Vegar Sommerstad var i slutten av 30-årene da han byttet karrierevei. Ledererfaring fra industrien kommer godt med når man er rektor på Raufoss.
Industriarbeidsplassene er selve livsgrunnlaget for Raufoss. Industriparken i Raufoss er en av landets største og de rundt femti bedriftene som holder til der, omsetter for 12 milliarder kroner årlig, sysselsetter nærmere tre tusen arbeidstakere og eksportandelene er på hele 95 prosent. Det stiller store krav til Raufoss videregående skole, forteller Vegar Sommerstad som har vært rektor ved skolen siden 2016.
– Vår visjon er at vi skal være Norges beste yrkesfagskole og levere stolte fagarbeidere som holder mål internasjonalt og som raskt bidrar til verdiskapning i arbeidslivet eller som studenter, sier Vegar Sommerstad som har vært rektor ved Raufoss videregående skole siden 2016.
Og hvordan klarer dere det?
– Det klarer vi gjennom internt og eksternt samarbeid, ved å være gode voksne rollemodeller og ved stadig å utvikle vår faglige og relasjonelle kompetanse.
– Vi er bevisste på å lete etter de gode opplevelsene og rekruttere ansatte som gjør de riktige tingene. Og vi er bevisst på å rose når det skjer ønskede ting, for å forsterke det gode arbeidet. Dessuten er det vesentlig å skape yrkesstolthet både for skolen, som ledere, som faglærere og ansatte, sier han.
Vegar Sommerstad har en annen bakgrunn enn de fleste andre rektorer. Han er utdannet elektriker og ingeniør og var 38 år da han i 2008 bestemte seg for å satse på skolesektoren. Da hadde han rukket å jobbe både som markedsdirektør og administrerende direktør i industrien, Han kaller karrierebyttet for et verdivalg.
– Det var en beslutning som hadde modnet seg fram. Jeg har lyst til å bidra til å skape et best mulig samfunn og bidra til at velferdsstaten Norge kan fortsette, preget av likeverdighet, inkludering og mangfold. Jeg ønsker at alle uansett bakgrunn skal finne sin plass og lykkes i arbeidslivet. Vi trenger mennesker i alle former og kvaliteter skal dette samfunnet fungere optimalt, sier han.
Dermed sa han opp direktørjobben, startet rådgivningsfirma, begynte å jobbe som faglærer ved Raufoss vgs og tok Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), Rektorskolen og Master i utdanningsledelse ved siden av jobb.
På hvilken måte samarbeider Raufoss videregående skole med industrien og næringslivet i regionen?
– Vi har yrkesfagnettverk ved alle fagretninger på skolen. Mot industrien består dette nettverket av representanter fra skolen, opplæringskontoret for industrifag Innlandet, og representanter fra bedriftene.
– Men samarbeidet med industrien handler i praksis om en rekke formelle og uformelle møter nesten hver dag. Skoleledelsen har drøftingsmøter med ledere i industriparken, der vi blant annet snakker om hva som er deres behov og hva de mener er viktig at vi gjør. Vi samarbeider også tett når vi følger opp elevene ute i praksis og i forbindelse med skolekonkurranser, fylkeskonkurranser og helt opp til World skills.
Hvor viktig er dette samarbeidet for skolen?
– Det er en forutsetning for at vi skal lykkes med vårt samfunnsoppdrag. Hvis vi ikke lykkes med å utdanne de beste fagarbeiderne til industrien, da har vi ikke livets rett som utdanningsinstitusjon i denne regionen.
Dere samarbeider også om et prosjekt som heter «Jenter i industrien»?
– Ja, dagens industriarbeidsplasser passer like godt for jenter som for gutter, men industrien er veldig mannsdominert. Et industrilokale er ikke lenger mørkt og møkkete, og det er like viktig å ha medarbeidere med datakompetanse som muskelkraft.
Arbeidet med å motivere jenter til å søke seg til industrien starter allerede på ungdomsskolen. – Vi trenger mangfoldet og vi trenger større kreativitet i å finne nye produkter som markedet trenger. Derfor trenger vi folk som tør å tenke og prate litt annerledes og vi trenger å få inn de mykere verdiene. Det er ingen som ønsker å være en fagarbeider i verdensklasse, hvis de ikke kan være hele mennesker når de er på jobb.
Et viktig tilskudd til opplæring av folk til industrien på Raufoss, er den nye Læringsfabrikken. Det er et læringssenter for fagfolk, fagskolestudenter, lærlinger og elever fra Raufoss vgs.
Vegar Sommerstad har vært sterkt involvert i prosessen med å opprette denne læringsarenaen. På Læringsfabrikken får elevene opplæring på en maskinpark med avansert teknologi, av den typen som brukes i dagens industribedrifter. Den totale prislappen på hele senteret var 110 millioner kroner, og ble realisert som et spleiselag mellom nasjonale myndigheter, industrien og fylkeskommunen.
– Læringsfabrikken bidrar også til å gjøre industrifagene mer attraktive. Det er viktig fordi vi trenger industriarbeidere i fremtiden også. Selv om digitalisering og robotisering i seg selv gir mindre behov for folk, så oppveies dette av at de bedriftene som vinner fram får langt større omsetning enn tidligere.
– I Raufoss jobber det 3000 personer i bedriftene i industriparken. Da jeg jobbet der for 20 år siden, var det også 3000 ansatte i industriparken. Hvis vi skal opprettholde velferdssamfunnet så må vi ha eksportindustri for å ta over etter oljeeksporten og da trenger vi også kvalifisert arbeidskraft.
Raufoss vgs har ikke bare industrirettede fag. Ambulansefag og elektrofagene er de linjen som har størst søknad, og de har også helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og påbygning til generell studiekompetanse. Dessuten har de TAF, som er et unikt skoletilbud over fire år og som gir dobbel kvalifikasjon i form av både fagbrev og studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk. Mange av TAF elevene fortsetter på NTNU og målet er å utdanne ingeniører og ledere til industrien.
En god skole er avhengig av dyktige medarbeidere, men Sommerstad legger vel så stor vekt på personlige egenskaper, verdier og holdninger, som faglige kvalifikasjoner.
– Det er utrolig viktig at du har de rette folkene på rett plass for å få ut maksimal energi og retning. Jeg rekrutterer ledere og lærere som ønsker å samarbeide, være gode rollemodeller og vil utgjøre en forskjell for elevene. Nyansettelser er det viktigste virkemiddelet jeg har for å få de verdiene og den kulturen som vi ønsker oss på skolen.
– For meg er det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor ønsker/ønsket du å bli lærer? For noen er det tilfeldig at de havner i yrket, mens andre har et brennende ønske om å skape en bedre skolehverdag for elevene. Det skjer noe med forståelsen i felleskapet når vi snakker sammen om dette.
Frafall i videregående er et problem. Ifølge SSB er gjennomøringsgraden på yrkesfaglig 68,3 prosent etter fem/seks år. Ved Raufoss vgs fullfører 85 prosent av elevene på normert tid.
– Målet vårt er at 90 prosent av elevene skal gjennomføre på normert tid.
– For fire år siden startet vi med IKO, som står for identifisering, kartlegging og oppfølging, og som er en modell for systematisk frafallsforebygging. Målet er at alle elever skal bli faglig og sosialt rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet. Da må vi reagere raskt når varsellampene blinker og sørge for å få elevene på rett kjøl igjen hvis vi ser at de sliter faglig eller begynner å få et høyt fravær. IKO-metodikken involverer både elevtjenesten, lærere og ledelsen og vi samarbeider om å finne gode løsninger for at også disse elevene skal lykkes.
Han anslår at rundt 10 – 15 prosent av elevene befinner seg i den gruppen som står i faresonen for frafall, hvis de ikke fanges opp.
– Hvis vi skal nå målet om 90 prosent gjennomføring, så må vi ha et system som fanger opp disse.
Andelen som føler seg mobbet har også gått ned fra seks til to prosent?
– Ja, og det tror jeg har mange årsaker. Vårt mål er å skape ett fullt ut inkluderende felleskap ved skolen. Det handler om skoleledelse, IKO-metodikken, en velfungerende elevtjeneste og tidlige bekymringsmeldinger. Vi tar tak i det som skjer og er tydelige på at vi har nulltoleranse for trakassering og mobbing. Jeg tror at dette også fører til at noen færre elever slutter.
Sykefraværet blant de ansatte har vært over 10 prosent. Det er nå nede i 4,5 prosent. Hva har dere gjort for å få ned sykefraværet?
– Sykefraværet gikk ut over både kolleger, elever og avdelingsledere som ofte måtte finne vikarer. Derfor analyserte vi årsakene til sykefraværet og fant at noen ansatte hadde et mønster med stort sykefravær. Vi hadde individuelle møter med disse for å se hva vi kunne gjøre. Tillitsvalgte og verneombud deltok på møtene hvis den ansatte ønsket det. Etter hvert hadde vi også dialogmøter med behandlende lege og Nav, samtidig som vi også hadde et godt samarbeid med HR i fylket. Dette arbeidet startet vi med for seks år siden og det er den viktigste årsaken til lavere sykefravær.
– I tillegg har vi jobbet aktivt i AMU, satt tydelige mål på reduksjon av sykefravær der og funnet gode virkemidler gjennom strategidokumentet vårt for et godt arbeidsmiljø, slik at folk kan glede seg til å gå på jobb og kjenne på lagfølelsen.
Når Vegar Sommerstad har ledermøter, forventer han hundre prosent oppslutning. Hvis ikke absolutt alle er med, utsetter eller justerer han møtet.
– Min erfaring er at det å finne løsninger på forskjellige utfordringer ofte er en modningsprosess. Skoleledelse innebærer at vi ofte har krevende utfordringer uten en tydelig fasit. Men når vi drøfter det over noen uker, så ser vi plutselig hva som er naturlig å gjøre fordi løsningen har modnet seg fram. Derfor er det viktig at hele ledergruppen er med i hele prosessene.
Hvordan er du som leder når løsninger kan modne seg fram i en ledergruppe?
– Ja, hvordan er jeg som leder. Jeg er nok en leder som ønsker å finne balansepunktene i saker og er god til å lytte. Det er det viktigste hjelpemiddelet jeg har. Uansett om det er konflikter vi skal løse opp i eller om det er strategiske vurderinger om hvor vi skal hen, så er det å lytte min inngang til å klare å manøvrere i landskapet av komplekse problemstillinger.
– Ellers er nok min styrke som skoleleder en strukturert arbeidsform og at jeg ikke gir meg før oppgaver er løst.
Når man som leder skal motivere medarbeiderne til innsats, må man trekke fram det de gjør bra – både som lag og som individer – mener Vegar Sommerstad.
– Vi har blant annet et fast punkt på agendaen på ledermøtet hver uke; hva har vi lykkes med i forhold til strategidokumentet vårt i løpet av den siste uken. Det gjør oss litt mere stolte, beviste og motiverte, tror jeg.
– En strategiplan må være levende og dynamisk. Retningen og visjonen er den samme som da vi lagde den for fire år siden, men det er den stadige knaingen og de små endringene som er viktige for at folk skal synes at det er relevant og spennende å jobbe med strategien.
Tillit er et mye brukt ord i skolepolitikken for tiden, jamfør tillitsreformen og tillitsbasert ledelse. Hvilket forhold har du til tillitsbegrepet?
– Tillit betyr for meg at vi er gode på forventningsavklaringer, men at medarbeiderne mine har full tillit og myndighet til å gjøre det de skal gjøre i hverdagen.
– Vi må ha mål, analyser og harde fakta på den ene siden, men samtidig skape en forankring og forståelse i organisasjonen om hvordan vi skal nå målene – og gi medarbeiderne inspirasjon og lyst til å være med på prosessen for å nå dem.
– Dette gjelder også i forholdet mellom skoleeier og den enkelte skole. Skoler er forskjellige, og det er viktig at skoleledere får tillit til å løse oppdraget på den måten som er best for den enkelte skole. Det er vel det jeg legger i tillitsreformen; at det må være målstyring med gode drøftinger mellom skoleeier og skoleledere, og at det gis tillit til at virksomheten styres lokalt.
Hva ser du som de største utfordringen fremover?
– Det er flere. Det ene gjelder selve hensikten med den offentlige skolen. Jeg mener målet ikke er å skape gode elever, men gode trygge mennesker som skal takle livet og samfunnet bedre etter endt skolegang. Jeg er usikker på om vi klarer å endre elevperspektivet fullt ut i norsk offentlig skole.
– I dag faller for mange fra og opplever ikke utvikling og vekst som menneske gjennom en for skolsk innramming av skolehverdagen etter min mening. Avtaleverket er for stivt og ikke tilpasset ulikhetene i oss mennesker. Spesielt mot praktikerne og yrkesfag.
– Ledernes vilkår i skolen er også en utfordring. Det å få politisk aksept for skoleledelsens betydning i skolene, av å få til systemisk utviklingsarbeid, kjenner jeg er krevende å få frem i dag. Økte ressurser i dette perspektivet må fortsatt løftes opp politisk hvis vi skal lykkes med samfunnsoppdraget vårt.
Han synes også at begrensninger i skolenes handlingsrom kan være en utfordring.
– Det er med bekymring jeg ser på det offentliges muligheter til å hjelpe ungdom og mennesker i en vanskelig tid. Hjelpen blir nå for ofte stoppet opp grunnet hensyn til taushetsplikt og personvern. For eksempel hva gjelder å sikre gode overganger mellom skoler og politiets mulighet til forebyggende arbeid med henhold til rus og vold, sier han.
Skap forståelse på hva vi skal oppnå:
Snakk om samfunnsmandatet til skolen til alle ansatte, og det å sikre en god inngang inn i arbeidslivet for alle elevene.
Skap deres visjon og de verdiene/standardene som skal prege dere.
Ta folk i å være gode hvis de gjør noe bra, spesielt opp mot verdiene og standardene dere har laget.
Bruk god tid blant de tillitsvalgte, slik at gode drøftinger skjer.
Skap en god organisasjon og gode team:
Lag en forutsigbar struktur i organiseringen som hjelper dere i nå ønsket retning.
Bruk tid på å skape gode team, gjennom å skape psykologisk trygghet der ærlighet kommer frem på en trygg måte.
Lag faste agendaer som er gjennomgripende i all møteaktivitet ved skolen.
Ha tydelige forventninger og korriger raskt på avvik.
Skap arbeidsglede og stolthet:
Skap ett miljø der dere vil hverandre vel.
Feire seire og skap en kultur der det føles trygt å få ros.
Vegar Sommerstad trekker fram følgende punkter når vi ber ham fortelle om fem ting de har lykkes med:
Litt om Raufoss vgs
Skolen har ca 500 elever og litt under 100 ansatte. Overvekt av yrkesfag med TAF, AMBSK og PÅB innenfor studieforberedende løp. Det som er unikt ved skolen er at alle elever gjennomfører programfagene på yrkesfagløp på vg1 og vg2 på sine studieforberedende løp.
Skolen er organisert med 5 avdelingsledere som har personalansvar, fag og elevansvar innenfor sine fagområder. Avdelingslederne har med seg fagkoordinatorer innenfor fagteam som er drivere av utviklingen innenfor sine fagteam sammen med avdelingsleder.
Utdanningstilbudet ved skolen er: Teknologi- og industrifag, Elektro og datateknologi, TAF teknologi- og industrifag (4-årig løp som gir fagbrev og studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk), Ambulansefag med studiekompetanse, Helse- og oppvekstfag, Restaurant- og matfag, og Påbygging til generell studiekompetanse.
1. Oversetter: Som rektor har jeg brukt mye tid på å oversette det akademiske språket til et praktisk forståelig språk som alle ansatte kan forstå og få et eierforhold til.
2. Struktur: Skoleansatte er etter min erfaring veldig flinke til å være fleksible og få driften til å gå. Det å lage en struktur og plan for utviklingsarbeidet og at alle vil følge strukturen i hverdagen er mye mer krevende.
3. Tidsaspektet: Vilje til samarbeid, endringer på ferdighetsnivå og ny helhetlig kompetanse hos alle ansatte ved skolen, tar år å utvikle.
Ser skolen og barnehagen de barna som trenger det mest? Tidligere barne- og familieminister og byråd for skole i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, har nylig skrevet boken "Det vi så, var et svik mot barna". Her tar hun et oppgjør med et offentlig byråkrati og institusjoner som ikke klarer å ta vare på de barna som trenger det mest.
I det dere mottar dette nyhetsbrevet er vi i gang med hovedoppgjøret i KS, Oslo kommune og i Staten. Hovedoppgjøret inneholder både avtaletekst i HTA og kroner. I årets oppgjør er økt kjøpekraft en viktig parameter, og allerede ser vi at frontfaget har landet sitt oppgjør med et nivå som gir akkurat dette. I de kommende ukene skal vi i stat og kommune forhandle med det samme fokus, økt kjøpekraft. I tillegg har vi som del av YS K som er vår forhandlingsparaply fremmet ulike krav til tekstuelle endringer i avtaleverket.
Bli med på gratis virtuell workshop med nederlandske Fons van den Berg den 29. april.