En tillitsreform i anmarsj?
Forbundsleder Stig Johannessen
Aktuelt
Publisert15.01.21 | Forbundsleder Stig Johannessen

En tillitsreform i anmarsj?

Vi ønsker å bidra til å utvikle en samarbeidsbasert tankegang om hvordan lærere, nøkkelpersonale, elever og skoleledelse gjennom en «vi-kultur» kan skape utviklende opplæring for fremtiden.

I en tid hvor vi som ledere møter store forventinger til at vi skal holde i gang et forsvarlig tilbud til barn og unge og samtidig være gode arbeidsgivere som ivaretar våre medarbeidere er tillit et kjerneord.

Tilliten til oss fra foresatte, den kommunale ledelsen, politikere på lokalt- og sentralt nivå og nasjonale fagmyndigheter er viktig skal vi kunne utøve god ledelse og godt lederskap.
Tillitsbasert ledelse har vært et tema fra flere politiske miljøer forut for pandemien og vi må vel si at begrepet ikke har blitt mindre aktuelt under pandemien. Det er nok også slik at dette vil bli et viktig skolepolitisk tema i valgåret 2021. Vi har derfor satt oss som mål å bygge et godt kunnskapsgrunnlag for å fylle dette overordnede begrepet med vår forståelse av det.

Vi har som mange registrert debatten i mediene om mål- og resultatstyring, og at det hevdes at det er behov for en tillitsreform for å sikre kvalitet i opplæringen.  Innføringen av målstyrte læreplaner og resultatstyring av sektoren har endret hvordan skolen styres. Mye av søkelyset er satt på om elevene får den opplæring de har krav på. Det er også et krav om økt kvalitet.

Vi mener det er nødvendig med systemer for å kunne vurdere og utvikle opplæringen for å sikre høy kvalitet. Men det er en balanse mellom å måle og å utvikle.  Det er viktig å finne det gode balansepunktet mellom utvikling på lokalt nivå samtidig som det finnes styringsdata som kan benyttes på de ulike nivåer for å vurdere innsatsfaktorer og kvalitetsoppnåelse.

Det er mye som måles og vurderes i en kommune.  Det er ikke bare de skole- og barnehagefaglige data som skal rapporteres.  Skolen og barnehagen som virksomheter i et kommunalt system skal også rapportere på en rekke andre forvaltningsområder. Det er summen av rapportering som skaper presset. Rapportering som ikke direkte virker inn på kjerneoppgavene for en leder i sektoren bidrar ikke alltid til vekst og utvikling. En viktig skolepolitisk debatt som legger føringer for hvordan samspillet i skolen utspiller seg er hvordan vi måler skolens innhold og elevers kompetanse.

Det endelige målet må være å gi elevene høy kompetanse som setter dem i stand til å møte fremtidens arbeidsmarked. Spørsmålet blir da hvordan tilrettelegger lærere og skoleledelsen for justering av opplæring og utvikling av pedagogikken for at man kan sikre best mulig kompetanseheving blant elevene? Hvilke redskaper skal man bruke for å justere undervisning og opplæring for å treffe elevene og behovene i samfunnet?

Det er tatt til orde for en tillitsreform av politiske aktører og flere organisasjoner i sektoren. Dette forslaget blir for mange sett på som en motvekt mot kontroll-og rapporteringsregimet som mange mener har utviklet seg i skolen. Noen mener at dette regimet har utviklet seg fordi læreren har mistillit hos utdanningsmyndighetene og skoleeiere. Derfor tas det til orde for at løsningen vil være at læreren skal gjenreise den profesjonelle lærerrollen. Flere mener at dette er ensbetydende med at læreren blir alene om undervisning, pedagogisk valg og utvikling.

Vi mener at dette er en polarisert virkelighetsoppfatning og at svaret på å skape god opplæring ikke finnes hos hverken kvalitetsvurderingssystemene eller hos læreren alene. Vi anerkjenner erfaringen og kompetansen hos den profesjonelle læreren. Skolen er avhengig av lærerens profesjonalitet og selvstendighet. Samtidig vet vi at det er i samarbeid og når vi lærer kollektivt at vi vil være i bedre stand til å utvikle vår pedagogiske praksis.

Skoleledernes oppdrag er å skape best mulig opplæring og kompetanse for elevene. I oppdraget ligger det også å lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne.

For å løse hovedoppdraget må vi ta i bruk alle ressursene vi har tilgjengelig og skape et samarbeid om pedagogisk utvikling og dialog om utfordringer vi møter i opplæringen. For å få til et godt samarbeid kreves tillit.

Vi ønsker å legge til rette for en skolekultur der de ansatte på skolen blir et team som sammen finner ut av hvordan man best kan heve kompetansen og skape læreglede hos elevene. Ved å dele kunnskap, pedagogiske opplegg og drøfte utfordringer vil man kunne både skape en motiverende arbeidskultur, men også øke mestringen blant elevene. Forutsetningen for en utvikling av en «vi-kultur» i skolen er tillit mellom de ulike rollene på skolen, nemlig elev, lærer, nøkkelpersonale og ledelse.

Til slutt er det nødvendig å ha en skoleeier som bygger et profesjonelt lederfellesskap og gir handlingsrom. Skoleeieren er en viktig aktør for å gi skolen det handlingsrom den trenger for å bygge et skoleutviklet profesjonelt fellesskap.

Vi ønsker å bidra til å utvikle en samarbeidsbasert tankegang om hvordan lærere, nøkkelpersonale, elever og skoleledelse gjennom en «vi-kultur» kan skape utviklende opplæring for fremtiden. Dette vil være vårt viktige bidrag til en eventuell tillitsreform.

Vårt overordnede mål for den kommende prosessen er å bidra til at tillitsbasert ledelse skal bli et mål for hvordan en leder skolen og barnehagen i fremtiden!

 

Relaterte artikler

Personvern i Skolelederforbundet

Dine rettigheter Alle som er registrert i Skolelederforbundets systemer har krav på innsyn i de personopplysningene som er registrert om dem selv. Vedkommende har også rett til å be om at uriktige, ufullstendige eller opplysninger Skolelederforbundet ikke har adgang til å behandle blir rettet, slettet eller supplert. Krav fra den registrerte skal besvares kostnadsfritt og […]

Aktuelt

Forhandlere i podkasten Viktigste Leder

I podkasten Viktigste Leder retter vi søkelyset mot lokale forhandlinger og forhandlerrollen. Her finner du alle episodene.

Aktuelt

YS’ forventninger til statsbudsjettet for 2023

– Stigende priser på mat, bensin og andre varer utgjør en betydelig belastning for økonomien til medlemmene våre, sier YS-leder Erik Kollerud.

Aktuelt