Viktigste Leder tilbake på lufta
Programleder Alf Aschim i Skolelederforbundet intervjuer avtroppende leder for Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs om ungdomsskolereformen.

Viktigste Leder tilbake på lufta

Etter en tids dvale er podkasten Viktigste Leder tilbake. I podkasten tar Skolelederforbundet opp ulike temaer som opptar ledere i opplærings- og oppvekstsektoren – fra elevmedvirkning og godt læringsmiljø til lønn, tariff og kommunalt samarbeid.

– Podkasten har naturligvis et ledelsesperspektiv, men vi er åpne for flere innfallsvinkler. Vi prøver hele tiden å finne balansen mellom faglig påfyll, inspirasjon og fagforeningsstoff. Det er jo en kontinuerlig prosess, og veien blir til mens vi går, forteller programleder Alf Aschim.

I tillegg til å ta for seg ledelsesfaglige problemstillinger, skal podkasten være en arena for de store spørsmålene og viktige diskusjonene omkring skole, barnehage og oppvekst. Aschim understreker at han gjerne tar imot forslag fra publikum til mulige temaer og gjester.

– Vi vil jo lage en podkast som skal være interessant for alle som jobber innen skole og barnehage. Så da vil vi gjerne høre fra publikum.

Lenke til alle podkastene finner du her.

Erfaringer fra 2 års pandemi

Et naturlig tema denne vinteren var ledernes erfaringer fra pandemien. Mange skoler og barnehager har vært underlagt inngripende tiltak, og mye ekstra arbeid og ansvar har tilfalt lederne. Hvilke erfaringer kan vi ta med oss etter to år med pandemi?

I barnehagen hadde de store utfordringer med å gjennomføre trafikklysmodellen, forteller barnehagestyrer Jorunn Gilje Blomvik fra Solstrålen barnehage i episoden «2 år med pandemi i barnehagen». På rødt nivå var barnehagen svært sårbar ved fravær i personalet.

– Når noen er borte, kan vi vanligvis få hjelp av de andre medarbeiderne. Det kunne vi ikke under pandemien. Derfor var vi helt avhengige av vikarer, og det ble dyrt.

Jenter og entreprenørskap

Tallene viser at jenter gjør det jevnt over bedre på skolen enn gutter. I anledning kvinnedagen spilte Skolelederforbundet inn spesialepisoden «Jenter og entreprenørskap» og stilte spørsmålet: Hvorfor gjenspeiles ikke dette i næringslivet?

– Det er ikke fordi jentene er dårligere at vi ser at det er færre kvinnelige ledere i næringslivet. De gjør det faktisk veldig bra. Men kanskje det handler om at de ikke tror de får det til, eller at de har andre interesser, forteller Kjersti Schjelvaag Lian fra Cissi Klein videregående skole.

I Ungt Entreprenørskaps ungdomsbedrifter har de kjønnsbalanse mellom lederne.

– Elevene besitter ulike roller i bedriftene våre, og vi legger til rette for at alle skal komme inn i den rollen som passer dem best. I ungdomsbedriftene er det omtrent kjønnsbalanse i alle roller, men i studentbedriftene er andelen mannlige ledere større. Så vi ser at forskjellen utvikler seg trinn for trinn, forteller Torild Mohn.

Trenger vi en ungdomsskolereform?

I høst foreslo opposisjonspartiene på Stortinget at det skulle gjennomføres en ungdomsskolereform. Avtroppende leder for Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs er enig i at vi trenger en slik reform.

– Det er store strukturelle problemer i ungdomsskolen, både på pedagogikk, men også på hvor mye valgfrihet man har og på maktbalansen i skolen. Maktbalansen på alle trinn kan egentlig dateres til forrige århundre og speiler ikke den demokratiopplæringen vi ønsker å ha i skolen, sier han i episoden «Trenger vi en ungdomsskolereform?»

Mange i skoleverket tenker at målet er å forberede elevene til neste nivå, men Elevorganisasjonen mener at skolegangen handler om mer.

– Man skal jo bli utdannet, men man skal også bli dannet. Det ene nivået er skolegangen, og det andre nivået er livet. Man må faktisk få en smak på den radikale friheten man får, sier Botterli Udnæs.

Han sier at man ikke løser de store strukturelle problemer med mer tillit til lærere, ledere og kommunen.

– De har allerede mye mer tillit enn elevene. De som har en del makt i skolen allerede, mener at dette kan løses innenfor dagens rammer. Men det handler ikke kun om at elevrådet er innom rektors kontor en gang i måneden og spiser baguetter. Det handler om at elevene på alle plan – i klasserommet, i skolegården, i elevrådet og på systemnivå – må være den viktigste stemmen i absolutt alle avgjørelser og tiltak som fattes.

Kjønns- og seksualitetsmangfold

Kjønn, seksualitet og identitet kan være vanskelig for mange i skoleverket. Det finnes mange myter, og språket man bruker har stor makt når det kommer til identitet.

Rektor Bjørn Johansen ved Gamlebyen skole

Rektor Bjørn Johansen fra regnbuefyrtårn-sertifiserte Gamlebyen skole i Oslo har tidligere vært omtalt i Skolelederen. I episoden «Kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen» forteller han litt om prosessen som ledet til sertifiseringen.

– Noen foreldre lurte på om vi ikke burde gå litt nærmere inn på dette med kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi fikk noen kontakter via Rosa Kompetanse, og så begynte ballen å rulle, forteller Johansen.

Det var starten på en prosess der personalet fikk bryne seg på egne holdninger. Målet var at det skulle føles trygt for alle, uavhengig av bakgrunn, kjønnsidentitet og seksualitet.

–  Det var viktig for oss å signalisere at hos oss kan du være den du er. Det skal være trygt og greit. Kom som den familien dere er, kom som det barnet du er, kom som den kollegaen du er.

Godt og trygt læringsmiljø

Mobbeombud Kjersti Owrens oppgave er å fremme trygt og godt psykososialt skole- og barnehagemiljø. I episoden «Et trygt og godt læringsmiljø» forteller hun om hvordan man styrker fellesskapsfølelsen.

Mobbeombud Kjerstin Owren

– Man må jobbe fram en kultur der det er vi – et felles vi – som samarbeider om et trygt og godt skolemiljø.

Elevundersøkelsen som kom tidligere i år viste at det ikke var blitt så mye bedre i løpet av pandemien. Owren mener skylden ligger oppover i systemet, ikke nedover.

– Til tross for gode intensjoner, får man det ikke til, og da må man etterspørre gode ansvarslinjer. Er et mobbefritt miljø det samme som et miljø der man jobber for å framme helse, trivsel og læring? Jeg tror det er noe i tilhørighetsbegrepet som vi ikke alltid er så flinke til å se i sammenheng med de såkalte mobbetallene. Elevundersøkelsen peker på at elever i enda større grad enn tidligere forteller om sviktende motivasjon og lite medvirkning. Til tross for at mange har noen å være sammen med og lærere de kan stole på, så er det noe i skolekulturen som likevel preger dem på en negativ måte.

Relaterte artikler

Personvern i Skolelederforbundet

Dine rettigheter Alle som er registrert i Skolelederforbundets systemer har krav på innsyn i de personopplysningene som er registrert om dem selv. Vedkommende har også rett til å be om at uriktige, ufullstendige eller opplysninger Skolelederforbundet ikke har adgang til å behandle blir rettet, slettet eller supplert. Krav fra den registrerte skal besvares kostnadsfritt og […]

Aktuelt

Forhandlere i podkasten Viktigste Leder

I podkasten Viktigste Leder retter vi søkelyset mot lokale forhandlinger og forhandlerrollen. Her finner du alle episodene.

Aktuelt

YS’ forventninger til statsbudsjettet for 2023

– Stigende priser på mat, bensin og andre varer utgjør en betydelig belastning for økonomien til medlemmene våre, sier YS-leder Erik Kollerud.

Aktuelt