På Regjeringens pressekonferanse 21. desember sa helsedirektør Bjørn Guldvog at testing av elever før skolestart står høyt på prioriteringslisten. Det ble ikke sagt noe om testing av skolens og barnehagenes ansatte, som skal ha ansvaret for barn og unge.
– Mange av våre medlemmer går nå inn i en jul preget av usikkerhet og bekymring. Smittesporing, utdeling av tester og administrasjon av kohorter er oppgaver skolelederne har blitt pålagt i løpet av de 21 månedene siden koronakrisen begynte, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Hvordan testingen av elevene skal foregå, er uklart. Tidligere har vi sett at ansvaret i høy grad har tilfalt rektorer, skoleledere og styrere. Flere har fortalt om at de selv har måttet pakke og dele ut tester utenfor arbeidstid.
– Usikkerheten er stor. Ifølge helseministeren jobber Kunnskapsdepartementet nå med å klargjøre for skolestart. Vi ser frem til tydelige og oppklarende retningslinjer for testing, karantene og oppstart etter jul. Selv om kommunene får det overordnede ansvaret, er vi bekymret for at det praktiske ansvaret for testing av elevene havner på den enkelte leder. Denne usikkerheten vil for mange av våre medlemmer bety en jul i beredskap, avslutter Johannessen.
Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler. I […]
På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]
Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.