–På vår skole skal det være rom for alle - Skolelederforbundet

–På vår skole skal det være rom for alle
Geir Johansen er rektor ved Gamlebyen skole.
Skolelederen
Publisert10.11.21 | Ole Alvik

–På vår skole skal det være rom for alle

Kjønns- og seksualitetsmangfold har vært et viktig tema ved Gamlebyen skole det siste året. I september ble de sertifisert som regnbuefyrtårn, som den første skolen i landet.

Tekst og foto: Ole Alvik

Regnbueflagget som er klistret fast på hovedinngangen til Gamlebyen skole i Oslo har hengt der i mange år. For folk flest betyr det kanskje ikke så mye, der de haster forbi på vei til klasserom, kontorer og møter. Men for det samkjønnede paret på vei til foreldremøte, barnet med et annet kjønnsuttrykk enn sitt biologiske, gutten med lesbisk mamma eller den homofile læreren på vei til jobb, kan det være en aldri så liten bekreftelse på at her er det greit å være den du er. Og den siste tiden har det vært mange regnbueflagg på Gamlebyen skole. I midten av september ble de den første skolen som er sertifisert som regnbuefyrtårn.

–      Det er et signal til alle, både elever, ansatte, foresatte og nabolaget, om at dette er en skole hvor det skal være rom for alle. Hit skal du kunne komme som den du er og være den du vil være. Det skal være rom for å være seg selv, fastslår rektor Geir Johansen.

Regnbuefyrtårn-diplomet synliggjør at lærere og ledelse ved skolen har vært gjennom grundige kurs og laget en handlingsplan for de neste to årene med målbare tiltak. – Vi er stolte over å ha fått denne utmerkelsen, sier rektor Geir Johansen ved Gamlebyen skole.

Hva er regnbuefyrtårn?

Regnbuefyrtårn er et kvalitetsmerke som bekrefter at en skole har lagt ned en solid innsats for å gjøre skolen trygg og ikke-diskriminerende for skeive elever og ansatte. Det er utviklet etter en modell fra HBTQ-sertifiseringer i Sverige. Gamlebyen skole er den første skolen som er sertifisert i Norge. Det er Skeiv kunnskap, som er en del av FRI, som tildeler kvalitetsmerket. For å bli sertifisert må ledelsen og medarbeiderne delta på en kompetansehevingsprosess i kjønns- og seksualitetsmangfold og de må utvikle en handlingsplan med målbare tiltak.

Hva er det viktigste dere har fått ut av prosessen?

–      Det viktigste er bevisstgjøringen. Vi har snakket mye om kjønns- og seksualitetsmangfold, vi har deltatt på kurs og jobbet med ulike case, og vi har fått høre personlige historier som har gjort stort inntrykk, sier Geir Johansen og legger til:

–      Vi er en skole med stor takhøyde og vi har jobbet lenge for å skape et fellesskap der alle skal føle seg hjemme. Temaet var derfor ikke nytt for oss, men i forbindelse med sertifiseringsprosessen har vi jobbet mer systematisk med det og handlingsplanen skal sikre at arbeidet fortsetter også etter at sertifiseringen er gjennomført.

Sertifiseringen gjelder for to år. For å kvalifisere for en ny to-årsperiode må arbeidsplassen gjennomføre oppfølgingskurs og få godkjent en ny handlingsplan. Foreløpig er skoler i Oslo og Viken hovedmålgruppe for tiltaket.

Hanna Christophersen er prosjektleder for Regnbuefyrtårn.

–Vi jobber med å utvide tilbudet, men foreløpig er det hovedsakelig et tilbud til skoler og andre virksomheter i Oslo og Viken. Det er gratis for skoler i Oslo og Bærum, mens skoler i resten av Viken må betale en deltakeravgift, forteller Hanna Christophersen som er prosjektleder for Regnbuefyrtårn.

Dette skyldes at det er Oslo kommune og Bærum kommune som finansierer Regnbuefyrtårn. Men FRI har et omfattende undervisningsopplegg rettet mot skoler i hele landet. Dette tilbudet heter Rosa kompetanse skole, som også er en del av kompetansetilbudet i regnbuefyrtårn.

Initiativet kom fra foreldrene

Det var foreldre som hadde kjennskap til Rosa kompetanse som foreslo for ledergruppen at skolen burde bli med i prosjektet.

Prosessen har ført til gode diskusjoner og en økt bevissthet rundt kjønns- og seksualitetsmangfold blant de ansatte, sier assisterende rektor Odd Inge Smeland.

–      Mange av foreldrene er veldig opptatt av verdier som mangfold, toleranse og respekt. Noen visste at FRI trengte en skole som ville teste ut opplegget med Regnbuefyrtårn og mente at dette kunne være noe for oss, forteller assisterende rektor Odd Ingar Smeland.

Hele personalgruppa har deltatt på kompetanseheving. Hva har vært viktigst med dette?

–      Vi har kunnet sette oss ned og snakke om et tema som er enkelt og selvfølgelig for mange, men som fortsatt er et følsomt og vanskelig tema å snakke om for andre. Vi har et stort mangfold i personalgruppa vår og jeg tror at det har vært en viktig og bevisstgjørende prosess for mange, sier Smeland.

Tror du at det gjør personalet tryggere i møte med foresatte og elever?

–      Ja, det tror jeg absolutt. Og jeg merker at det har blitt en økt bevissthet rundt kjønns- og seksualitetsmangfold blant de ansatte. Det er for eksempel ikke en selvfølge at man deler elevene i jentegrupper og guttegrupper lengre, fordi man vet at dette kan være problematisk for noen. Det betyr ikke at vi aldri gjør det, men man er bevisst på hvorfor man gjør det, hvis man gjør det, sier Smeland.

Skolebiblioteket ved Gamlebyen skole har flere bøker som speiler mangfoldet. I forbindelse med regnbuedagene ved skolen lagde bibliotekslæreren en utstilling med barnebøker med et skeivt tema.

Har også betydning for barna

Gamlebyen skole er en barneskole fra 1 – 7 trinn. Prosessen som har ført fram til å bli regnbuefyrtårn, har hovedsakelig vært rettet mot ledelsen og de ansatte. Men hva betyr det for elevene?

–      Elevene har forskjellige familier. Noen har mor og far, noen har bare mor eller bare far og noen har to mødre eller to fedre. Det er viktig å snakke med elevene om at familier er forskjellige og at folk kan føle forskjellig og oppføre seg forskjellig og at det er helt greit, sier Odd Inge Smeland.

–      Det er også viktig å signalisere til foreldrene at her hos oss skal barnet ditt være trygt. Og når familier kommer hit for eksempel til foreldresamtaler, så skal alle vite at det er greit å komme som den familien de er, sier Geir Johansen.

Økt bevisstgjøring blant elevene

Laila Bredal-Knutsen (t.v) er sosiallærer for 5.-7. trinn og Elin Birkeli er sosiallærer for 1.-4. trinn.

Da skolen arrangerte regnbuedag i september, ble det brukt et undervisningsopplegg fra Rosa kompetanse som var tilpasset til de ulike aldersgruppene.

–      Det ble en veldig positiv dag. Mange hadde pyntet seg med klær i alle regnbuens farger og i klasserommene var det tema som var knyttet opp mot kjønnsmangfold.  Jeg tror det betyr veldig mye for dem som ikke har landet på hvem de er og det er det mange som ikke har, sier Elin Birkeli som er sosiallærer for 1. – 4. trinn. .

–      Det har vært en økende bevissthet blant elevene rundt dette med kjønnsidentitet. Mange har for eksempel begynt å bruke pronomenet hen, ikke bare hun og han. Vi har også noen elever som er veldig engasjerte og som ønsker å gå i front på dette og utfordre de andre elevene på dette temaet, sier Laila Bredal-Knutsen som er sosiallærer for 5.-7. trinn.

Dere har elever som har et annet kjønnsuttrykk enn sitt biologiske. Hvordan blir de møtt av de andre elevene?

–      Jeg synes at barna i stor grad håndterer det helt forbilledlig. De blir i veldig liten grad mobbet og det stilles lite spørsmål ved det. Det er bare noe som blir akseptert, sier Bredal-Knutsen.

Trygger lærerne

Har prosessen gjort ansatte tryggere med hensyn til hvordan de skal snakke om kjønns- og seksualitetsmangfold med elevene?

–      Ja, de synes at det har vært godt å kunne sette seg ned å snakke om dette og stille spørsmål til fagpersoner, sier Geir Johansen.

–      Ansatte kan for eksempel være usikre på hvordan de skal si ting for å møte elevene på en god måte og fordi de ikke ønsker å krenke noen. Det er mange ord og uttrykk man skal holde rede på. Da er det greit å vite at man ikke skal være så redd for å si noe feil. Det som er viktig er å vise at man er inkluderende og åpen for at alle ikke er A4. Sier man noe feil så kan det også være et godt utgangspunkt for en samtale.

Elevene ved skolen har fått pynte muren utenfor skoleområdet med malte figurer. Her går også regnbuemotivet igjen på et par av figurene.

Fortsatt et skjellsord i skolegården

Homo er dessverre fortsatt et mye brukt skjellsord i skolegårder. Slik er det også ved Gamlebyen skole.

–      Noen av barna reagerer veldig sterkt på det, for eksempel fordi de har foreldre, slektninger eller andre nære relasjoner som er homofile, sier sosiallærer Elin Birkeli.

–      Som en del av sertifiseringen har vi laget en handlingsplan med målbare tiltak, og denne er integrert i vår handlingsplan for et godt læringsmiljø. Ett av tiltakene er at vi skal lage en strategi for nulltoleranse mot transfobiske og homofobiske skjellsord, sier Geir Johansen.

Gamlebyen skole i Oslo sentrum har klasser fra 1. til 7. trinn, rundt 300 elever og 30 lærere. En grunnleggende målsetting for skolen er å ha rause og trygge ansatte som skal møte et mangfold av elever og foreldre med åpenhet.

Etter at Gamlebyen skole ble den første regnbuefyrtårn-skolen, har Geir Johansen merket pågang fra andre rektorer som vil vite mer om hvordan de jobber med kjønns- og seksualitetsmangfold.

–      Behovet for kunnskap er der. Mange trenger å løfte dette temaet både for ansatte og elever og jobbe systematisk med det, slik at det ikke bare blir en sak som diskuteres fra enkelttilfelle til enkelttilfelle, sier Geir Johansen.

Alle rektorer bør ha et regnbueflagg på kontoret

Inge Alexander Gjestvang har vært leder for FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold – siden oktober i fjor. Han startet i FRI som rådgiver for Rosa kompetanse skole og da hadde han allerede 13 års fartstid som lærer og inspektør i grunnskolen. Rosa kompetanse holder kurs over hele landet for skoler som ønsker å heve sin kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold.

–      Alle kursholderne har bakgrunn fra de sektorene de underviser for. De er kunnskapsrike fagfolk som tilbyr sin kompetanse og perspektiver, og de viser ofte til gode eksempler på hvordan andre skoler og barnehager jobber med kjønns- og seksualitetsmangfold, forteller han.

Viktig kunnskap

Kursene handler blant annet om hvordan ansatte i oppvekstsektoren kan undervise om kjønn og seksualitet på en inkluderende måte, hvordan de kan forebygge identitetsbasert mobbing og hva de kan gjøre for å støtte sårbare barn og unges identitetsutvikling på best måte.

–      Målet er at de som jobber i skoler og barnehager skal møte barn og unge på en god og inkluderende måte, uavhengig av hvem de er og hvordan familien deres ser ut. Vi vil bidra til at flest mulig mennesker skal kunne leve gode liv som seg selv, og at retten til et trygt og godt læringsmiljø blir oppfylt, sier Gjestvang.

Hva vil du at de skal ta med seg videre etter et kurs med Rosa kompetanse?

–      De trenger ikke å huske alt de lærer om forskningsresultater og begreper. Det viktigste de tar med seg, er at de utgjør en stor forskjell i andre menneskers liv. Ansatte i skoler og barnehager har muligheten til å påvirke barn og unges hverdag på en positiv måte og gjøre klasserommet eller barnehagen til et trygt og godt sted å være for alle. Derfor er det viktig barn blir sett og møtt som den de er, blant annet med et inkluderende språk og en inkluderende praksis fra ledelse og ansatte.

Inviter til åpenhet

Gjestvang har erfart at mange er usikre på begrepsbruken rundt kjønns- og seksualitetsmangfold. Hva bør en lærer svare hvis en elev forteller at han er panfil?

–      Da kan du for eksempel svare at: Så fint at du har funnet ut noe som er så viktig om deg selv. Hva betyr det for deg? Da stenger du ikke dører, men inviterer eleven til en samtale med deg.

–      Som lærer må du trygge elevene på at det er greit å snakke med deg om at man er skeiv. Det skal ikke så veldig mye til. Du kan for eksempel lage en flaggvegg med flagg fra alle landene som barna kommer fra og la regnbueflagget være en naturlig del av det. Eller du kan ha et regnbueflagg på døra eller på kontoret. Skeive elever legger merke til slike signaler og det forteller dem at du er en voksenperson som de kan snakke med hvis de behøver det.

Alle rektorer bør ha et regnbueflagg på kontoret?

–      Ja, det bør de absolutt. Og heldigvis er det mange som har det.

Må anerkjenne mangfold

Hvordan kan man implementere temaer rundt kjønns- og seksualitetsmangfold i undervisningen?

–      Det kan gjøres på mange måter, for eksempel ved at man velger en novelle med skeiv tematikk når man underviser om noveller. Det er små grep, men det kan bety mye for at en skeiv elev kan føle seg inkludert.

Hva bør skoleledere gjøre?

–      De bør invitere Rosa kompetanse skole til å holde foredrag og de bør følge opp kurset i ettertid. Det handler for eksempel om hvordan man møter homonegative skjellsord i skolegården og hvordan man kan inkludere mangfoldet i undervisningen. Skoler og barnehager har en mangfoldig elevmasse og det skeive perspektivet må ikke bli glemt.

Det er helsefremmende å kunne leve i tråd med seg selv og bli møtt på en inkluderende måte, påpeker han.

–      Målet må være at en skeiv tenåring skal kjenne seg like inkludert og verdig i klasserommet som de andre og at barnet med to mødre også skal få sin familie speilet i barnehagehverdagen. Derfor trengs kunnskap om variasjon og mangfold. Det er dette Rosa kompetanse vil bidra med, sier Inge Alexander Gjestvang.

 

Det er viktig at barna får tilgang til litteratur som de kan kjenne seg igjen i og at undervisningen tar hensyn til kjønns- og seksualitetsmangfoldet, mener Inge Alexander Gjestvang som er leder i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Relaterte artikler

Gode relasjoner har alt å si

Elisabeth Dullum steppet inn i et seks ukers engasjement som rektor på Apalløkka skole på tampen av skoleåret 2016. To år senere mottok skolen Dronning Sonjas skolepris og for Elisabeth Dullum har seks uker snart blitt til seks år.

Skolelederen

Avdekker utfordringer med yrkesstatus og lederutdanningene

Skolelederforbundets nye forskningsrapport “Hva betyr lederskap i skolen” viser at ledere bruker for mye tid på oppgaver som verken de selv eller lærerne ønsker at de skal bruke tid på.

Aktuelt

Bruker fritiden til å forbedre fremtiden

Flyt er et program som retter seg mot ungdom på 10. trinnet. Målet med er at flere skal unge skal fullføre videregående opplæring.

Skolelederen