Krevende å skolere og inkludere på samme tid
Språkopplæring er viktig, men det har også stor betydning for elevenes helse, trivsel og integrering at de blir en naturlig del av elevfellesskapet, sier forskningsleder Arnfinn Andersen ved NKVTS. (Foto: Ole Alvik)

Krevende å skolere og inkludere på samme tid

Barn og unge som har flyktet fra krig og katastrofer har krav på tilrettelagt og tilpasset undervisning når de begynner i norsk skole. Samtidig skal elevene inkluderes som en del av elevfellesskapet. Dette er to gode og viktige intensjoner, men de kan være krevende å kombinere på en god måte, viser ny forskning.

Tekst og foto: Ole Alvik

Unge flyktninger og migranter er en veldig uensartet gruppe, men det de har til felles når de kommer til Norge er at de ikke behersker språket – og i tillegg må de håndtere flere utfordringer enn de fleste norske ungdommer på samme alder. Dette er både utfordringer knyttet til det å være fremmed i et ukjent land, og traumatiske opplevelser tidligere i livet, for eksempel fra krigsherjede land og et liv på flukt. Det er også svært store variasjoner med hensyn til tidligere skolegang. Noen har vokst opp i land med velfungerende skolesystemer, mens andre er analfabeter. Familiesituasjonen er også veldig forskjellig. Noen elever har familie og venner i en pågående krigssituasjon i hjemlandet. Andre er enslige mindreårige flyktninger eller har omsorgspersoner som sliter med psykiske utfordringer, språkproblemer og arbeidsledighet.

Det er mye som tilsier at disse elevene har behov for tilrettelagt og tilpasset undervisning når de begynner i norsk skole, og det får de. Men parallelt med dette har de behov for å bli en del av elevmiljøet og få venner i lokalsamfunnet. Dette er viktig både for helse, trivsel og integreringen i det norske samfunnet. Men ofte fører den tilpassede undervisningen til at elevene ikke blir en integrert del av elevfellesskapet, viser det europeiske samarbeidsprosjektet RefugeesWellSchool. Forskningsprosjektet har pågått i fem år og ble avsluttet i vår. Målet har vært å få økt kunnskap om virkningen av skolebaserte forebyggingstiltak, og hvilke tiltak som fremmer psykisk helse og psykososialt velvære for unge med flyktning- og migrasjonsbakgrunn.

Arnfinn Andersen er forskningsleder i NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og har ledet den norske delen av forskningsprosjektet.

– Mange av flyktningbarna har opplevd store belastninger. Cirka 45 prosent av barna i det utvalget vi har studert, har symptomer som tilsvarer PTSD. Det å ha kontakt med andre barn og oppleve sosial støtte, er det som er mest helsebringende. Det er klart at mange har behov for spesialisthjelp, men den viktigste hjelpen er et støttende sosialt fellesskap i den skolen man er en del av, sier han.

Havner på utsiden av elevfellesskapet

Når man organiserer en gruppe ut fra spesielle behov, kan gruppen havne på utsiden av elevfellesskapet, påpeker Arnfinn Andersen.

– Elevene i vårt utvalg var plassert i egne klasser sammen med andre nyankomne ungdommer. Fordelen med dette er at de møter andre elever som er i samme situasjon. Det kan gi en stor trygghet i møte med et nytt land, og det er selvfølgelig veldig viktig at de lærer språket, sier Arnfinn Andersen

Men det er også en rekke ulemper, påpeker han. Særlig hvis den tilrettelagte undervisningen gjør at de blir adskilt fra den naturlige kontakten med andre elever.

– Hvis skolen skal være til for alle, må man sørge for at flest mulig greier å ta del i skolehverdagen på en god måte. Skoleledere må vurdere hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte, for eksempel hvilke fag som kan være limet, hvilke fellesaktiviteter som kan samle flere, hvor elevene kan plasseres fysisk på skolen uten å bli adskilt fra andre elever og så videre.

«De synes det er vanskelig å komme i kontakt med andre elever, å prate med dem i gangene eller på andre måter. Det gjør det umulig å få noe vennskap ut av. Det tror jeg er en stor utfordring for dem. Så hvordan skal vi klare å integrere disse bedre, for nå vet jeg ikke om det er et fokus på det egentlig». (Sitat fra lærer intervjuet av forskerne)

Store variasjoner i tilbudet

Da Arnfinn J. Andersen og kollegene startet forskningen, forventet de å finne en felles norm for hvordan kommunene organiserte opplæringen for nyankomne elever. Men det viste seg å være store forskjeller.

– Det er stor variasjon i tilbudet til denne gruppen og det varierer fra kommune til kommune. I praksis er det i stor grad opp til skolens ledelse hvordan dette organiseres. På noen skoler er de nyankomne elevene en naturlig del av skolemiljøet, men samles til visse tider for å få språkopplæring. Andre steder er det egne klasser som er helt adskilt fra resten av skolemiljøet. Det er ulike grader av integrasjon, og elevene er minst integrert i videregående skole.

Hvilke løsninger som tilbys varierer blant annet ut fra størrelsen på kommunen, antall nyankomne elever og lærerkompetanse.

– I noen tilfeller mangler elevene et skoletilbud i lokalmiljøet. Da er det vanskeligere å bli kjent med andre barn og unge der de bor.

– At elevene tilegner seg språk og fag er viktig, men det er vel så viktig at skolen er en oppvekstarena. Kilden til kunnskap handler også om hvordan skolen fungerer som et fellesskap, og hvordan disse elevene samhandler med andre elever og blir en del av lokalsamfunnet, sier han.

«I min klasse har jeg elever som ikke kan skrive på morsmålet sitt, de vet ikke hva morsmålet sitt heter og de har aldri gått på skole. Og så har jeg elever som har grunnskole fra hjemlandet. Jeg skal undervise disse elevene sammen. Da er det fryktelig vanskelig å tilpasse undervisningen». (Sitat fra lærer intervjuet av forskerne)

Etiske utfordringer

I tillegg til de særlige utfordringene som denne elevgruppen har med språk og traumatiske opplevelser, er det mange som skal gjennom en asylprosess. Mange opplever å bli flyttet til nye mottak, noe som også betyr nye skoler, og det har selvfølgelig også stor betydning for elevenes evne og motivasjon for å bli en del av skolemiljøet.

– Det er svært kritikkverdig at barn opplever denne form for manglende kontinuitet i oppveksten, sier forskeren.

«Hvor stor innflytelse kan vi og skolen ha? Vi hadde en episode her i fjor da mottaket skulle legges ned og plutselig fra en dag til den andre var to av elevene våre borte. Det var et sjokk for oss, for klassen, ja for hele skolen egentlig. Og vi har elever som har flyttet rundt igjen og igjen. Vi hadde en som sa at jeg orker ikke å få flere venner. Han startet på ny skole tre ganger på ett år». (Sitat fra lærer intervjuet av forskerne)

Hvilken tilrettelegging er best?

Hvilken tilrettelegging er det som gir størst nytte?

– Det er mange ulike tiltak som kan ha effekt, men det viktigste er å tilrettelegge skolehverdagen slik at barna føler seg trygge og ha fokus på de posttraumatiske forholdene disse barna står i. Da kan skolen bidra til å dempe de psykiske belastningene som mange av dem har. Det må man gjøre i spennet mellom å ha en relevant og god undervisning, samtidig som de blir en del av skolens fellesskap.

– Forutsetningene kan variere fra skole til skole og jeg tror ikke at det finnes en enkel og klar oppskrift som passer til alle. I praksis må ledelsen for eksempel forholde seg til antall elever med slike behov, hvilken kompetanse lærerne har til å jobbe med denne gruppen og hensynet til andre elevgrupper ved skolen.

Lærerne må også ivaretas

Elevene har ofte særskilte behov. Når hjelpeapparatet ikke strekker til, kan lærerne oppleve å stå alene med utfordringer som de ikke har forutsetninger til å løse.

– Elever kan ha dårlige forhold hjemme og psykiske utfordringer, og hvis det ikke finnes et hjelpetilbud som kan adressere de utfordringene som barnet har, da er det læreren som blir sittende med dette dilemmaet. Lærerne vi intervjuet er veldig dedikerte, men de kan bli stående i et stort sprik mellom elevens behov, som er langt utover det som skolen kan tilby, og den samvittigheten de føler på overfor barna. Det er viktig at lederen ser denne lærergruppen, fordi de har en elevgruppe med større utfordringer enn norske elever vanligvis har.

«Noen få elever har virkelig store plager. Jeg hadde en elev i fjor som var psykisk syk og det var så mye kaos at han ikke hadde utbytte av å gå på skolen. Men da han ble permittert, ja, så hva da? Hvem skal da fange ham opp. Så da sto vi i en dialog med Nav. De ville ha ham på skolen, for da var han ivaretatt. Men vi sa at vi kunne ikke for han hadde ikke noe utbytte». (Sitat fra lærer intervjuet av forskerne) 

Unge fra Ukraina

Den store flyktninggruppen kommer i dag fra Ukraina. Denne gruppen er ikke med i undersøkelsen, fordi datainnsamlingen ble gjort før den ukrainske flyktningstrømmen kom. Men mange av disse har utfordringer som er minst like store som barn fra tidligere flyktningbølger.

– Dette er barn og unge som har flyktet fra en krig som fortsatt pågår og de kan ha fedre og andre nære familiemedlemmer som bor i krigsområder eller deltar i krigen. Internett og den daglige nyhetsstrømmen gjør at aktualiteten av krigen for disse barna blir ekstremt stor, og det har store konsekvenser for disse barnas livssituasjon. Men vi skal også huske at dette gjelder mange andre flyktningbarn som kommer fra krigs- og katastrofeområder. De lever med stadig bekymring for familie og venner som har store utfordringer med å overleve i hjemlandet, og det er viktig at disse barna blir inkludert og ivaretatt på en god måte i den norske skolen, sier forskningsleder Arnfinn J. Andersen i NKVTS.

 

 

 

 

 

 

Om prosjektet

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) deltar i den europeiske studien Refugees Well School.

Studien har utviklet og prøvd ut skolebaserte tiltak for å fremme psykisk helse og bedre den psykososiale situasjonen for unge med flyktning- og migrasjonsbakgrunn i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Belgia og England.

Totalt deltar 1 350 nyankomne ungdommer fra de seks landene i studien. I Norge har 270 nyankomne elever med flyktning- og migrasjonsbakgrunn og deres lærere, fra i alt 22 mottaksklasser på ungdomstrinnet og videregående skole, deltatt i studien. I tillegg har de intervjuet 80 foresatte.

Relaterte artikler

Podkast: Hvordan skal vi løse et stadig større samfunnsoppdrag med stadig mindre midler?

I dag er det åpen høring om kommuneproposisjonen for 2025. I likhet med KS, er Skolelederforbundet sterkt bekymret for den økonomiske situasjonen landets kommuner befinner seg i. Stadig flere av våre medlemmer melder om at de må prioritere mellom lovpålagte oppgaver og at innsparingene går ut over elever og ansatte i skolen.

Nyheter
Episode 321

Podkast: Hvor mye handlingsrom har vi egentlig?

CLASS (Comparisons of Leadership Autonomy in School Districts and Schools) er et forskningsprosjekt som undersøker skolelederes opplevde og reelle handlingsrom. De har særlig sett nøye på relasjonen mellom skoleleder og skoleeier, og hvordan denne relasjonen spiller en viktig rolle i å definere ledernes handlingsrom.

Nyheter

Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Eller blir det det?

Nyheter