Er kunstig intelligens det nye verktøyet for språkopplæring i skolen?
Elin Ericsson (Foto: Gunnar Jönsson)

Er kunstig intelligens det nye verktøyet for språkopplæring i skolen?

Hvordan hadde det vært øve seg på et nytt språk sammen med en digital "person" med all verdens kunnskap og tålmodighet, som alltid er tilgjengelig og som på en vennlig måte gir deg nyttige tilbakemeldinger tilpasset ditt eget nivå? Med AI er kanskje løsningen nærmere enn vi tror.

Det er selvfølgelig ikke snakk om vanlige personer, men om en digital samtalepartner, eller en samtaleagent, som det heter i en pressemelding fra Gøteborgs universitet. Det vil si et AI-verktøy som lar brukeren samhandle med en digital karakter i virkelighetsnære situasjoner, som for eksempel en samtale på en kafé. Da kan eleven «snakke» med figuren på skjermen og få svar.

Elin Ericsson, som har doktorgrad i anvendt IT med fokus på utdanningsvitenskap, har studert  videregående elevers erfaringer med å øve på å snakke engelsk, fransk, spansk og tysk med en samtaleagent. I en ny studie har hun også latt ungdomsskoleelever fått tilgang til teknikken.

– De fleste elevene syntes det var en enkel, morsom og trygg måte å øve fremmedspråk på og interessen ble vedlikeholdt over tid, sier hun i pressemeldingen.

Følelser spiller inn

Det var imidlertid store variasjoner i hvordan elevene forholdt seg til samtaleagenten.

– Samarbeidet med samtaleagenten ble for eksempel påvirket av hvor realistisk eleven oppfattet agenten. Noen elever opplevde den som en livløs maskin, mens andre elever «menneskeliggjorde» den og utviklet følelser overfor den, sier Elin Ericsson.

Verktøyene er utviklet med støtte fra forskning

Det er fortsatt lite forskning på AI i språkopplæring og -læring. Elin Ericssons studie gir derfor en viktig brikke i puslespillet når det gjelder selvrapporterte erfaringer og erfaringer med AI hos elever i alderen 13 til 15 år.

Samtaleagenter brukes i undervisningen blant annet i Japan, Sør-Korea og Mexico, men hovedsakelig for universitetsstudenter. De er foreløpig ikke tilpasset skandinaviske forhold og tekniske mangler påvirker også opplevelsen. Men på sikt kan det bidra til å effektivisere språkopplæringen i skolen, mener hun.

– Forhåpentligvis vil flere få lyst til å bruke språket de lærer aktivt. En stor fordel med samtaleagentene er at de er utrettelige og lar studenten øve når og hvor de vil.

Samtaletrening er viktig for læring

Elin Ericsson, som selv er språklærer, påpeker at samtaletrening er en viktig del av å lære et språk.

– Å lære å snakke er, sammen med å lytte, skrive og lese, en av de fire ferdighetene for å lære et språk. Etablerte prinsipper for å lære fremmedspråk, tilsier at muligheten til å snakke språket i sosialt samspill i trygge omgivelser, og å motta direkte tilbakemeldinger, er avgjørende for å tilegne seg språket. I så måte har samtaleagenter store fordeler som metode, sier hun.

Relaterte artikler

Innovative læringsmiljøer vinner frem i Danmark

Innovative læringsmiljøer har som mål å fremme læring, trivsel, motivasjon og kreativitet. Det skal forberede elevene på fremtidens arbeidsmarked og i økende grad sikre at skolen kan ta imot alle barn.

Nyheter | Fagartikler

Pekefinger eller støttespiller: Hva blir statsforvalterens rolle under den nye opplæringsloven?

Statsforvalteren har ansvar for å ivareta rettssikkerheten til blant annet elever i skolen. Når ny opplæringslov trer i kraft, vil det medføre noen endringer i statsforvalterens rolle, blant annet når det gjelder skolemiljøsaker, omtalt i kapittel 12 (tidligere kapittel 9A).

Nyheter

Har kunstig blitt naturlig?

På Vika videregående i Oslo er skoledagen preget av både kunstig og naturlig intelligens. Hva er erfaringen?

Nyheter | Fagartikler