra Skolelederforbundet om barnevern med fokus på meldeplikten.

Mange ansatte i oppvekstsektoren er i tvil om hvordan de skal håndtere meldeplikten til barnevernet.

Juridisk rådgiver Hilde Pettersen i Skolelederforbundet har laget et webinar om temaet, som mange kan ha stor nytte av å se på. Hvis du er medlem av Skolelederforbundet kan du se webinaret her. (Krever innlogging).

Statsforvalteren i Oslo og Viken har også nylig, den 26. oktober 2022, sendt ut et brev til kommunaldirektørene i Oslo og Viken om temaet.  Deler av brevet er gjengitt under:

Kommunens rutiner og informasjon til ansatte i skolen om meldeplikten til barnevernet

Ansatte i kommunen og på skolen har taushetsplikt om alle personopplysninger som de får kjennskap til gjennom jobben. Dette følger av forvaltningsloven § 13, og opplæringsloven § 15-1.

Meldeplikten til barnevernet er en hjemmel for å sette taushetsplikten til side. For ansatte i skolen går dette fram av opplæringsloven § 15-3 som beskriver i hvilke tilfeller opplysningsplikten til barnevernet går foran taushetsplikten:

a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorleg omsorgssvikt,
b) når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruande eller annan alvorleg sjukdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling,
c) når det er grunn til å tru at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit spesielt hjelpetrengande barn ikkje får dekt sitt særlege behov for behandling eller opplæring,
d) når eit barn har vist alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorlege eller gjentatte brotsverk, problematisk bruk av rusmidler eller ei anna form for utprega normlaus åtferd,
e) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli utnytta til menneskehandel.

Taushetsplikten kan bare settes til side dersom minst ett av vilkårene over (bokstav a – e) er oppfylt.

Bestemmelsen viser at meldeplikten kun utløses i særskilt alvorlige tilfeller. En generell bekymring for et barn, som ikke kan knyttes til foreldrenes omsorgsevne, er ikke tilstrekkelig grunn til å tilsidesette taushetsplikten ved å melde bekymring til barnevernet.

Høyt skolefravær alene er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten, jf. opplæringsloven § 15-3 bokstav a-d. Å melde bekymring til barneverntjenesten vil som hovedregel først være aktuelt i de tilfeller hvor fraværet kan knyttes til omsorgssituasjonen til barnet. Dersom dette ikke er tilfellet, er det etter vår vurdering ikke barnevernstjenestens ansvarsområde å undersøke bakenforliggende årsaker til skolefraværet. Før skolen sender bekymringsmelding til barneverntjenesten ved høyt skolefravær, må den foreta en selvstendig helhetsvurdering av om de objektive vilkårene i opplæringsloven § 15-3 er oppfylt. Denne vurderingen skal dokumenteres. Den enkelte skole kan derfor ikke ha standardiserte rutiner for å melde bekymring for eksempel hvor skolefravær overstiger en viss grense.

Statsforvalteren understreker at en melding til barneverntjenesten er et stort inngrep i familienes selvbestemmelse og rett til privatliv. I tillegg kommer den følelsesmessige belastningen ved å bli meldt og undersøkt. Når det meldes bekymring uten at det foreligger tilstrekkelig grunnlag i de kravene som stilles for at meldeplikten er oppfylt, og som dermed ikke har hjemmel i lov, utgjør dette et rettssikkerhetsproblem for familier. Det er imidlertid viktig å være klar over at ansatte i kommunen og på skolene kan sende en melding til barneverntjenesten i samarbeid med foreldrene.
Hvis det foreligger et samtykke fra foreldrene, kan den offentlige instansen kontakte barneverntjenesten, også i tilfeller som ikke utløser vilkårene for meldeplikt. Dette følger av forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Et slikt samtykke må være informert (den som samtykker må blant annet få tilstrekkelig informasjon om innholdet i meldingen) og bør være skriftliggjort.

Statsforvalteren presiserer at høyt skolefravær kan ha mange årsaker, for eksempel utrygt skolemiljø, manglende tilrettelegging, helseproblemer eller annet. Skolene må derfor alltid vurdere selvstendig i den konkrete saken om det er grunnlag for å melde bekymring til barneverntjenesten i henhold til lovhjemmelen.

Relaterte artikler

Podkast: Hvordan skal vi løse et stadig større samfunnsoppdrag med stadig mindre midler?

I dag er det åpen høring om kommuneproposisjonen for 2025. I likhet med KS, er Skolelederforbundet sterkt bekymret for den økonomiske situasjonen landets kommuner befinner seg i. Stadig flere av våre medlemmer melder om at de må prioritere mellom lovpålagte oppgaver og at innsparingene går ut over elever og ansatte i skolen.

Nyheter
Episode 321

Podkast: Hvor mye handlingsrom har vi egentlig?

CLASS (Comparisons of Leadership Autonomy in School Districts and Schools) er et forskningsprosjekt som undersøker skolelederes opplevde og reelle handlingsrom. De har særlig sett nøye på relasjonen mellom skoleleder og skoleeier, og hvordan denne relasjonen spiller en viktig rolle i å definere ledernes handlingsrom.

Nyheter

Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Eller blir det det?

Nyheter