– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvor
– Det å vite at man får kunnskap om egne og andres emosjoner, kan også gjøre at flere blir interessert i lærerutdanningen, sier førsteamanuensis Mette Helleve ved OsloMet. (Foto: Sonja Balci, OsloMet)

– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvor

Hvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve.

Tekst: Siv Tonje S. Håkensen

– Vi har alt å vinne på å gi studenters og nyutdannede læreres emosjonelle erfaringer mer oppmerksomhet. Hvis lærere blir tryggere på å forholde seg til egne og andres emosjoner, kan det bidra til at flere trives og ønsker å forbli i læreryrket, sier Mette Helleve.

Hun har nylig fullført sin doktorgrad om lærerstudenters emosjonelle erfaringer som pedagogisk fenomen. Her har hun gått i dybden på studentenes egne beskrivelser av sine emosjonelle erfaringer fra lærerutdanningen.

Helleve forklarer hvordan skoler, klasserom og lærerutdanningen er komplekse emosjonelle arenaer, hvor lærere og studenter konstant er i kontakt med egne og andres emosjoner.

Til tross for dette er emosjoner et underkommunisert tema i pedagogikken.

– Det er vanlig å tenke at emosjoner ikke hører hjemme i den profesjonelle verden. Men jeg mener vi må tenke helt omvendt. Læreryrket handler i høy grad om å betrakte emosjoner som en integrert del av del av vår tenking og forståelse. Emosjoner viser oss en direkte vei inn i engasjementet vårt og undringen vår, sier hun.

Emosjoner sitter i kroppen

Men for å kunne gå nærmere inn på dette, trenger vi en liten begrepsavklaring. For hvorfor bruker Helleve ordet «emosjon» og ikke det mer vanlige ordet «følelse»?

– Ordet «følelse» viser til den siden ved en emosjon som man bevisst opplever. Men emosjonen inneholder også en del som man ikke er bevisst på og ikke kan sette ord på, forklarer Helleve.

Dette er de fysiologiske responsene i kroppen, som svette, rødming, økt puls og skjelving. Disse kommer forut for den bevisste vurderingen, for eksempel «nå er jeg glad», «nå er jeg stresset» og så videre.

Emosjoner sier noe om hvordan vi forholder oss til andre mennesker

I arbeidet med avhandlingen samlet Helleve inn data fra studenter ved grunnskolelærerutdanningen gjennom blant annet gruppeintervjuer, dybdeintervjuer og studentens egne skriftlige fortellinger.

Ved å analysere disse dataene, fant hun ut mye om hvordan lærerstudenters emosjonelle erfaringer oppstår, hvordan de kommer til uttrykk, og hvordan vi kan undersøke dem nærmere.

– Lærerstudentene blir i veldig stor grad emosjonelt berørte underveis i lærerutdanningen. Både i klasserommet, i møte med medstudenter og lærere, og ikke minst ute i praksis, hvor de møter elever og praksislærere, sier Helleve.

Akkurat hvilke emosjoner som blir vekket i disse ulike situasjonene, varierer. Men det er noen ting som særlig gjorde studentene emosjonelt berørt: andres forventninger og angst for fordømmelse.

De emosjonelle erfaringene oppsto alltid i møte med andre mennesker. Erfaringene har altså alltid å gjøre med relasjoner mellom mennesker, ikke bare med det som skjer inne i enkeltmennesket.

– Dette handlet om andre menneskers forventninger til dem, og hvordan de ønsket å framstå overfor enten medstudenter, lærere, praksislærere, elever eller foreldre, forklarer Helleve.

Angst for fordømmelse – er jeg en god nok lærer?

Noe annet som var gjennomgående, var at studentene beskrev erfaringer som var preget av angst. Helleve forklarer at dette ikke gjelder en sykelig angst, men angst som en uunngåelig del av menneskets og studentenes eksistens.

Særlig ble disse angstpregede erfaringene vekket til live ute i praksis, når studentene skulle prøve seg som lærere.

– Alle studentene snakket om angstrelaterte erfaringer knyttet til det å skulle ut i praksis. Det kunne være at de gruet seg, ble veldig stresset eller ikke fikk sove.

I en av delstudiene så Helleve at mange studenter beskrev en slags angst for å bli overveldet av egne emosjoner, og dermed miste kontrollen over egen kropp.

Hun så at når studentens syn på seg selv som en god lærer ble satt under press, oppsto det en angst for skyld og fordømmelse.

– Studentene opplever at deres identitet som fremtidige lærere blir truet.

Helleve mener at lærerutdanningen bør bidra til å lære studentene at de ikke skal være redde for sin egen angst.

– Vi må lære dem at det ikke er noe galt med dem når de føler angst, men at angsten forteller dem noe viktig. At de er i kontakt med noe som virkelig betyr noe for dem.

Kan gjøre lærerutdanningen attraktiv for flere

Når vi jobber med de store temaene i lærerutdanningen, som inkludering, klasseledelse eller danning, må vi ifølge Helleve se på hva ved tematikken som gjør at studenten blir emosjonelt engasjerte. Hvis ikke, kan temaene oppleves som hule og uten relevans.

– Vi trenger både pensum og undervisning som ivaretar det emosjonelle. Når vi skal jobbe med temaer som tilpasset opplæring, inkludering eller det mangfoldige klasserommet, er vi nødt til å koble oss på den emosjonelle siden av studentenes erfaringer. Ellers så når vi ikke fram til dem, sier Helleve.

– Det å vite at man får kunnskap om egne og andres emosjoner, kan også gjøre at flere blir interessert i lærerutdanningen.

Om artikkelen

Artikkelen er en forskningsartikkel fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet. Den er skrevet av Siv Tonje S. Håkensen som er kommunikasjonsrådgiver ved fakultetet.

 

Hva er en emosjon?

I Mette Helleves definisjon av emosjoner består disse av bevisste, navngitte følelser, for eksempel det å være glad, trist, sint, i tillegg til en kroppslig og til dels ubevisst del som for eksempel svetting, rødming, stive skuldre, et smil om munnen eller en gledeståre.

Den kroppslige delen forstås som forankret i biologi. Det er en energi som forbereder kroppen på å tilpasse seg ulike situasjoner. Slik har emosjoner direkte forbindelser til kroppen og til kroppslige handlinger som påvirker vårt autonome nervesystem og reguleringen av hjerte, lunger og muskler.

I tillegg har emosjoner direkte innvirkning på det nevrale kretsløpet, ansiktsmuskulatur og ansiktsuttrykk.

I Helleves definisjon er emosjoner noe som alltid oppstår i møte med noe eller noen, for eksempel et møte med et annet menneske, et sanseinntrykk eller et minne.

Sentimentalisering

Det viktigste empiriske og teoretiske bidraget i Helleves avhandling er å vise hvordan den emosjonelle delen av studentenes erfaringer kan betraktes som en form for sentimentalisering.

Sentimentaliseringsbegrepet består av de fire komponentene intensjonalitet, intersubjektivitet, kroppslige følelser og kroppslige spor.

Er du interessert i temaet?

Her finner du lenke til Mette Helleve sin doktorgradsavhandling: Lærerstudenters emosjonelle erfaringer som pedagogisk fenomen.

 

Relaterte artikler

Podkast: Hvordan skal vi løse et stadig større samfunnsoppdrag med stadig mindre midler?

I dag er det åpen høring om kommuneproposisjonen for 2025. I likhet med KS, er Skolelederforbundet sterkt bekymret for den økonomiske situasjonen landets kommuner befinner seg i. Stadig flere av våre medlemmer melder om at de må prioritere mellom lovpålagte oppgaver og at innsparingene går ut over elever og ansatte i skolen.

Nyheter
Episode 321

Podkast: Hvor mye handlingsrom har vi egentlig?

CLASS (Comparisons of Leadership Autonomy in School Districts and Schools) er et forskningsprosjekt som undersøker skolelederes opplevde og reelle handlingsrom. De har særlig sett nøye på relasjonen mellom skoleleder og skoleeier, og hvordan denne relasjonen spiller en viktig rolle i å definere ledernes handlingsrom.

Nyheter

Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Eller blir det det?

Nyheter