Barn og unge blir ikke deprimerte av sosiale medier
Ill.foto: NTB/Maskot
Publisert 06.09.23 | Ole Alvik

Barn og unge blir ikke deprimerte av sosiale medier

Forekomsten av angst og depresjon har økt blant barn og unge. Det samme har bruk av sosiale medier. Men det betyr ikke at det er en sammenheng mellom psykisk helse og sosiale medier.

I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har forskere ved NTNU fulgt over 800 barn gjennom en seksårsperiode for å se etter sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og utvikling av symptomer på psykiske lidelser. Forskerne har samlet inn data annet hvert år fra barna var 10 – 16 år gamle. Resultatene viser at økt bruk av sosiale medier ikke førte til flere symptomer på angst og depresjon.

I årene som kommer vil forskerne også undersøke hvordan ulike erfaringer på sosiale media, som nettmobbing og posting av nakenbilder, påvirker unges utvikling og fungering.

I et intervju med Gemini, som publiserer forskningsnyheter fra NTNU og Sintef, sier en av forskerne bak studien, Silje Steinsbekk, at selv om barn og unge ikke får mer symptomer på angst og depresjon, så betyr ikke det at de ikke kan ha dårlige opplevelser på sosiale medier, føle seg avhengige eller utestengte. Men hun minner om at sosiale medier også har positive sider, som en arena for fellesskap og tilhørighet hvor det er lett å holde kontakt med venner og familie. Sosiale medier kan være en plattform for sosial støtte og beskytte mot ensomhet.

 

Ill.foto: Istockphoto

Tidlig trygg i Trondheim er et forskningsprosjekt som undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling.

Forskerne samlet inn informasjon fra tusen barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 til 16 år.

Deltagerne er nå 18-19 år gamle, og de skal følges opp annet hvert år også etter at de er blitt voksne.

Prosjektets hjemmeside finner du på Ntnu.no/tidlig-trygg.

Relaterte artikler

Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?

I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen

Nyheter

Gratulerer med 17. mai

I dag skal vi feire friheten og demokratiet vårt.

Nyheter
Kine Madsen, fylkesleder i Skolelederforbundet Akershus

Møt lederen: Kine Madsen

Leder i Skolelederforbundet Akershus, Kine Madsen, kobler aldri helt av. Hun er forbundets yngste fylkesleder, med en bakgrunn som kombinerer kreativ utdanning, pedagogisk praksis, rådgivning og skoleledelse. I hennes fylkeslag prioriterer de å være tilgjengelige og tett på medlemmene og bidra til at de opplever å ha et trygt og velfungerende fellesskap rundt seg. 

Nyheter