Bruker fritiden til å forbedre fremtiden

– Frafall i videregående skole er et stort problem, både for ungdommene det gjelder, deres nærmeste og for samfunnet. Målet med Flyt er at vi skal bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring. I Flytprogrammet lærer de mye om hva de selv kan gjøre for sin egen fremtid og hva de er gode på, sier Monika Egeland Hammer, som er utdannet lektor og ansatt som Flytsjef i Kronprinsparets Fond.

Målgruppen for Flyt er elever på 10. trinnet. Alle kan søke på programmet og det er spesielt viktig å nå fram til ungdom som står i fare for å falle ut av skoleløpet.

– Den primære målgruppen er ungdom som står i vippeposisjon. De som trenger noe i livet som gir en liten kursendring som gjør at de vipper riktig vei. For denne gruppen ser vi at Flyt har stor effekt.

Utvider tilbudet

I skoleåret 2020/21 har Flyt blitt gjennomført i Hurdal, Søndre Land, Sarpsborg, Kinn og Bremanger og Bergen. Det er dobbelt så mange kommuner som i forrige skoleår, og veksten fortsetter.

– Vi har holdt på i tre år og har definert det vi har gjort fram til nå som en pilotfase. Nå utvider vi programmet og starter opp i mange kommuner, blant annet Oslo, Stavanger og Tromsø. Målet vårt er å bli et landsdekkende tilbud, forteller Monika Egeland Hammer.

Et fritidstilbud over ett år

Ungdommene må søke om å få delta på Flyt og samlingene gjennomføres på fritiden. Programmet starter med at gruppen på ca 25 ungdommer samles til aktivitetsdager i høstferien. Da handler det om å skape tilhørighet og fellesskap i gruppen og gi dem gode mestringsopplevelser. Etter høstferien møtes de til ukentlige samlinger fram til jul. Hver samling tar for seg et tema som henger sammen med frafall, for eksempel stressmestring, prestasjonspress og håndtering av tanker og følelser. Ved juletider avsluttes de ukentlige samlingene, men de møtes igjen til en helgesamling i januar, før de skal søke på videregående skole. På våren er det en ny helgesamling for å repetere det de har lært og til slutt avsluttes programmet med en oppfølgingssamling om høsten, etter at elevene har begynt på videregående skole.

– De som starter i Flyt trives og gjennomfører programmet. Mange gir tilbakemelding om at de gjerne vil fortsette med Flyt som en fast aktivitet, men det har vi ikke tilbud om per i dag. Vi er imidlertid bevisste på å hjelpe dem over i andre gode fritidstilbud i samarbeid med de lokale lederne og kommunene vi samarbeider med, sier Monika Egeland Hammer.

Hvordan hjelper Flyt?

Ungdommen deltar på Flyt når de går på 10. trinnet. Hvordan kan Flyt bidra til at ungdommene ikke faller fra i videregående?

– Mange av deltakerne har hatt en oppvekst med faglige og sosiale nederlag. I Flyt fokuserer vi på ungdommenes styrker og ressurser. De får en positiv oppmerksomhet som er veldig viktig og de opplever mestring i et nytt miljø hvor de får nye relasjoner.

– For det andre får de bedre grunnlag for å gjøre gode veivalg med hensyn til videre skolegang. Mange vet hva de ikke har lyst til å gjøre, men de vet ikke hva de har lyst til. I Flyt får de verktøy for å bli kjent med seg selv, finne ut hvilke muligheter de har, sette seg mål og tenke gjennom hvordan de skal komme seg dit.

Tett samarbeid med kommuner og skoler

Det er den enkelte kommune som har gjennomføringsansvaret for Flyt og som bidrar med lokaler og transport og ansetter ledere for programmet. Kronprinsparets fond har utviklet en standardisert mal for hvordan programmet skal gjennomføres, men øvelsene kan tilpasses til lokale forhold.

Monika Egeland Hammer oppfordrer skoleledere til å ta kontakt med henne hvis de ønsker å få mere informasjon om Flyt.

– Alle ungdommer på 10. trinn kan få tilbud om å være med i Flyt. For å rekruttere riktig målgruppe er det veldig viktig for oss å ha god kontakt med skolene, slik at vi får hjelp til å sette sammen mangfoldige grupper og gi prioritet til elever som kan ha spesielt stort utbytte av Flyt.

Hun oppfordrer også flere skoler til å samarbeid om Flyt. Gruppene settes sammen av elever fra ulike skoler.

– Dette er viktig fordi deltakerne skal få en ny start i et annet sosialt hierarki enn det de møter i sin vanlige skolehverdag.

Kvalifiserte gruppeledere

Det faglige innholdet i Flyt er utarbeidet i samråd med en rekke fagpersoner og et eget faglig råd bestående av forskere, praktikere og ungdom i målgruppen. Kronprinsparets Fond samarbeider også med Egmont Fonden i Danmark som har bidratt med erfaring, kompetanse og metoder i Flyt. Hver flytgruppe ledes av tre voksne ledere.

– Alle har erfaring med å jobbe med ungdom og minst en i hver gruppe er pedagog. Andre ledere har blant annet bakgrunn som barne- og ungdomsarbeidere, psykologer, helsesykepleiere og politifolk. Det er godt kvalifiserte fagfolk i lønnede stillinger. Flyt er ikke basert på frivillighet.

Evaluert av NOVA

–  98 prosent av norsk ungdom begynner på videregående skole, men en fjerdedel av dem faller fra før løpet er ferdig, sier Jon Rogstad som er forsker ved NOVA og OsloMet.

Han har i lengre tid interessert seg for frafallsproblematikken i videregående skole og i 2016 var han redaktør for artikkelsamlingen De frafalne, med bidrag fra noen av de fremste frafallsforskerne i Norge.

– Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få ned frafallet er viktig, men det er også avgjørende på et individnivå. Det å ikke fullføre videregående skole kan føre til sosialt og økonomisk utenforskap på sikt.

Rogstad har fulgt Flyt programmet siden oppstarten og resultatene er nylig publisert i NOVA-rapporten «Unge i Flyt», som han har utarbeidet i samarbeid med forskerkollega Mathilde Bjørnset ved NOVA.

Positiv effekt

Hva vil du trekke fram som de viktigste funnene dere har gjort når dere har evaluert programmet?

– Det viktigste er at Flyt til ser ut til å fungere for deltakerne. Blant annet ser vi at ungdommene får økt kunnskap om hvilke valg de kan ta etter tiendeklasse og de rapporterer om økt sosial mestringskompetanse. Dette er viktig fordi sosiale utfordringer kan føre til faglige utfordringer og dette kan igjen øke sannsynligheten for frafall.

I hvor stor grad påvirkes frafallet?

– Det er for tidlig å si fordi prosjektet kun har vart i tre år, men vi kommer til å fortsette å følge programmet i tiden framover.

Frafall er en prosess

Når en elev faller ut av videregående skole, da er det resultatet av en prosess som har pågått over tid, påpeker Jon Rogstad.

– Frafall er ikke resultatet av én enkelt beslutning, men av veldig mange beslutninger som hver og en kan være ganske liten og uskyldig. Betydningen av å se frafall som en prosess er en av bærebjelkene i Flyt-prosjektet, sier han.

Flyt henvender seg til ungdommer som står på vippen til å falle ut – men som kanskje klarer å gjennomføre med noe mere hjelp og motivasjon. Hvor stor denne gruppen er, er ikke tallfestet, men 31,7 prosent av alle som starter på yrkesfaglig utdanningsprogram fullfører ikke og på studieforberedende er andelen 10,9 prosent. Flyt er ett av mange tiltak rettet mot disse ungdommene. Det finnes ingen enkle løsninger som passer for alle, men alle gode tiltak som har effekt, er viktige.

– Det er en stor gruppe ungdommer som er i vippeposisjon. Ofte er det ikke så stor innsats som er nødvendig for at de skal gjennomføre skolen, men den hjelpen de får kan likevel være helt avgjørende.

Gir bedre grunnlag for gode valg

Et viktig moment som forskerne trekker fram, er at Flyt hjelper ungdommene til å reflektere over egne valg for fremtiden.

– I frafallsforskningen ser vi at mange av elevene som ikke vil fortsette med på skolen, ikke vet hva annet de har lyst til å gjøre. De vet bare hva de ikke har lyst til. Et slikt negativt utgangspunkt er et utrolig dårlig grunnlag for å velge. Derfor er dette et viktig moment med Flyt. Forskningen vår viser at deltakerne har fått bedre kunnskap om seg selv og hvilke valg de kan ta.

Fornøyd deltaker

En av dem som har deltatt på Flyt er Milla Opsund (17) fra Sarpsborg.

Hva betydde det for deg å delta på Flyt?

– Flyt ga meg troen på at jeg kunne få til ting som jeg ikke trodde at jeg kunne få til. Jeg lærte mye om meg selv og mine styrker – og jeg har fått tilbakemelding på at jeg har styrker som jeg ikke visste at jeg hadde. Jeg har også lært ulike øvelser som gjør at jeg takler en del utfordringer bedre enn jeg gjorde før. Og jeg møtte nye mennesker som har blitt gode venner av meg.

Hvorfor begynte du på Flyt?

– Jeg hørte om Flyt da de kom til skolen vår for å presentere programmet. Den gang var jeg lite motivert for skolen, men jeg følte veldig sterkt og umiddelbart at dette var et program som jeg ville være med på.

– Noe av det som er bra med Flyt, er at det ikke handler om å være best. Det var et sted hvor vi møttes, spiste sammen og lærte mange ting som alle egentlig bør lære. Det var rett og slett en opplevelse som jeg ofte tenker tilbake på og som jeg vil ha med meg resten av livet.

Tror du at deltakelsen på Flyt har påvirket sannsynligheten for at du vil fullføre videregående skole?

– Ja, det tror jeg. Jeg fikk hjelp til å se at det finnes mange muligheter for meg, og at det å fullføre videregående er veldig viktig. Jeg ble også veldig bevisst på at jeg måtte gjøre mine egne valg. Mange velger linje ut fra hva andre velger, ikke hva de selv ønsker å lære. Da jeg skulle søke videregående valgte jeg en skole som hadde den studieretningen jeg ville gå – og ikke den skolen alle vennene mine skulle på, forteller hun.

Evalueringsrapport fra Nova

NOVA-forsker Jon Rogstad har fulgt de tre puljene som hittil har fullført Flyt fram til februar 2021. Rapporten oppsummerer følgende hovedfunn:

Flyt utgjør en forskjell for deltakerne. Særlig betydning har tiltaket for selvfølelse og trygghet i møte med nye mennesker. Analysene indikerer at de blir mer robuste, noe som innebærer en bedring i opplevelsen av å håndtere sentrale forhold som konflikter, stress og følelser. Flyt fører også til en normalisering hva gjelder mestringsfølelsen. Seksti prosent mener at det har blitt lettere å snakke med andre mennesker etter at de deltok i Flyt. Gode erfaringer med å møte nye mennesker kan lette overgangen til videregående skole.

Deltakerne i Flyt representerer ikke gjennomsnittseleven. Flertallet har langvarige erfaringer med utenforskap på stedet de har vokst opp. Utenforskap kan resultere i faglige utfordringer på sikt. Mange framholdt at Flyt var viktig for dem fordi det ga dem mulighet til å treffe nye ungdommer på stedet. Det var viktig at ikke allerede etablerte sosiale hierarkier fra skole og fritidsaktiviteter ble reprodusert i Flyt.

Seksti prosent svarer at de har blitt tryggere på å ta egne valg etter Flyt. Denne høye andelen sett i sammenheng med tidligere forskning på feilvalg og frafall viser et særlig positivt funn. Frafall kan forstås som en prosess som starter lenge før en elev dropper ut. Mange trekker fram at Flyt har fått dem til å lage en mer realistisk plan for framtiden. Økt trygghet i å ta egne valg, kombinert med en realistisk og oversiktlig framtidsplan, kan ha økt nærværet på skolen for deltakerne.

I beste fall kan Flyt forstås og fungere som en metode for å forebygge prosesser som over tid vil kunne lede til frafall. Analysene i rapporten gir gode resultater. Om det er tilstrekkelig til å snu ungdom på vippen er det imidlertid for tidlig å trekke sikre slutninger om. Frafall måles først fem til seks år etter at de begynte på videregående skole.