Rapporten om fagfornyelsen er gjenkjennelig og viser handlingsrommet planen gir

Covid satte sitt preg på innføringen, fortolkningen og konkretiseringen av LK 20. Derfor er det fint at Udir nå inviterer til en evaluering og et nytt fokus på planen og hvordan jobbe videre med den.

Henning Aastvedt, sentralstyremedlem

Torsdag 18. april inviterer Utdanningsdirektoratet til en nasjonal konferanse om fagfornyelsen (LK 20) på Gardemoen.

Skoleledere, skoleeiere, lærere og andre vil lytte til praksisfortellinger om hvordan LK 20 har funnet sin plass i skolen. Covid som satte også sitt preg på innføringen, fortolkningen og konkretiseringen av planen. Slik jeg ser det er det fint med en evaluering, en fot i bakken og et nytt fokus på plan og hvordan jobbe videre med den.

LK 20 har utfordret mange lærere og skoleledere i hvordan forstå planen. I undersøkelsen «Evaluering av fagfornyelsen – suksess, muligheter, spenninger og hindringer i implementeringen LK20 i fire fag» (USN, 2023) skriver forfatterne følgende om hovedfunn:

  • Implementeringsarbeidet er i større grad i gang nå enn for ett år siden.
  • Det er mer arbeid knyttet til implementeringen av LK20 i fag- og profesjonsfellesskap i år enn tidligere.
  • Det er til dels stor variasjon mellom fagene.
  • Lærerne har en større opplevelse av frihet, mer elevmedvirkning, en mer aktiv elevrolle, og mer arbeid med underveisvurdering.

Implementeringsarbeid med LK20 fikk lide under Covid-19, da mange satt isolert på egne kontorer, diskusjonen i kollegiet forsvant og den felles forståelsen som oppstår som et produkt av en bred og felles innføring av de ulike delene av planen fikk et individuelt tolkningsrom. Derfor er det ekstra kjekt at implementeringsarbeidet er godt i gang og at profesjonsfellesskapet i de ulike skoleslagene ser nytten av å arbeide med planen.

Rapporten viser at det er stor variasjon mellom fagene musikk, samfunnsfag, matematikk og engelsk:

  • I engelsk er inntrykket at kompetansemålene er i fokus for alle lærerne, og at de mer overordnede delene av LK20 er en integrert del av arbeidet. Det er også oppfattet at kreativitet er viktig i undervisningen, gjerne i en tverrfaglig kontekst.
  • I matematikk er endring i elevrollen fremtredende, og elevgruppens sammensetning har stor betydning. Funnene peker på at de fleste lærerne fokuserer mer på kompetansemålene enn kjerneelementene, selv om lærerne har en viss forståelse og vektlegging av disse.
  • I samfunnsfag viser funnene at alle lærerne ser fordeler med LK20, men at det er enighet om at implementeringen av hele læreplanverket vil ta tid å forstå og realisere. Lærerne oppgir at læreplanverket gir lærere og elever større frihet til å påvirke undervisningen.
  • I musikk er den største endringen i LK20, ifølge lærerne, er at kompetansemålene er mer åpne, og at LK20 er mindre detaljstyrt enn tidligere. Resultatene viser at kjerneelementene i liten grad blir brukt aktivt i planleggingen. Intensjonen med LK20 var å tydeliggjøre musikk som et praktisk fag, og funnene viser at kompetansemålene treffer godt når det gjelder innhold og form.
  • Funnene viser at implementeringsarbeidet i større grad er i gang nå enn det var for ett år siden. Fellesnevnerne for alle fagene, på tvers av skoler, er at lærerne har en større opplevelse av frihet, mer elevmedvirkning, en mer aktiv elevrolle, og mer arbeid med underveisvurdering. Tverrfaglighet er også noe som kjennetegner arbeidet med LK20.
  • Det er også et spenningsforhold mellom hvordan lærere tolker og arbeider med LK20. Flere lærere forteller at «dette er ikke noe nytt» – samtidig som lærere viser at de arbeider i dybden med de nye elementene i læreplanen og viser hvordan dette kan gjøres i praksis.

Fra et skoleledersynspunkt er rapporten gjenkjennelig og er med på å understreke handlingsrommet planen gir. At det er variasjon mellom fagene, er også naturlig med tanke på fagenes egenhet.  Planen gir skolene store handlingsrom i overordna del.

Det at denne var på plass tidlig, gjorde nok at mange skoler arbeidet mer med verdiene og prinsippene. Den hadde nyhetens interesse, og det var den delen av læreplanverket skoler hadde tilgang på når LK20 ble satt på dagsorden i skolens utviklingstid.

Dette tror jeg førte til at vi arbeidet lenger med de ulike kapitlene, og at vi gikk noen ekstra runder for å forstå nye begreper og formuleringer.

Jeg tror mange skoler er godt i gang med implementeringen av LK20. Noen skoler vil nok trenge mer tid enn andre for å nærme seg planen.

Som skoleleder savner jeg en vurderingskonsekvens av ulikheten mellom begrepene kompetanse og kunnskap. Vi skal lære barn og unge ulike kompetanser, men velger å måle kunnskap. Er det slik at ved neste læreplan også må være en vurderingsplan som sier noe om hvordan måle kompetanse? Slik det er nå vil jeg våge å si at den eksisterende eksamensformen er det største hinderet i å realisere LK 20 med de intensjonene og det handlingsrommet som ligger der.

Relaterte artikler

Ber regjeringen forkaste forslaget til nye fraværsregler

Skolelederforbundet, KS og Elevorganisasjonen med felles front mot regjeringens forslag til ny fraværsgrense.

Nyheter

Hurra! Ny forsikringsavtale – nye fordeler

Vi har inngått en ny avtale med Gjensidige, slik at du får gode rabatter på noen av markedets beste forsikringer. Er du under 35 år, får du flere nye fordeler. Har du gått over i mer voksne rekker, så kan du nyte godt av økt rabatt på bilforsikring.

Nyheter

Podkast: Hvordan forholder vi oss til kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er ikke til å komme bort fra – fremtiden er allerede her.

Nyheter