Hvem bør få YS-likestillingspris?
Abid Raja og Nadia Ansar fikk YS likestillingspris for 2023, sammen med Abida Raja. (Foto: Privat)

Hvem bør få YS-likestillingspris?

YS' likestillingspris har eksistert helt siden 1988. I 2023 var det Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja som velfortjent fikk den høythengende prisen. Har du forslag til hvem som bør få prisen i år?

Frem til 2005 omhandlet prisen kun likestilling mellom kjønnene, men fra og med 2006 ble den utvidet til å gjelde kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og andre diskrimineringsgrunnlag.

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling menes alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.

Du kan foreslå kandidater til prisen på denne lenken. Fristen for å melde inn kandidater er 21. august. Prisen blir utdelt på YS-konferansen den 22. oktober.

Forslagene bør være godt begrunnet, slik at juryen får et best mulig faktagrunnlag når den skal gjøre sine vurderinger.

Tidligere prismottakere er blant annet: 

1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball
1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen 1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa 1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK
2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet

2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

2005: Skattedirektør Bjarne Hope

2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter
Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og
dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent og LHBT-ildsjel
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen,
Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) for deres arbeid for kvinnehelse
2021: Big Enough Global v/Kimiya Sajjadi
2022: Lise Klaveness, fotballpresident
2023: Abida Raja, Nadia Ansar og Abid Raja

 

Relaterte artikler

Forbundsleder Stig Johannessen

Gode skoler og barnehager er bra for alle barn!

Skolelederforbundet er glad for at en i budsjett 2025 viser en intensjon til å satse på en trygg og god barnehage og en skole med et godt skolemiljø, en satser på fullføring, læreplass og en mer praktisk skole. Skolelederforbundet er glad for at det satses på flere ansatte i barnehage, mer læremateriell og utstyr i skolen for å få til en mer praktisk skole viser at en er villig til å gå i riktig retning, men det som gjøres er for lite. Vi må styrke laget rundt eleven, lederne, lærerne og barna.

Nyheter

Bli med på gratis frokostseminar om forebygging av alkoholrelatert sykefravær

15 % av sysselsatte har et risikofylt alkoholbruk, det vil si alkoholbruk som kan ha negative konsekvenser for arbeidsplassen og på sikt kan føre til avhengighet. Beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst 1,1 milliarder årlig. I tillegg vet vi at over 300 000 arbeidstakere dropper jobbfester på grunn av alkoholbruken der, og like mange sier de har opplevd drikkepress i slike situasjoner.

Nyheter

Bedre dager på jobben – Hvordan små grep kan gjøre en stor forskjell

Hva er det egentlig norske arbeidstakere har å utsette på jobben – og hvordan kan ledere, tillitsvalgte og ansatte sammen forbedre arbeidsmiljøet?

Nyheter