Er skolen for dårlig på oppfølging av elever med angst og depresjon?
Hvordan kan skolen bedre støtte elever som strever med angst, depresjon og skolevegring? Og hva gjør vi når vi ser at tiltakene ikke virker?
I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har forskere ved NTNU fulgt over 800 barn gjennom en seksårsperiode for å se etter sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og utvikling av symptomer på psykiske lidelser. Forskerne har samlet inn data annet hvert år fra barna var 10 – 16 år gamle. Resultatene viser at økt bruk av sosiale medier ikke førte til flere symptomer på angst og depresjon.
I årene som kommer vil forskerne også undersøke hvordan ulike erfaringer på sosiale media, som nettmobbing og posting av nakenbilder, påvirker unges utvikling og fungering.
I et intervju med Gemini, som publiserer forskningsnyheter fra NTNU og Sintef, sier en av forskerne bak studien, Silje Steinsbekk, at selv om barn og unge ikke får mer symptomer på angst og depresjon, så betyr ikke det at de ikke kan ha dårlige opplevelser på sosiale medier, føle seg avhengige eller utestengte. Men hun minner om at sosiale medier også har positive sider, som en arena for fellesskap og tilhørighet hvor det er lett å holde kontakt med venner og familie. Sosiale medier kan være en plattform for sosial støtte og beskytte mot ensomhet.
