Skolelederen
Publisert20.05.21 | Ole Alvik

Ledelse under fagfornyelsen: Det er elevens utvikling som er i sentrum, ikke det enkelte faget.

Roald Amundsen videregående skole har begynt å jobbe på en ny måte for å fremme dybdelæring og tverrfaglighet i undervisningen.
– Jeg synes at vi har fått til noe veldig spennende, sier rektor Elisabeth Edding.

Ved Roald Amundsen videregående skole på Sofiemyr, i Nordre Follo kommune i Viken fylke,  har det skjedd en aldri så liten revolusjon i løpet av det siste året. Det startet for et drøyt år siden, i januar i fjor, før pandemien rammet landet. Inspirert av fagfornyelsen og sine egne tanker om hva en god skole skal være, bestemte rektor Elisabeth Edding seg for å prøve noe helt nytt.

– Hos oss jobber vi etter tre verdier. Undervisningen skal være elevaktiviserende, utforskende og fremtidsrettet, forteller hun.

– Det betyr at vi skal bruke undervisningsmetoder som gjør at elevene er aktive i timene, at de får muligheten til å utforske fagene i dybden og at de blir godt forberedt til det studie- og arbeidslivet som de møter når de slutter hos oss.

Som et resultat av dette har de endret på strukturen på undervisningen.  Da elevene på vg1 studiespesialisering møtte opp til første skoledag i fjor høst, ble det starten på en skolehverdag som var vesentlig annerledes enn før.

– Vi ønsker å tilby elevene undervisning som både er motiverende for elevene og gir mulighet til fordypning i de ulike emnene, rektor Elisabeth Edding. (Foto: Ole Alvik)

Tverrfaglige temaperioder

Så hva har de gjort? Kort fortalt har de organisert opplæringen for elevene på studiespesialisering på vg1 som seks temaperioder gjennom skoleåret. Periodene er knyttet til de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Hver periode varer i seks uker. De fire første ukene er det flerfaglig, temabasert undervisning. Det vil si at undervisningen stort sett foregår på vanlig måte, med en faglærer som underviser klassen i sitt fag. Men det er temaet for den aktuelle perioden som skal være styrende for den fagdelte undervisningen. Det vil si at når elevene har en temaperiode om for eksempel demokrati og medborgerskap, skal all fagundervisning støtte opp om dette temaet – og det gjelder for alle fellesfagene.

– Vi bygger opp undervisningen rundt temaet som er lagt opp på forhånd og angriper problematikken med ulike fag. Det krever at lærerne jobber tett sammen både når de planlegger undervisningen og når de deler erfaringer underveis, sier Elisabeth Edding.

Etter fire uker med temabasert undervisning, jobber elevene de to siste ukene med et større prosjektarbeid om temaet.  Prosjektarbeidet er styrt av elevene selv og lærerne får i større grad en rolle som veiledere. Men mer om dette senere i artikkelen.

Det tverrfaglig Vg1-teamet har i skoleåret 2020-21 bestått av (fra venstre) Erik Andre W. Johansen, Camilla Hartsang, Hanne Eide Gabrielsen, Jostein Vae, Eivind Sælid, Ludvig Kristoffersen, Linda Grefsgård, Øyvind Eithun og Cathrine Christiansen. Lærer Christian Roaas var ikke til stede da bildet ble tatt.(Foto: Privat).

Krever lærere som samarbeider

Det er foreløpig en gruppe på ni lærere som jobber på denne måten. Når temaet i temaperioden skal gå som en rød tråd gjennom all undervisningen, blir båsene mellom fagene mindre. Lærerne må samarbeid på tvers av fag, planlegge temaperiodene i fellesskap, holde hverandre oppdatert om hva de gjør underveis og dele erfaringer om smått og stort. Derfor har de fellesmøter minst en gang i uken.

– Når vi møtes tar vi først en delerunde for at alle skal bli oppdatert om hva som foregår i for eksempel naturfag, geografi og engelsk. Målet er at vi skal koble fagene sammen og sette undervisningen inn i en større sammenheng, sier Ludvig Kristoffersen som er trinnleder for VG1 og har ledet arbeidet.

I de ulike temaperiodene er noen av fagene mer sentrale enn andre. Det veksler mellom de ulike temaene hvilke fag som er «styringsfag». I noen temaperioder kan naturfag og geografi være mest sentralt, mens det i andre tema kan være samfunnsfag eller andre fag, men alle fellesfagene støtter opp om temaet.

– Diskusjonene på møtene handler ikke primært om de enkelte fagene, men om prosjektet. Det er elevsynet, læringssynet og pedagogikken som står i fokus, sier han.

Ludvig Kristoffersen er trinnleder for VG1 og har ledet arbeidet med temagruppene. (Foto: Ole Alvik)

Valgte motiverte lærere

Det var ikke alle som jublet da Elisabeth Edding presenterte ideen om at skoleåret skulle deles inn i seks temaperioder og at lærerne skulle fokusere på tverrfaglig samarbeid basert på de ulike temaene. Det hadde hun heller ikke forventet. Men hun visste at uten motiverte lærere ville prosjektet snuble på startstreken. Noe av det første hun gjorde var derfor å sette sammen et team av lærere som hadde lyst til å jobbe på denne måten.

– Jeg spurte rett og slett medarbeiderne mine om de hadde lyst til å være med på dette, og det var det flere som ville. Og de foreslo andre som jeg kunne spørre som de gjerne ville samarbeide med. De som var mest motiverte rekrutterte jeg inn i prosjektet, forteller Elisabeth Edding.

Ludvig Kristoffersen var en av dem. Han mener at grepet med å rekruttere dem som var motiverte, istedenfor å kreve at alle skulle være med, var en vesentlig suksessfaktor.

– Det er viktig å ha med lærere som brenner for dette opplegget, som er engasjerte og som bidrar med sin kompetanse. Vi hadde ikke fått til dette uten gode ideer og stort engasjement underveis, sier Ludvig Kristoffersen.

– Temaperiodene gjør at elevene får belyst temaene fra ulike fagområder samtidig. Da ser elvene sammenhenger som de ellers ikke ser og det legger til rette for dybdelæring, sier Ludvig Kristoffersen. (Foto: Ole Alvik)

Faglig basert motstand

Men det er altså ikke alle medarbeiderne som var positivt innstilt til denne måten å arbeide etter fagfornyelsen. Hva er grunnen til det?

– Det er en hovedsakelig en faglig uenighet om hva som er til elevenes beste. Skeptikerne er bekymret for at elevene ikke skal få tilstrekkelig kompetanse i faget og at de ikke skal gjøre det godt nok på eksamen, sier Ludvig Kristoffersen.

– Og vi mennesker er ulike med hensyn til hvor mye endring vi ønsker. Lærerne er vant til å samarbeide med andre som underviser i samme fag som de selv. Når du jobber på den nye måten, må du samarbeid tett og tverrfaglig med lærere fra mange andre fagområder, sier Elisabeth Edding.

Dere har jobbet med dette siden skolestart i fjor høst. Nå er vi i midten av april. Har motivasjonen for å arbeid på denne måten endret seg i løpet av skoleåret?

– Ja, det har det absolutt gjort. Og det er også en forventning fra elevene som i år gikk på vg1, at de også skal få jobbe på denne måten neste skoleår. Da skal vi ha lærerteam som jobber på denne måten både på vg1 og vg2 og på studiespesialisering med idrettsfag, sier hun.

Involverte lærerne fra starten

Lærergruppen på ni lærere som ble rekruttert inn i prosjektet, har vært sterkt involvert i planleggingen av temaperiodene helt fra starten. Det vil si både med hensyn til hvilke temaer de skulle ha, hva som skulle være innholdet i temaperiodene og hvordan de ulike fagene skulle plasseres inn i temaperiodene. Dette arbeidet startet de med på vårparten i fjor.

– Det var to viktige aspekter med å gjøre det på denne måten. Det ene var praktisk; at vi sammen med lærerne fikk laget en årsplan. Det andre aspektet var teambygging. Det var viktig at lærerne ble godt kjent med hverandre når de samarbeidet på denne måten og at vi oppnådde en felles forståelse for prosjektet. Det har vært mye humor og debatt og en god tone. Jeg tror at vi alle har følt at vi har jobbet for å utvikle noe bra sammen, sier Elisabeth Edding.

– Forarbeidet var omfattende. I praksis gjorde vi det slik at vi fordelte alle fagene ut over et stort fysisk brett og fant ut hvor de kunne passe inn i prosjektene i løpet av året, forteller Ludvig Kristoffersen.

Hver temaperiode starter med en kick-off og avsluttes med en kick-out. Et eksempel på en kick-out er prisutdelingen som skolen arrangerte for filmer som elevene hadde laget i en av prosjektperiodene. (Foto: Privat)

Gir elevene stor frihet

Prosjektoppgaven som elevene jobber med de to siste ukene i hver temaperiode er svært åpen. Det legges lite føringer for elevene i oppgavetekstene og de står veldig fritt med hensyn til hvordan oppgavene kan løses.

– Det å utforme oppgavene til elevene har vært en interessant øvelse. Vi jobbet veldig mye med dette og valgte å komprimere oppgaveteksten slik at den kunne romme mange løsninger. For eksempel da vi hadde om arv og miljø, var hele oppgaveteksten: Lag en film der dere drøfter forholdet mellom arv og miljø, forteller Ludvig Kristoffersen.

– Jeg tror at det har veldig mye å si for elevenes motivasjon at oppgavene er så åpne og at det egentlig ikke er noen begrensninger. Elevene skal bruke det de lærer i fellesfagene norsk, samfunnskunnskap, geografi, naturfag og engelsk inn i prosjektet, men de skal selv velge hvordan de bruker det. De får anvendt kunnskapen og kompetansen, framfor å gjengi den. Vi ser at elevene virkelig tar det ansvaret hvis vi gir dem det. Det er eleven som er i aktivitet og vi lærerne følger dem tette, men vi får i større grad en rolle som veiledere enn som kunnskapsformidlere, sier han.

– I fagfornyelsen heter det at kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Det syne jeg at vi har fått til med denne strukturen, sier Ludvig Kristoffersen.

Målet er at undervisningen skal bidra til økt elevaktivitet og mer fordypning i de ulike emnene. Elevene har 40 timer til rådighet til å jobbe med prosjektet og jobber i grupper på fire og fire.

– De aktiviserer seg selv, jobber sammen med medelever og bruker læreren som en faglig ressurs. De er også flinke til å bruke eksterne, for eksempel ved at de kontakter fagpersoner som de intervjuer til podkaster eller avisartikler. Det er en annen måte å tilegne seg kunnskap på enn at de bare sitter og hører på en lærer, sier Ludvig Kristoffersen.

Men lærerne er ikke bare passive tilskuere og veiledere. Det hender at de må gripe inn i gruppeprosessene.

– Det kan for eksempel hende at to elever er veldig aktive og tar mye ansvar, og to andre ikke gjør det. Da kan vi gripe inn og motivere de minst aktive til å påta seg oppgaver og ta mere initiativ. Gruppeprosesser er også noe som krever øvelse og i disse prosjektene lærer elevene å samarbeide bedre, sier Elisabeth Edding.

Undervisning som motiverer

Den første oppgaven elevene fikk da de startet på skolen het «Født sånn eller blitt sånn?». Det var i en temaperiode som handlet om helse og livsmestring. I temaperioden skulle de studere forholdet mellom arv og miljø med utgangspunkt i ulike fagperspektiv.

Det er ulike fag som skal inn i samme tema. Hva har vært mest utfordrende sett fra lærernes side?

– Det er flere ting. I tillegg til økt samarbeid, må de sette seg inn i mye nytt. I Født sånn eller blitt sånn handlet det for eksempel om genteknologi, epigenetikk,  genmodifisering og lovverket rundt dette. Det er et spennende fagfelt som lærerne har utforsket sammen med elevene, sier Kristoffersen.

– I norskfaget kunne de knytte det opp mot aktuell litteratur, i samfunnsfag så de for eksempel på lovverket rundt dette og i naturfag lærte de blant annet om genteknologi.

– Lærerne må se sitt eget fag i lys av andre fag og det er en ny og annerledes måte å jobbe på. Men det er en styrke at vi får samlet fagene rundt et tema, og belyse temaet fra ulike fagområder samtidig. Da ser elvene sammenhenger som de ellers ikke ser og det legger til rette for dybdelæring og varig forståelse, sier Ludvig Kristoffersen.

Er det noen av lærerne som frykter at det skal bli for lite fokus på deres fag?

– Det er et veldig relevant spørsmål. Bekymringen er der og vi hører den ofte, men det er fra lærere som ikke selv er med i prosjektet. Denne bekymring blir borte når man selv deltar og ser hva som foregår. Lærerne som deltar i prosjektet opplever at fagene deres får mere igjen totalt sett og at det ikke går på bekostning av det faglige, sier han.

Grunnleggende med god kommunikasjon

Hva må være på plass på en videregående skole for at man skal kunne jobbe på denne måten?

– Godt samarbeid og god kommunikasjon er viktige nøkler for å lykkes. Man må klare å skape en helhet i årshjulet og de enkelte prosjektukene og ha elevenes læring i fokus. Hvis ikke kan det bli en evig kamp mellom faglærerne om å få sitt fag representert i størst mulig grad, sier Ludvig Kristoffersen.

– Rammene må være veldig tydelige, men innenfor rammene er det veldig stor grad av autonomi. Lærerne kan virkelig boltre seg og sette sitt preg på opplegget.

Hva er det viktigste dere har gjort riktig?

– Vi har fått med oss motiverte og dyktige lærere. Disse har fått stor grad av tillit og autonomi. De har stort rom til å utforske og lage god og morsom undervisning. Samtidig har vi god struktur og tydelige rammer for arbeidet. Det tror jeg har vært veldig viktig for å lykkes. Og samtidig har vi en grunnholdning om at det er eleven som er i sentrum, ikke det enkelte faget. Målet med alt vi gjør, er at det skal være til elevenes beste, sier Elisabeth Edding.

 

 

6 temaperioder i løpet av skoleåret

De seks temaperiodene som elevene går gjennom på vg1 studiespesialisering er:

Folkehelse og livsmestring – Hvem har pakka sekken min: I dette prosjektet skal elevene bygge klassemiljø og bli kjent med seg selv og hverandre. De skal diskutere forholdet mellom arv og miljø med utgangspunkt i ulike fagperspektiv.

Demokrati og medborgerskap – Hvem tar mine valg: I denne perioden jobber elevene med demokratiet; hvem bestemmer og hvordan kan du påvirke. Elevene fulgte valget i USA, men hadde også blikket rettet mot nasjonalt og regionalt plan.

Klima og miljø – The day after tomorrow: I denne perioden jobber elevene med bærekraft og miljøspørsmål. Hvordan ser fremtiden ut? Er den dystopisk eller finnes det løsninger som gir håp?

Trolljeger: I denne perioden jobber elevene med spørsmål knyttet til sosiale medier, datalagring, personvern, demokrati, livsmestring og psykisk helse. Hva sier debattklimaet på sosiale medier om oss som samfunn?

Brille: I denne perioden lærer elevene om naturvitenskapelig- og samfunnsvitenskapelig metode. Den røde tråden var kjernekraft og atomberedskap.

FML: I denne perioden ser de nærmere på hvordan det biologiske, det sosiale og det psykososiale miljøet påvirker oss. Og hvordan man kan jobbe med sin egen fysiske og psykiske helse.

Kick-out lar seg også gjøre heldigitalt. Her er det lærerne Eivind Sælid og Camilla Hartsang som deler julenøtter, medaljer og andre premier for elevarbeidene.

 

Stegene i programmene

Temaperiodene varer i seks uke og er knyttet til de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. De fire første ukene i hver periode er det flerfaglig, temabasert undervisning. I de to siste ukene av hver temaperiode er det elevprosjekter. Stegene i programmene er som følger:

Kick off

  • Hvorfor: Koble elevene på tema, skape engasjement, legge lista faglig (forventninger)
  • Eksempler: Utendørs-poster med kreative øvelser og elevønsker for perioden

Eksterne aktører

  • Hvorfor: Relevans, koble på livet utenfor skolen, framtidsrettet, bidra med kompetanse som elevene kan bruke i sin fordypning.
  • Eksempler: Journalist, redaktør, hjerneforskere, politisk kommentator, forfattere, FN-sambandet og gründere

Opplevelser

  • Hvorfor: Hukommelse og læring er knyttet til følelsesregisteret, motivere for læring og utforskning
  • Eksempel: Valgvake, bærekraftig hjemmekjøkken, workshop med eksterne, bærekraft-uke.

Ekskursjoner

  • Hvorfor: Motivasjon, se behovet for kompetanse utenfor skolen, anvende kompetanse.
  • Eksempler (Vanskelig under korona): Rødt nivå siden november, derfor brukt nærområdet.

Elevprodukt

  • Hvorfor: Elevene må være aktive i læringsarbeidet, produsenter, sosial læring
  • Eksempler: Film, podkast, nettavis (Sway), livsstillogg, hjemmeside, brettspill, TikTok, vitenskapelig artikkel, sketsj og radioprogrammet «lørdagsrådet»

Kick out

  • Hvorfor: Gjøre stas på vinnere, vandrepokal, løfte fram ulike elev-bidrag og kompetanser
  • Eksempler: Felles i auditoriet (filmfestival), direktesendt show i klasserom, hel-digital utdeling med hjemmeskole

 

Relaterte artikler

Nyttig Europeisk samarbeid om skoleledelse

Gjennom ESHA deltar Skolelederforbundet i et nettverk av europeiske skolelederforbund. Formålet er kompetansedeling, forskning og politisk påvirkning.

Skolelederen

Hvordan tette gapet mellom vgs og høyere utdanning?

Ved Porsgrunn videregående skole skriver alle elever på Vg3 en forskningsoppgave. Det skal gjøre elevene mer studieforberedte og bidra til å tette gapet til høyere utdanning.

Skolelederen

Slik lykkes du med lokale forhandlinger

I de fleste kommuner foregår de lokale forhandlingene etter Hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5 i perioden fra august til og med oktober. Hvordan forholder man seg til disse forhandlingene som forhandler og som medlem av Skolelederforbundet?

Skolelederen | Lønn og arbeidsvilkår