God skoleutvikling og tiltak som skal bidra til utvikling må være forankret i den enkelte skole, og det må være ledet og forankret i personalet hvis en skal lykkes med utviklingen.
Kompetanseutvikling gjennom regionale og desentraliserte modeller (rekomp og dekomp) ble løsningen da myndighetene erkjente at store sentrale kompetanseprosjekter ikke alltid fikk de ønskede resultater. I behandlingen av Stortingsmelding 21 (2015-2016) ble en modell for kompetanseutvikling vedtatt. Ordningene for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring ble formelt etablert i 2017 – 18. Fylkesmannen koordinerer og samordner tiltak og tildeler ressurser.
Skolelederforbundet deltar i evalueringen av denne nye desentraliserte kompetanseordningen som del av en referansegruppe som ledes av UDIR. Vi har fremmet bekymring for en for svak strategi for implementering og uklare rollebeskrivelser. Videre har vi gjennom ulike prosesser pekt på hvilke konsekvenser disse uklarheter ville kunne få. Vi har særlig vært bekymret for inkluderingen av skoleledere og barnehagestyrere. Disse må kunne iverksette tiltak for sin virksomhet basert på egne analyser og behov.
OECD sitt forskerteam har intervjuet representanter for skoler, skoleeiere, politikere, høgskoler/universiteter og organisasjonene. De la frem sin rapport del 1 i 2019. I rapporten pekte de på manglende strategier og uklar rolleforståelse på de ulike nivåene. Dette er funn som vi påpekte allerede i mai 2018, fordi ordningen virket toppstyrt og med lite forankring i det lokale nivå.
Etter rapportens del 1 har OECD fortsatt sitt arbeid og UDIR har også gitt nasjonale forskermiljøer i oppdrag å vurdere hvordan modellen har utviklet seg.
I mai 2020 ble det gjennomført et erfaringsseminar med OECD, UDIR, representanter for Fylkesmennene, høgskoler/universiteter og KS. I dette referansegruppemøtet ble det drøftet hvordan ordningen hadde utviklet seg. Flere forhold ble løftet frem, men fortsatt var uklare roller eller rolleforståelse et viktig element. Det vesentligste for Skolelederforbundet var lite involvering på skole og barnehagenivå. Vårt inntrykk er at samordningen av utviklingstiltak skjer på kommunalt nivå og at oppdrag bestilles hos en høgskole eller et universitet. Konsekvensen er at skoler og barnehager «pålegges» å delta i tiltak som de egentlig ikke har ønske om eller ser behov for. Det er selvfølgelig gode unntak fra dette, men hovedtrekkene i tilbakemeldingene fra våre ledere peker på at det er dette som er utfordringen. Vi har ikke behov for nok en gang å velge utviklingstiltak som kun er styrt av skolebyråkrater!
I august sendte KD ut forskrift for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling – med høringsfrist 21.11.20. Forskriften er ment å tre i kraft fra 1.1.21 og være et grunnlag for tilskuddstildelingen i 2021.
I utkastet kommer det tydelig frem de momenter som Skolelederforbundet har tatt opp i forhold til roller i ordningen, samt betydningen av lokal forankring. I pkt. 3.3 i heter det «… Lokale analyser skal forankres ved den enkelte barnehage og skole på en måte som involverer de ansatte og ledere»
Vi er selvfølgelig innforstått med at dette er en høring, men med kjennskap til hva aktørene i prosessen vi har deltatt i har fremført, tviler vi sterkt på at dette punktet vil bli endret vesentlig.
Lokal forankring i utvikling av den enkelte skole var et viktig element i endringen som St. mld. 21 løftet frem. Nylig (7/9) presenterte Ekspertgruppen for Skolebidragsindikatorer sitt kunnskapsgrunnlag. Der kommer det tydelig frem at god skoleutvikling og tiltak som skal bidra til utvikling MÅ være forankret i den enkelte skole, og det må være ledet og forankret i personalet hvis en skal lykkes med utviklingen.
Skolelederforbundet er opptatt av at ledere i barnehage og skole er de som bør lede prosesser ved sine virksomheter etter gode interne prosesser, slik at de tiltak som iverksettes er godt forankret. Skolelederforbundet er også opptatt av at arbeidet med gode tiltak forankres gjennom godt partssamarbeid på de ulike nivåene.
Vi er derfor bekymret for at de modeller som nå drøftes på ulike nivåer innen fylkene skal legge en styringsmodell på plass basert på uklar rolleforståelse og manglende lokal involvering. Retningslinjene er i endring med tydelige presiseringer. Disse bør diskuteres nå på de ulike samarbeidsnivåene i kompetansereformen som del av høringsprosessen.
Det er mye snakk om tillitsbasert ledelse og forslaget til retningslinjer som er sendt på høring gir et tydelig signal om at barnehager og skoler skal involveres. Det er viktig at skolebyråkratene faktisk bidrar til gode prosesser der dette skjer- og sikrer at de tiltak som er utledet av den enkelte barnehage og skole er de som kommer som et tilbud fra høyskole eller universitet.
Skolelederforbundet forventer at en lokalt nå stopper opp og resetter prosessen og tar inn i prosessen tiltak som sikrer god forankring hos ledere og ansatte i barnehage og skole!
Ser skolen og barnehagen de barna som trenger det mest? Tidligere barne- og familieminister og byråd for skole i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, har nylig skrevet boken "Det vi så, var et svik mot barna". Her tar hun et oppgjør med et offentlig byråkrati og institusjoner som ikke klarer å ta vare på de barna som trenger det mest.
I det dere mottar dette nyhetsbrevet er vi i gang med hovedoppgjøret i KS, Oslo kommune og i Staten. Hovedoppgjøret inneholder både avtaletekst i HTA og kroner. I årets oppgjør er økt kjøpekraft en viktig parameter, og allerede ser vi at frontfaget har landet sitt oppgjør med et nivå som gir akkurat dette. I de kommende ukene skal vi i stat og kommune forhandle med det samme fokus, økt kjøpekraft. I tillegg har vi som del av YS K som er vår forhandlingsparaply fremmet ulike krav til tekstuelle endringer i avtaleverket.
Bli med på gratis virtuell workshop med nederlandske Fons van den Berg den 29. april.