Forekomsten av angst og depresjon har økt blant barn og unge. Det samme har bruk av sosiale medier. Men det betyr ikke at det er en sammenheng mellom psykisk helse og sosiale medier.
I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har forskere ved NTNU fulgt over 800 barn gjennom en seksårsperiode for å se etter sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og utvikling av symptomer på psykiske lidelser. Forskerne har samlet inn data annet hvert år fra barna var 10 – 16 år gamle. Resultatene viser at økt bruk av sosiale medier ikke førte til flere symptomer på angst og depresjon.
I årene som kommer vil forskerne også undersøke hvordan ulike erfaringer på sosiale media, som nettmobbing og posting av nakenbilder, påvirker unges utvikling og fungering.
I et intervju med Gemini, som publiserer forskningsnyheter fra NTNU og Sintef, sier en av forskerne bak studien, Silje Steinsbekk, at selv om barn og unge ikke får mer symptomer på angst og depresjon, så betyr ikke det at de ikke kan ha dårlige opplevelser på sosiale medier, føle seg avhengige eller utestengte. Men hun minner om at sosiale medier også har positive sider, som en arena for fellesskap og tilhørighet hvor det er lett å holde kontakt med venner og familie. Sosiale medier kan være en plattform for sosial støtte og beskytte mot ensomhet.
Tidlig trygg i Trondheim er et forskningsprosjekt som undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling.
Forskerne samlet inn informasjon fra tusen barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 til 16 år.
Deltagerne er nå 18-19 år gamle, og de skal følges opp annet hvert år også etter at de er blitt voksne.
Prosjektets hjemmeside finner du på Ntnu.no/tidlig-trygg.
Fellesskoleutvalget har levert sin utredning om hvordan den norske fellesskolen skal møte samfunnsutviklingen de neste 20 årene. Hva betyr anbefalingene for skoleledere? Hvordan kan vi skape rom for langsiktig utviklingsarbeid? Hva bør skoleledere bruke mer tid på, og hva bør vi gjøre mindre av? Og hvordan kan tillit, profesjonsfellesskap og tydelige prioriteringer bidra til en sterk fellesskole også i fremtiden?
I dag mottok kunnskapsministeren NOU-en «Bærebjelken i fremtidens samfunn» fra Fellesskoleutvalget. Skolelederforbundet er glad for at våre eksperter tydelig løfter fram ledelse som en avgjørende forutsetning for å utvikle en sterk og inkluderende fellesskole.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?