Fellesbarnehagen – de like muligheters barnehage
Ill.foto: Istockphoto
Publisert 21.04.23 | Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten

Fellesbarnehagen – de like muligheters barnehage

Kan vi snakke om fellesbarnehagen, slik vi snakker om fellesskolen? Skole og barnehage har samme mål om å tilby alle barn gode likeverdige tilbud. Vi mener at fellesbarnehagen vil favne den barnehagen vi ønsker for framtiden.

Av Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten

Strategien for barnehagekvalitet 2021-2030 «Barnehager mot 2030» (Kunnskapsdepartementet, 2022) har som mål at alle barn, uavhengig av hvor de bor og i hvilken barnehage de går i, skal få et godt barnehagetilbud. Et slikt mål er bakgrunnen for hva vi legger i begrepet fellesbarnehagen.

For det første viser det altså til et likeverdig tilbud. Det betyr at kvaliteten på tilbudet må være like høy i alle barnehager.

For det andre viser det til at barnehagen er en sentral institusjon i samfunnet, som har som mål å inkludere barn i samfunnets fellesskap. Inkludering i fellesskapet omhandler både barnets her og nå og et fremtidsperspektiv.

For det tredje ønsker vi å fremme fellesbarnehagen som de like muligheters barnehage. Barnehagen har et samfunnsmandat, og skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom barn.

Samfunnsmandatet

Barnehagen er forpliktet på en rekke verdier som er nedfelt i samfunnsmandatet slik det uttrykkes i barnehageloven og i rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold. Samfunnsmandatet kan virke omfattende, men det har en tydelig retning henimot fellesskapsverdier som likeverd og solidaritet, og barns medvirkning i et fellesskap som fremmer vennskap, demokrati og likestilling.

Solidariteten ligger også i å gi barn grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og gradvis medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal gjøre barna bedre rustet for læring, de skal oppleve inkludering og utvikle språkferdigheter og sosial kompetanse. Barnehagen skal bidra til at barn får like muligheter og sjanser i livet.

Fellesbarnehagen – en demokratisk institusjon

Ill.foto: Istockphoto

Barnehagen er første steg i et utdanningsløp og har et potensiale til å inkludere barnet i et fellesskap der barnet utvikler trygghet. Slike erfaringer vil være et solid grunnlag å ta med seg videre i livet. Innenfor den nordiske velferdsstaten har det tradisjonelt vært en utbredt interesse for å sikre en sosial utjevning, særlig gjennom ideen om fellesskolen. Fellesbarnehagen er det grunnlaget som fellesskolen bygger videre på.

Tanken om fellesbarnehagen bygger på en deliberativ demokratiforståelse (samtaledemokrati). En deliberativ demokratiforståelse inngår i en barnehagesammenheng der forskjellige barn og voksne møtes, der barnet møter ulike syn på ting og der barnet oppfordres til å ytre seg og å utvikle egne selvstendige valg. Barns medvirkning oppfattes som grunnleggende, og frihet til å ytre seg vil være avgjørende for at barn som samfunnsborgere skal kunne videreutvikle et demokratisk samfunn som voksne. Heri ligger en forpliktelse for styring og ledelse av en fellesbarnehage overfor samfunnet; å jobbe med medvirkning slik at det setter spor i et demokratisk samfunn.

Et likeverdig barnehage- og skoletilbud er et viktig demokratisk prinsipp, og som et viktig demokratisk prinsipp må det også nedfelle seg i styring, ledelse og samarbeid, i solidaritet med alle barn.

Fellesbarnehagen som felles verdi

Etter vårt syn kreves en bevissthet rundt utforming og gjennomføring av styring og ledelse, der målet om en fellesbarnehage ligger til grunn for mål og strategier. Det kreves en felles kultur der verdien fellesbarnehagen deles av de som utformer barnehagepolitikk og de som er aktører i styring og ledelse av barnehager. Ideen og målet om fellesbarnehagen må ligge til grunn for arbeidet på alle nivåer i barnehagens ledelse -og styringskjede. Når vi ser den økende involveringen barnehageeiere har når det gjelder barnehagens pedagogiske innhold, er dette svært viktig. Et samarbeid mellom eier og styrer må ta utgangspunkt i fellesbarnehagen som verdi.

Styrer har et stort ansvar innad i barnehagen når det gjelder organisasjonsutvikling, organisasjonslæring og personalets kompetanseutvikling. Kollektiv læring innad i barnehagen er helt sentralt for å fremme en felles kultur. Å utvikle engasjement for fellesbarnehagen betyr at styrer må arbeide bevisst med å styrke verdiene som ligger i barnehagens mandat gjennom ledelse av læringsprosesser som er kollektive. Viktig i en slik sammenheng er å være en autentisk leder som viser overensstemmelse mellom verdier og adferd, en styrer som ikke bare snakker om fellesbarnehagen, men som praktiserer den.

Gjennom kollektiv læring, profesjonelle læringsfellesskap og verdibasert ledelse kan ledere sammen med sine medarbeidere utvikle og internalisere verdier som fremmer fellesbarnehagen.

Et velorganisert arbeidsliv

For å kunne realisere fellesbarnehagen er det også viktig med et velorganisert arbeidsliv. Det handler her om å ha regler for arbeidsgiveres styringsrett og arbeidstakeres medbestemmelse, plikter og rettigheter, samt regler for hvordan uenigheter og reelle konflikter skal håndteres. Et velorganisert arbeidsliv som oppfattes som legitimt gir politisk tillit, og er et godt utgangspunkt for et samarbeid mellom eier og styrer om fellesbarnehagen.

Styring som har for mange mål og for høye krav til kontroll av arbeidet kan gå i feil retning. Det kan føre til at sentrale verdier i fellesbarnehagen ikke får nok oppmerksomhet, fordi det ikke kan måles.

Tillit i et system med mange og detaljerte målformuleringer og sterke krav til rapportering av resultater, vil av noen karakteriseres som tynn tillit (Høyer, Kasa & Tranøy, 2016). Tykk tillit er normbasert og bygd opp gjennom kulturelle verdier, skapt gjennom profesjonelt samarbeid (Axelsson & Høyer, 2016, s. 47).

En tillitsreform i offentlig sektor kan styrke profesjonelt samarbeid om fellesskapsverdier som ikke kan måles, og en tillitsreform kan derfor medvirke til at ansatte får større muligheter til å prioritere oppgaver som styrker fellesbarnehagen.

Tillit til et velorganisert arbeidsliv som system, er viktig fordi systemtilliten kan opprettholdes selv om det skjer en maktoverføring fra systemet over til profesjonsutøver gjennom en tillitsreform. En kommune som velger å redusere antall mål og krav til rapportering og dokumentasjon, kan sies å være i en prosess der det å gi mer tillit er et bevisst styringsgrep. Å delegere beslutningsmyndighet og overføre makt må hvile på et fundament. Fundamentet er lederens kjennskap til medarbeideres kompetanseområder og kompetansenivå, noe som er forenlig med ønsket om kvalitet og faglighet i fellesbarnehagen. Tillit og makt er faktorer som er til stede på samme tid, og er avhengig av hverandre.

Styring og sosial utjevning

For å få til en fellesbarnehage er det viktig at barn med ulik bakgrunn møtes i samme barnehage. En bevisst styring som etterstreber å bygge ned forskjeller og gi likere muligheter blir en betingelse for å skape fellesbarnehagen. Fellesbarnehagen skal romme et mangfold av barn og det innebærer også styring som motvirker segregering. Gjennom å være del av fellesbarnehagen skal barn og foreldre få mulighet til å møtes på tvers av sosiale og kulturelle skilnader, se og oppleve andre måter å leve på, noe som bidrar til samfunnets helhetlige integrasjon. For å sikre alle barns like muligheter trengs lederkompetanse, handlingsrom til å kunne prioritere og et utbredt samarbeid mellom ulike nivåer i barnehagens styringshierarki og internt i barnehagen.  Fellesbarnehagen er en avgjørende byggestein i samfunnet, slik også regjeringen ser det: «Regjeringa vil at barnehagen skal bli ein fellesbarnehage på linje med fellesskulen, og at alle barn skal ha moglegheit til å ta del i det fellesskapet barnehagen gir.» Prop. 1 S (2022–2023).

Det er på tide å utvikle fellesbarnehagen!

 

Referanser

Axelsson, J. & Høyer, H.C. (2016). Tillit og kontroll – som ild og vann eller som sukker og kanel? I H.C. Høyer, S. Kasa & B.S. (Red.), Tillit, Styring, Kontroll (s. 47-57). Fagbokforlaget.

Høyer, H.C., Kasa, S. & Tranøy, B.S. (2016). Tillit, styring, kontroll. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplanen for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Kunnskapsdepartementet (2022). Barnehagen mot 2030. Strategi for barnehagekvalitet 2021-2030.

 

Om forfatterne

Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten er  dosenter i organisasjon og ledelse ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet.

Ann Kristin Larsen
Mette Vaagan Slåtten

 

Vil du lese mer om temaet?

Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten har nylig utgitt boken Fellesbarnehagen, som handler om hvordan styring, ledelse og samarbeid kan bidra til å realisere Fellesbarnehagen.

 

 

Relaterte artikler

Ber regjeringen forkaste forslaget til nye fraværsregler

Skolelederforbundet, KS og Elevorganisasjonen med felles front mot regjeringens forslag til ny fraværsgrense.

Nyheter

Hurra! Ny forsikringsavtale – nye fordeler

Vi har inngått en ny avtale med Gjensidige, slik at du får gode rabatter på noen av markedets beste forsikringer. Er du under 35 år, får du flere nye fordeler. Har du gått over i mer voksne rekker, så kan du nyte godt av økt rabatt på bilforsikring.

Nyheter

Podkast: Hvordan forholder vi oss til kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er ikke til å komme bort fra – fremtiden er allerede her.

Nyheter