Forekomsten av angst og depresjon har økt blant barn og unge. Det samme har bruk av sosiale medier. Men det betyr ikke at det er en sammenheng mellom psykisk helse og sosiale medier.
I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har forskere ved NTNU fulgt over 800 barn gjennom en seksårsperiode for å se etter sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og utvikling av symptomer på psykiske lidelser. Forskerne har samlet inn data annet hvert år fra barna var 10 – 16 år gamle. Resultatene viser at økt bruk av sosiale medier ikke førte til flere symptomer på angst og depresjon.
I årene som kommer vil forskerne også undersøke hvordan ulike erfaringer på sosiale media, som nettmobbing og posting av nakenbilder, påvirker unges utvikling og fungering.
I et intervju med Gemini, som publiserer forskningsnyheter fra NTNU og Sintef, sier en av forskerne bak studien, Silje Steinsbekk, at selv om barn og unge ikke får mer symptomer på angst og depresjon, så betyr ikke det at de ikke kan ha dårlige opplevelser på sosiale medier, føle seg avhengige eller utestengte. Men hun minner om at sosiale medier også har positive sider, som en arena for fellesskap og tilhørighet hvor det er lett å holde kontakt med venner og familie. Sosiale medier kan være en plattform for sosial støtte og beskytte mot ensomhet.
Tidlig trygg i Trondheim er et forskningsprosjekt som undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling.
Forskerne samlet inn informasjon fra tusen barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 til 16 år.
Deltagerne er nå 18-19 år gamle, og de skal følges opp annet hvert år også etter at de er blitt voksne.
Prosjektets hjemmeside finner du på Ntnu.no/tidlig-trygg.
Skolen trenger en satsning på læremidler, både fysisk og digitale. Det er ingen motsetning sier Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen i en helt ny episode av podkasten Viktigste leder.
Skolelederforbundet støtter kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt forslag om å flytte eksamen på videregående til før 17. mai.
Det er mai og vi kjenner at det går i svimlende fart mot slutten av et skoleår. I år går det samtidig mot slutten for den nåværende opplæringsloven. Det er noe høytidelig over det hele: det er ikke endringer i paragrafer og tilhørende forskrifter, det er faktisk nye paragrafer som venter på helt nye sett av forskrifter. Det er kanskje der vi skoleledere kjenner at høytidsstemningen går over og realiteten slår inn.