Hvordan hadde det vært øve seg på et nytt språk sammen med en digital "person" med all verdens kunnskap og tålmodighet, som alltid er tilgjengelig og som på en vennlig måte gir deg nyttige tilbakemeldinger tilpasset ditt eget nivå? Med AI er kanskje løsningen nærmere enn vi tror.
Det er selvfølgelig ikke snakk om vanlige personer, men om en digital samtalepartner, eller en samtaleagent, som det heter i en pressemelding fra Gøteborgs universitet. Det vil si et AI-verktøy som lar brukeren samhandle med en digital karakter i virkelighetsnære situasjoner, som for eksempel en samtale på en kafé. Da kan eleven «snakke» med figuren på skjermen og få svar.
Elin Ericsson, som har doktorgrad i anvendt IT med fokus på utdanningsvitenskap, har studert videregående elevers erfaringer med å øve på å snakke engelsk, fransk, spansk og tysk med en samtaleagent. I en ny studie har hun også latt ungdomsskoleelever fått tilgang til teknikken.
– De fleste elevene syntes det var en enkel, morsom og trygg måte å øve fremmedspråk på og interessen ble vedlikeholdt over tid, sier hun i pressemeldingen.
Det var imidlertid store variasjoner i hvordan elevene forholdt seg til samtaleagenten.
– Samarbeidet med samtaleagenten ble for eksempel påvirket av hvor realistisk eleven oppfattet agenten. Noen elever opplevde den som en livløs maskin, mens andre elever «menneskeliggjorde» den og utviklet følelser overfor den, sier Elin Ericsson.
Det er fortsatt lite forskning på AI i språkopplæring og -læring. Elin Ericssons studie gir derfor en viktig brikke i puslespillet når det gjelder selvrapporterte erfaringer og erfaringer med AI hos elever i alderen 13 til 15 år.
Samtaleagenter brukes i undervisningen blant annet i Japan, Sør-Korea og Mexico, men hovedsakelig for universitetsstudenter. De er foreløpig ikke tilpasset skandinaviske forhold og tekniske mangler påvirker også opplevelsen. Men på sikt kan det bidra til å effektivisere språkopplæringen i skolen, mener hun.
– Forhåpentligvis vil flere få lyst til å bruke språket de lærer aktivt. En stor fordel med samtaleagentene er at de er utrettelige og lar studenten øve når og hvor de vil.
Elin Ericsson, som selv er språklærer, påpeker at samtaletrening er en viktig del av å lære et språk.
– Å lære å snakke er, sammen med å lytte, skrive og lese, en av de fire ferdighetene for å lære et språk. Etablerte prinsipper for å lære fremmedspråk, tilsier at muligheten til å snakke språket i sosialt samspill i trygge omgivelser, og å motta direkte tilbakemeldinger, er avgjørende for å tilegne seg språket. I så måte har samtaleagenter store fordeler som metode, sier hun.
Fellesskoleutvalget har levert sin utredning om hvordan den norske fellesskolen skal møte samfunnsutviklingen de neste 20 årene. Hva betyr anbefalingene for skoleledere? Hvordan kan vi skape rom for langsiktig utviklingsarbeid? Hva bør skoleledere bruke mer tid på, og hva bør vi gjøre mindre av? Og hvordan kan tillit, profesjonsfellesskap og tydelige prioriteringer bidra til en sterk fellesskole også i fremtiden?
I dag mottok kunnskapsministeren NOU-en «Bærebjelken i fremtidens samfunn» fra Fellesskoleutvalget. Skolelederforbundet er glad for at våre eksperter tydelig løfter fram ledelse som en avgjørende forutsetning for å utvikle en sterk og inkluderende fellesskole.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?