Regjeringen annonserer en utlysning på 2 millioner kroner rettet mot kommuner som legger til rette for at unge mellom 12 og 25 år kan skaffe seg verdifull erfaring innen fiskeriene.
– Fiskeriene har stor betydning for folk og lokalsamfunn langs hele kysten. Å engasjere ungdom i denne sektoren er ikke bare en investering i deres fremtid, men også i bærekraften og kontinuiteten av næringen selv, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i en pressemelding fra departementet.
Kommuner over hele landet oppfordres til å søke om tilskudd på inntil 200 000 kroner for å realisere ungdomsfiskeprosjekter sommeren 2024. Den totale rammen for tilskuddet er på 2 millioner, og flere kommuner kan motta støtte.
Søknadsfristen er 28. februar. Her kan du søke.
I fjor fikk 242 ungdommer fra 17 forskjellige kommuner sommerjobb i fiskerisektoren gjennom kommunale prosjekter. Det er en dobling fra 2022. Da deltok 112 ungdommer fra syv kommuner.
Sammen med eksisterende ordninger, slik som ungdomsfiskeordninga, tildeling av skolekvoter, lærlingekvoteordningen, ungdomstillegg og ekstra kvotebonus for enkelte fiskere under 30 og 40 år, bidrar ungdomsfisketilskuddet til å styrke rekrutteringen til norsk fiskerinæring.
I 2022 ble tilskuddene utlyst i april, med tilsagn gitt den 2. juni. Mange kommuner etterlyste en tidligere start for prosjektene, noe departementet imøtekom ved å lansere utlysningen allerede i januar 2023, med søknadsfrist 28. februar.
På grunn av en økning i søknadene, og et politisk ønske om en større økonomisk ramme, måtte departementet vente med å gi tilsagn til etter at revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble presentert i mai 2023. Tilsagnsbrevene ble sendt ut den 5. mai, med forbehold om Stortingets godkjenning av den foreslåtte økningen på 1 million kroner for ordningen i 2023.
– Vi har som mål å dele ut pengene tidligere i år enn hva vi gjorde i fjor. En tidligere start gir kommunene bedre planleggingstid og øker mulighetene for å engasjere flere unge, sier fiskeri- og havministeren.
Teamorganisering har blitt vanligere i skolen, og i arbeidslivet generelt, de siste 30 årene. I skolen finner vi både lærerteam og lederteam og mange elever arbeider også i grupper i perioder. I denne teksten skriver jeg om lederteam, men innholdet i teksten har også gyldighet for team som ikke består av ledere. Jeg har skrevet fyldigere om dette temaet i boka Profesjonsfellesskap i praksis. Hva er det og hvordan kan vi utvikle det?
Med sterke opplevelser fra Gaza lærer barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk bort hva barn som har flyktet, trenger aller mest. Mange barnehageansatte etterlyser nemlig mer kompetanse til å ta imot familier med flyktningbakgrunn.
I en tid der utviklingen går utrolig fort, er det ikke gitt hva slags yrker vi kommer til å trenge i fremtiden. Hvilken kompetanse trenger samfunnet, hva trenger ungdommene, og hvordan skal utdanningen foregå?