Når skal du sende melding til barneverntjenesten?

Har ledere i oppvekstsektoren tilstrekkelig kunnskap om når plikten til å sende melding til barneverntjenesten utløses? Se nytt webinar fra Skolelederforbundet om barnevern med fokus på meldeplikten.

Mange ansatte i oppvekstsektoren er i tvil om hvordan de skal håndtere meldeplikten til barnevernet.

Juridisk rådgiver Hilde Pettersen i Skolelederforbundet har laget et webinar om temaet, som mange kan ha stor nytte av å se på. Hvis du er medlem av Skolelederforbundet kan du se webinaret her. (Krever innlogging).

Statsforvalteren i Oslo og Viken har også nylig, den 26. oktober 2022, sendt ut et brev til kommunaldirektørene i Oslo og Viken om temaet.  Deler av brevet er gjengitt under:

Kommunens rutiner og informasjon til ansatte i skolen om meldeplikten til barnevernet

Ansatte i kommunen og på skolen har taushetsplikt om alle personopplysninger som de får kjennskap til gjennom jobben. Dette følger av forvaltningsloven § 13, og opplæringsloven § 15-1.

Meldeplikten til barnevernet er en hjemmel for å sette taushetsplikten til side. For ansatte i skolen går dette fram av opplæringsloven § 15-3 som beskriver i hvilke tilfeller opplysningsplikten til barnevernet går foran taushetsplikten:

a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorleg omsorgssvikt,
b) når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruande eller annan alvorleg sjukdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling,
c) når det er grunn til å tru at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit spesielt hjelpetrengande barn ikkje får dekt sitt særlege behov for behandling eller opplæring,
d) når eit barn har vist alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorlege eller gjentatte brotsverk, problematisk bruk av rusmidler eller ei anna form for utprega normlaus åtferd,
e) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli utnytta til menneskehandel.

Taushetsplikten kan bare settes til side dersom minst ett av vilkårene over (bokstav a – e) er oppfylt.

Bestemmelsen viser at meldeplikten kun utløses i særskilt alvorlige tilfeller. En generell bekymring for et barn, som ikke kan knyttes til foreldrenes omsorgsevne, er ikke tilstrekkelig grunn til å tilsidesette taushetsplikten ved å melde bekymring til barnevernet.

Høyt skolefravær alene er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten, jf. opplæringsloven § 15-3 bokstav a-d. Å melde bekymring til barneverntjenesten vil som hovedregel først være aktuelt i de tilfeller hvor fraværet kan knyttes til omsorgssituasjonen til barnet. Dersom dette ikke er tilfellet, er det etter vår vurdering ikke barnevernstjenestens ansvarsområde å undersøke bakenforliggende årsaker til skolefraværet. Før skolen sender bekymringsmelding til barneverntjenesten ved høyt skolefravær, må den foreta en selvstendig helhetsvurdering av om de objektive vilkårene i opplæringsloven § 15-3 er oppfylt. Denne vurderingen skal dokumenteres. Den enkelte skole kan derfor ikke ha standardiserte rutiner for å melde bekymring for eksempel hvor skolefravær overstiger en viss grense.

Statsforvalteren understreker at en melding til barneverntjenesten er et stort inngrep i familienes selvbestemmelse og rett til privatliv. I tillegg kommer den følelsesmessige belastningen ved å bli meldt og undersøkt. Når det meldes bekymring uten at det foreligger tilstrekkelig grunnlag i de kravene som stilles for at meldeplikten er oppfylt, og som dermed ikke har hjemmel i lov, utgjør dette et rettssikkerhetsproblem for familier. Det er imidlertid viktig å være klar over at ansatte i kommunen og på skolene kan sende en melding til barneverntjenesten i samarbeid med foreldrene.
Hvis det foreligger et samtykke fra foreldrene, kan den offentlige instansen kontakte barneverntjenesten, også i tilfeller som ikke utløser vilkårene for meldeplikt. Dette følger av forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Et slikt samtykke må være informert (den som samtykker må blant annet få tilstrekkelig informasjon om innholdet i meldingen) og bør være skriftliggjort.

Statsforvalteren presiserer at høyt skolefravær kan ha mange årsaker, for eksempel utrygt skolemiljø, manglende tilrettelegging, helseproblemer eller annet. Skolene må derfor alltid vurdere selvstendig i den konkrete saken om det er grunnlag for å melde bekymring til barneverntjenesten i henhold til lovhjemmelen.

Relaterte artikler

Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Eller blir det det?

Nyheter

Slo alarm om høyt og økende sykefravær: Måtte styrke laget rundt eleven

Sommeren 2023 fikk rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole medieoppslag fordi han valgte å si fra om høyt og raskt økende fravær ved skolen. I etterkant har skolen ansatte flere miljørådgivere, iverksatt nye prosjekter, fått foreldrene på banen og kommunen har opprettet et eget fraværsteam. Men de opplever ikke at de er i mål. Fraværsproblematikk krever innsats over tid.

Nyheter | Fagartikler

Å lede og fasilitere profesjonelle læringsfellesskap

Det pågår nå et utviklingsprosjekt på tvers av seks Europeiske land om fasilitering av profesjonelle læringsfellesskap. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil bli tilgjengelig i løpet av høsten 2025.

Nyheter