Trude Elise Drønnesund har vært leder i snart to år og jobber nå som styrer i Nonneseter Kloster barnehage på Grønland i Oslo. (Foto: Ole Alvik)
Publisert 17.12.20 | Ole Alvik
Leder for aller første gang
Barnehagestyrer Trude Elise Drønnesund føler at hun har havnet på rett hylle og tror at hun kommer til å fortsette som leder i all overskuelig framtid. Men i starten hoppet hun i stolen hver gang telefonen ringte.
Trude Elise Drønnesund er styrer for Nonneseter Kloster Idrettsbarnehage som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet. Hun har vært styrer i snart to år og trives godt i lederrollen. Så godt at hun tror at hun vil fortsette i en eller annen lederrolle resten av yrkeslivet. Men Trude Elise husker godt hvordan det var å være leder for første gang. På kort varsel fikk gikk hun inn i et vikariat som styrer, fordi den forrige styreren skulle ha permisjon.
– Da jeg gikk inn på lederkontoret første gang var det med høy puls. I starten hoppet jeg hver gang telefonen ringte fordi jeg ikke visste hva som kom. Som ny styrer måtte jeg løse oppgaver jeg aldri hadde stått overfor før. Jeg kom fra stillingen som pedagogisk leder, men det var først da jeg selv ble styrer at jeg innså hvor kompleks styrerjobben egentlig er, forteller hun.
Å lede andre
Hun følte at hun fra den ene dagen til den andre plutselig var forventet å skulle ha svar på alle mulige slags spørsmål.
– Det var en veldig spesiell opplevelse og en bratt læringskurve, forteller hun med et smil.
For hun kan smile av det i dag. Ganske raskt fikk hun oversikt over arbeidsdagene og hun innså at selv om spørsmålene var mange, så kunne hun ikke sitte med alle svarene selv.
– Ja, jeg følte meg etter hvert tryggere i lederrollen og jeg lærte meg at jeg ikke trenger å ha alle svarene. Min jobb er å sørge for at vi som jobber her finner gode løsninger sammen. Og selv om det å bli leder medførte mye usikkerhet og høy puls, så var det også spennende og gøy.
– Jeg har erfart at jeg trives og får energi når utfordringene står i kø, og at jeg får til mer enn jeg tror. Når man har en jobb med mye ansvar, så må man regne med at det stormer en gang iblant. Men det oppleves mindre skummelt å stå i stormen enn jeg trodde da jeg kun så det utenfra.
Ga mersmak
Nonneseter Kloster Idrettsbarnehage ligger i bydel Gamle Oslo, sentralt plassert på Grønland i indre Oslo-Øst. Det er en typisk bybarnehage med uteområder i en bakgård som er omgitt av høye boligblokker. Likevel er det overraskende romslig og fint både ute og inne. Hvis de trenger mere boltreplass, ligger den store parken ved Grønland politistasjon rett over gaten. I tillegg har idrettsbarnehagen en egen gymsal. Det var her hun ble styrer for første gang. Vikariatet ga henne lyst til å fortsette som styrer og da vikariatet tok slutt, søkte hun andre styrerjobber.
– Jeg kjente at det var rett for meg å jobbe som styrer og fikk en styrerjobb i en annen barnehage i Læringsverkstedet. Men etter ett års tid ble barnehagen kommunal og jeg ville helst fortsette i Læringsverkstedet. Da fikk jeg tilbud om å komme tilbake hit til Nonneseter fordi daværende styrer skulle åpne en ny barnehage.
Måtte bevise at hun var kompetent
Som førstegangsleder opplevde du en bratt læringskurve i en mangfoldig og ansvarsfull jobb. Hva annet har du opplevd som utfordrende med det å gå inn i en lederrolle?
– Da jeg begynte som leder i den barnehagen hvor ingen kjente meg, fikk jeg en del kommentarer knyttet til min alder. Jeg forsto at noen syntes at jeg var for ung for stillingen. Via andre fikk jeg høre at de syntes det var ubehagelig at noen som var yngre enn dem skulle fortelle dem hvordan de skulle jobbe.
– Jeg er 31 år og ser kanskje yngre ut enn jeg er, men jeg kjente at det påvirket selvfølelsen min som leder. At jeg kanskje ikke hadde nok autoritet for en slik stilling. Og det tror jeg at mange førstegangsledere kan oppleve.
Du er førskolelærer med mastergrad og hadde fem års erfaring som pedagogisk leder da du ble leder. Du var med andre ord godt kvalifisert. Men når de stilte spørsmål ved din alder, følte du at de egentlig stilte spørsmål ved din kompetanse?
– Ja, det gjorde jeg absolutt. Og det gjorde nok at jeg ble mer bevisst på hvordan jeg tedde meg og hva jeg sa. Det ble viktig for meg å synliggjøre at jeg hadde mer å bidra med enn de kanskje trodde.
Fra kollega til leder
Mange førstegangsledere opplever at overgangen fra det å være en av flere i et kollegafellesskap, til en mer selvstendig og ensom rolle som leder, kan være krevende. Hvordan opplevde du det?
– Jeg kjente også på det. Det kan føles ensomt å være leder. Men for meg er det viktig å være tett på det som skjer, være synlig og vise at jeg ser de som jobber her. Og jeg har fått et godt pedagogisk lederteam og det er viktig. Ikke fordi jeg skal ha noen å prate med over kaffen, men for at vi som jobber her skal føle et fellesskap og eierskap i saker som skal gjennomføres i barnehagehverdagen.
Har du et nettverk av andre ledere som du kan diskutere og rådføre deg med?
– Ja, da jeg ble styrer ble jeg plassert i et nettverk med andre ledere i denne regionen i Læringsverkstedet. Nettverket består både av nye og erfarne styrere. Jeg har også brukt den tidligere styreren mye når jeg har hatt behov for å rådføre meg med noen. Det er en person som har inspirert meg og lært meg mye. Og jeg har også en regionleder som jeg bruker mye.
Må våge å være tydelig nok
For noen førstegangsledere er det utfordrende å være tydelig nok i lederrollen. Syntes du at det var vanskelig å være tydelig da du var ny som leder?
– Ja, det kan være krevende før du har kommet ordentlig inn i jobben og føler at medarbeiderne har tillit til deg som leder.
– I den barnehagen hvor ingen kjente meg, var det viktig for meg å forankre endringer som skulle gjøres i teamet av pedagogiske ledere. Men samtidig er folk forskjellige og har ulike forventninger til deg som leder. Noen har behov for å vite tydelig hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres, andre har det ikke.
– Den hyggeligste tilbakemeldingen jeg får som leder er vel at jeg er til stede, i den forstand at jeg er mye ute i avdelingene og ikke bare på kontoret. Det er viktig for meg å se medarbeiderne og være en del av hverdagen deres.
Lederopplæring
Da Trude Elise Drønnesund skulle bli leder for første gang, deltok hun på lederopplæringen som Læringsverkstedet tilbyr til nye ledere. Det er en samlingsbasert lederopplæring som går over ett år.
Hva var det viktigste du fikk ut av lederopplæringen?
– Det jeg husker best, og som jeg grublet mest over, er viktigheten av å sette seg mål og jobbe mot disse. Når du er styrer i en barnehage så er ingen dager like. Det er så mange ting som dukker opp og som krever min oppmerksomhet. Det kan være alt fra at heisen står til naboklager som må ordnes opp i og en rekke andre ting. Og telefonen durer hele tiden. Da er det vanskelig, men veldig viktig, å holde fokus på den røde tråden i lederjobben og ikke miste målene av syne.
Hva er det viktigste arbeidsgiveren din har gjort for at du skal oppleve trygghet i jobben som leder?
– Det er viktig at det er tilrettelagt slik at jeg er del av et nettverk av andre ledere. De er aldri lengre enn en telefon unna. Og så er det viktig at jeg har hatt en raus og tydelig leder over meg. Dessuten har Læringsverkstedet en pedagogisk plattform med gode styringsdokument og godt materiell å jobbe med og en pedagogikk som jeg kan stå inne for.
Motiveres av oppgavene
Du er over kneika som førstegangsleder og du vil fortsette som leder. Hva synes du er mest givende ved det å være leder?
– Det er mange ting. Men det som driver meg og skaper engasjement, det er barna og de ansatte i barnehagen. Barnehager er tildelt et stort samfunnsansvar og en stor tillit fra foreldrene. Dette, og behovet for stadig utvikling av barnehagen og de som jobber her, er det som motiverer meg.
– Det er viktig for meg å kunne gi barn en god start i livet og legge til rette for at de som velger å jobbe i barnehager skal ha enda bedre grunnlag for å ivareta barna på best mulig måte.
Hvilke råd vil du gi til andre som blir leder for første gang?
– Hopp i det. Det er ingen som kan alt. Du må erfare deg inn i rollen som leder og du lærer etter hvert. Det er en bratt læringskurve, men vil du det sterkt nok så klarer det.
Har du noen gode råd til arbeidsgivere?
– Ja, sørg for at førstegangsledere får et nettverk eller en mentor. Gi god oppfølging, opplæring, veiledning og verktøy og gi rom for å være ny i lederrollen. Nye ledere må få tid og ro til å finne sin lederstil.
God ledelse er kvalitetssikring
Lars Grimstad er regionleder for Læringsverkstedet i Vestfold og Telemark. Han har oppfølgingsansvar for 23 barnehager og i tillegg har han ansvaret for lederopplæringen i barnehagekjeden Læringsverkstedet. Lars har vært styrer i barnehage, seksjonsleder i Sandefjord kommune og han har jobbet i flere år med lederopplæring som seniorkonsulent i rådgivningsfirmaet Skagerak Consulting.
– Jeg brenner for god ledelse. Det er det viktigste verktøyet vi har for å sikre ønsket kvalitet for barna i barnehagen, sier han.
Vær tett på førstegangslederne
Det å få gode ledere handler om mye mer enn lederopplæring, påpeker han.
– For å sikre at vi har gode ledere i Læringsverkstedet må vi for det første rekruttere de riktige lederemnene og så må vi være tett på i begynnelsen, sørge for at de får den opplæringen de har behov for og hjelpe dem til å komme raskt inn i jobben, sier han fra hjemmekontoret i Larvik.
Når Skolelederen intervjuer ham på Teams, er han akkurat ferdig med å holde et kurs for førstegangsledere. I disse koronatider er kurset for nye ledere i Læringsverkstedet digitalisert og derfor kortere enn vanlig. Men i normale tider deltar nye styrere på et kurs som går fra september til september med seks samlinger. Opplæringen er spredt over ett år fordi deltakerne skal ha tid til å gjøre egne erfaringer og reflektere underveis, og dele sine erfaringer med de andre deltakerne på kurset.
– Mellom samlingene jobber de med oppgaver knyttet til stoffet som er gjennomgått på samlingene. De jobber også sammen i grupper i løpet av året. Vi skal satse enda mer på opplæring av nye ledere og planen er at det skal bli et toårig løp. Vi står også i startgropen med et mentorprogram for førstegangsledere, slik at nye ledere kan dra nytte av kompetansen til erfarne lederer i Læringsverkstedet. Dette har dessverre også blitt foreløpig utsatt på grunn av koronasituasjonen, sier Lars Grimstad.
Må øve seg på tydelighet
Du har mye lederfaring selv. Kan du huske hva du selv opplevde som mest utfordrende da du var førstegangsleder?
–Det var å være tydelig nok. Jeg var ikke flink nok til å kommunisere hvordan jeg ville at ting skulle være. Jeg ville heller vise det i handling og så forventet jeg at de andre skulle følge mitt eksempel. Jeg husker at jeg følte meg ganske oppgitt når de ikke gjorde det. Hvis jeg skulle gitt et råd til Lars for 20 år siden, da ville jeg sagt: Prøv i enda større grad å sette ord på de tankene du har, slik at medarbeiderne dine forstår hvordan du tenker og kan handle i tråd med det. Da får du folk til å jobbe slik du vil at de skal gjøre og de jobber i samme retning.
Dette er en utfordring for mange førstegangsledere, mener han. Usikkerheten i rollen går utover tydeligheten.
– De vil gjerne lede gjennom handling; se på meg og gjør slik som jeg gjør. Det å ta den patosen som lederrollen noen ganger krever, det sitter langt inne hos mange. I lederopplæringen får de verktøy og perspektiver, slik at de kan trene på dette og på mange andre utfordringer som nye ledere møter, sier han.
Hva er det viktigste dere gjør som arbeidsgiver for at førstegangsledere skal lykkes i jobben?
– Det er å gi nødvendig opplæring og legge forholdene til rette for at de skal få utvikle seg. De har regionledere som de kan spørre til råds og et apparat i ryggen som kan hjelpe dem til å mestre lederrollen. Vi skal være et støttestillas, men samtidig skal vi ha høyde for at de får gjøre ting på sine egne premisser innenfor visse rammer, sier Lars Grimstad.
Relaterte artikler
Hva er nytt i ny opplæringslov?
Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler. I […]
Landsmøtet 2025 – Skal finne de beste kandidatene til sentralstyret
På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]
Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.